Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har tidoblet skoggjødslingen

Skoggjødsling: Glommen Skog vil i år, som i fjor, gjødsle rundt 40 000 dekar skog. Tiltaket har en god klimaeffekt, og er i tillegg gunstig for skogeierens lønnsomhet, fastslår Glommen Skog – her ved organisasjonssjef Ivar Stuve (t.h.). Til venstre skogeier Øystein Mork i Spydeberg.

Glommen Skog tidoblet sin skoggjødsling fra 2015 til 2016. Tiltaket er både svært lønnsomt for skogeier, og et viktig klimatiltak, fremhever andelslaget.

Glommen Skog gjødslet i fjor 38 000 dekar skog. Det utgjør nærmere halvparten av det totale skoggjødslingsarealet i Norge på 80 000 dekar.

Andelslaget opplever stor interesse for tiltaket hos skogeierne, og gjødslet i fjor ti ganger så mye skog som i 2015.

– Skoggjødsling er populært. Skogeierne har fått øynene opp for at skoggjødsling øker lønnsomheten, og samtidig kan bedre klimaet. I tillegg har man fra 2016 fått en tilskuddsordning som gjør at tiltaket blir enda mer gunstig økonomisk. Faktisk er skoggjødsling et av de mest lønnsomme tiltak en skogeier kan sette i verk i dag, forteller organisasjonssjef Ivar Stuve i Glommen Skog til Bondebladet.

Landbruks- og matdepartementet tildeler tilskudd tilsvarende 40 prosent av skogeierens kostnader ved skoggjødsling over en tiårsperiode.

Les også: – Norge er en bio-sinke

Vinn-vinn

Sist uke arrangerte Glommen Skog, som eies av 3 650 skogeiere, en skogdag i Spydeberg i Østfold. Der ble det gjødslet 580 dekar skog tilhørende Øystein Mørk på gården Mørk Nordre.

Han er en av de mange skogeierne som har fått øynene opp for skoggjødsling. Den utføres av selskapet Pegasus Helicopter i samarbeid med Glommen Skog, og skjer over hele Østlandet.

Skoggjødslingen på Østlandet startet opp i slutten av mai, og skjer daglig fram til 1. juli.

– Dette er første gang jeg får skogen gjødslet. Min motivasjon er å få mer ut av skogen min. I tillegg har det en klimaeffekt, ved at man binder mer CO₂. Da er det en vinn-vinn-situasjon, sier Øystein Mørk.

Organisasjonssjef Ivar Stuve i Glommen Skog

Annonse

Les også: Spår mange nye jobber i svensk treindustri

Furu i hogstklasse 4

Mørk gjødsler kun furu og hogstklasse 4 med sluttavvirkning etter 10–15 år, forteller skogeieren. Han venter god tilvekst og derigjennom god lønnsomhet som følge av skoggjødslingen.

– De fleste skogeiere ønsker jo økt tilvekst. Jeg forventer å få 15 prosent tilvekst i løpet av ti år.

Ifølge Glommen Skog kan økt tilvekst gjennom skoggjødsling gi 15–40 prosent årlig realavkastning for skogeieren.

– Denne gjødslingen av 600 dekar gir to kubikk ekstra tilvekst i løpet av ti år, og 1 200 kubikk ekstra ved avvirkning. Tilbakemeldingene fra skogeierne har vært udelt positive. Vi legger da heller ikke igjen spor etter oss i terrenget eller på landingsplass, sier skogkultursjef Christian Svenkerud i Glommen Skog.

– Binder opp utslipp fra 4 000 biler

Glommen Skog hevder også at gjødsling av 40 000 dekar skog alene vil øke C02-bindingen med over 12 000 tonn per år. Det tilsvarer CO₂-utslippene fra 4 000 biler som kjører 16 000 kilometer i året.

– Vi vet at skog er motoren i CO₂-bindingen, og i tillegg binder gjødslet skog enda mer. Hos Øystein Mørk gjødsler vi nærmere 600 dekar med skog, og det gjør at han hvert år kan binde karbon fra 70 biler som kjører en normal årlig gjennomsnittsdistanse. Skoggjødsling er lønnsomt for alle, sier Stuve.

Han understreker samtidig at skoggjødsling er et supplement til annen skogpleie.

Les også: Bygger med egen skog

Neste artikkel

Få matfunn over grenseverdien