Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Denne slakterivideoen ryster Belgia

– Slik er det ikke i Norge, lover dyrlege Elisiv Tolo.

Skåldet: På denne videoen blir gris slått, sparket og dratt etter ørene. En gris blir skåldet levende. Bondebladet advarer mot sterke scener. (Foto: Fra video av Animal Rights)

Videobilder fra et stort, belgisk slakteri har fått konsekvenser.

En aktivist fra Animal Rights jobbet undercover en måned på slakteriet i Tielt, som slakter 7000 griser per dag. Etterpå la han ut en video fra slakteriet.

Allerede et par timer etter at videoen ble sluppet, stoppet den store belgiske kjeden Delhaize å ta imot leveranser fra slakteriet, og etter kort tid stengte minister Ben Weyts anlegget.

Begge de belgiske bondeorganisasjonene har uttrykt sin avsky mot forholdene på slakteriet.

– Hver eneste grisebonde skjems og stiller seg uforstående når man ser slike grusomheter mot griser, skriver ABS i en pressemelding.

Slakteriet var eksportrettet, og reklamerte med at det var «Bedre for alle».

Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura, har sett videoen.

– Det er forferdelige bilder. Du får vondt når du ser dem. Det var fælt å se på, sier han til Bondebladet.

– Vi har mange rutiner for å unngå dette, sier han.

Vurderer 120 kontrollpunkter

En av dem som kanskje har aller best oversikt over hvordan tilstanden er på norske slakterier, er Elisiv Tolo. Hun er veterinær i Animalia med spesialfelt dyrevelferd i forbindelse med slakting.

Hun har de siste 18 årene jobbet med det som kalles «etisk regnskap».

– Det er et forbedringsverktøy næringa ba Animalia om å utvikle i 1999. Vi vurderer alt vi mener betyr noe for dyrevelferden. Vi er på alle Norturaanleggene én gang i året, og noen av de private. Jeg er på et slakteri i 2-4 dager. Vi tar bilder og video. Etterpå holder vi en presentasjon for dyrevelferdsansvarlig, kvalitetssjefen og ledelsen, der vi peker på alt vi mener de kan gjøre bedre, sier hun.

Totalt ser hun på rundt 120 kontrollpunkter, som handler om blant annet sjåførenes og fjøsoperatørenes oppførsel, dyrenes adferd, oppstallingstid, fôringsrutiner, inndriving til bedøving, utstyret som brukes og dyrenes reaksjoner i forbindelse med bedøving.

– Dette er jævlig

– I prinsippet er det det samme regelverket i EU og Norge. Men erfaringsmessig vet vi at det ikke bare er regelverket som spiller en rolle, men overholdelsen av regelverket, sier Tolo.

På den belgiske videoen kan man blant annet se ansatte som sparker og slår gris, og drar dem etter ørene. Man kan også se en gris bli skåldet, mens den kjemper for livet i vannet.

Tolo åpner linken og ser videoen mens hun har Bondebladet på telefonen. Den erfarne slakterikontrolløren reagerer med sjokk og sinne.

– Herregud, den har jo et åpent beinbrudd, utbryter hun da en gris med foten i feil vinkel prøver å gå bortover.

– Nei, nei, nei, de er slemme, jamrer hun mens hun ser hvordan ansatte behandler grisene.

– Dette er jævlig, stønner hun, mens hun kommenterer etter hvert som hun ser lovbrudd.

Etter at videoen på drøyt fire minutter er over, er hun opprørt.

– Det henger absurd mange dyr i en uoversiktelig klynge etter bedøving og før avbløding. Alt er helt på trynet. Huffa meg. Jeg blir sint, raser hun.

– De skulle vært sagt opp og politianmeldt! Dette skjer ikke på de slakteriene vi er på. No way! garanterer hun.

At videoen er satt sammen av klipp som er filmet over en måned, avviser hun totalt er en unnskyldning.

Gjennom marg og bein

Hun reagerer sterkt på at rutinene har sviktet i så stor grad at en gris ble skåldet levende.

– Jeg har ikke truffet noen på mange år som har hørt en gris bli levende skåldet, sier hun.

Hun tror dem. En slik opplevelse er noe man både hører på lang avstand og husker etterpå, forteller hun. Skrikingen er intens. Selv har hun opplevd det én gang, da hun var student i Tyskland. Det sitter som spikret i henne.

Annonse

– Det gikk gjennom marg og bein, sier Tolo.

Hun reagerer også sterkt på slem og ulovlig oppførsel på videoen, som slag, spark og draing i ører, og på at skadede dyr ikke raskt ble avlivet.

– Det er ikke lov å slå eller sparke dyr, eller dra dem etter øret. Er det dyr på 800 kilo som ikke vil gå framover, er det fortsatt ikke lov. Det er lov å gi dem noen rapp med drivmidler av lette materialer, som for eksempel oransje brøytestikker. Dyr med tydelige skader skal avlives på gården! Dersom både bonden og dyrebilsjåføren svikter, og det kommer inn dyr med gamle eller åpne brudd, skal dyret avlives på bilen, slår hun fast.

Har forbedret seg

Men blir det overholdt? Eller skjer noe av det samme i Norge, som nå er avslørt på det belgiske slakteriet?

– Mattilsynet er til stede hele tiden. Og når vi er der, er vi der fra 5-6 om morgenen til langt ut på ettermiddagen. De blir vant til oss. Hadde dette vært vanlig, er jeg trygg på at vi hadde fått det med oss. Det hender det skjer uønskede ting i Norge, også, som at det kommer inn dyr som ikke skulle vært transportert. Men slik som dette? Nei! Jeg har jobbet i Animalia i 18 år. Det har aldri vært i nærheten av slikt som framkommer i denne videoen. Samtidig har næringen forbedret seg på det som har vært av ankepunkter, sier Tolo.

Hun merker seg også lydnivået på det belgiske slakteriet. I Norge er det relativt stille, forteller hun, om ikke noen griser begynner å «krangle».

SE VIDEO: Slik slaktes kylling i Norge

CO2-feller og boltepistol

Tolo presiserer at slakting aldri er et vakkert syn.

Men hvordan foregår slaktingen i Norge?

– I Norge bruker vi moderne CO2-feller, der dyra blir bedøvet. Det er den samme gassen som vi puster ut. I høye konsentrasjoner er den ubehagelig; den gir en stikkende følelse og dyrene begynner å puste heftig før de mister bevisstheten. Effekten skyldes ikke kvelning, men raskt pH-fall i hjernen, forteller hun.

– Når du ser på en inndriving i ei CO2-felle i Norge, rusler dyra selv inn. To til fire går inn sammen. Det er ingen tvang, og det er stille. Det kan komme noen lyder fra enkelte dyr når veggen skyver dem inn i fella. Når de puster inn CO2 vil de gradvis miste bevisstheten, etter 10-20 sekunder. Når de har vært i gassen i to og et halvt minutt, er de fleste døde, forteller hun.

Andre er bevisstløse.

– Jeg har sett på mange tusen griser, og det er veldig få som våkner opp etter å ha vært i gassfella. De som gjør det, blir skutt med en boltepistol, sier Tolo.

– Sannsynligheten for at bedøvelsen virker, henger sammen med metoden man bruker, og tempoet. På det belgiske slakteriet slakter de fire ganger så mange gris i døgnet som på store, norske slakterier, kommenterer hun.

Kutter blodårer

– Er det tegn til liv, blir dyret skutt med boltepistol, for å være helt sikker. Det skjer med noen griser hver dag, fordi enkelte dyr tåler lenger opphold i gassen enn andre. Om operatøren ikke er helt sikker på at dyret er godt nok bedøvet, skal han skyte, sier Tolo.

– Deretter blir de hengt opp på et bånd, etter en bakfot. Det blir stukket en kniv inn foran brystbeinet, inn mot hjertet, slik at en eller flere av de store blodårene blir kuttet. Da faller blodtrykket. De blir hengende i to til fem minutter. Ved korrekt stikking har de etter 30 sekunder mistet så mye blod at de ikke kan gjenvinne bevisstheten, sier Tolo.

– Operatøren som stikker, skal følge med på alle dyrene. Den dyrevelferdsansvarlige skal gjøre systematiske kontrollerer at det ikke er tegn til liv før skålding, sier hun.

På de store, norske slakteriene bruker man dusjer med varmt vann, men på mindre anlegg finnes det fortsatt skåldekar.

Tolo tror ikke en gris har blitt skåldet levede i Norge på lang tid.

– De fleste dyrene er døde før oppheng. De henger helt rolig og slappe. Dyr som er i ferd med å våkne, vil ofte trekke til seg foten og begynne å puste og røre på seg, slik at de relativt enkelt blir oppdaget og skutt før avbløding.

– Om det skulle skje at alle sikkerhetssystemer svikter, og en våken gris går til skålding, er det grunn til å tro at Mattilsynet ville merket det. De er til stede så lenge slakting pågår. De ville hørt det, sier hun.

Foreslår kameraer

Michel Vandenbosch fra den belgiske dyrevernsorganisasjonen GAIA vil ha kameraer i slakteriene, som det er i Frankrike.

Det er Elisiv Tolo positiv til.

– Det er ikke hensiktsmessig overalt, men på kritiske områder kan det være aktuelt å ha videoovervåkning, hvis det blir godkjent av Datatilsynet. Da kan man gå inn og se på hva som skjedde, om det blir en diskusjon. Men man må ikke overdrive, så det blir mange filmer som ingen ser på, sier Tolo.

Les også: Rekordhøge slaktetal i 2016

Neste artikkel

Gode erfaringer med frittgående