Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dale: – Eksporten til u-land er uakseptabel

Landbruksministeren ber Omsetningsrådet rydde opp.

Diskuterte u-landseksporten: Omsetningsrådet, her ved leder Bjørg Tørresdal, ble tirsdag kalt inn på teppet av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) i kjølvannet av u-landseksporten av norsk sauekjøtt. (Foto: Anders Sandbu)

Tirsdag ettermiddag kalte landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) Omsetningsrådet inn på teppet. Bakgrunnen for møtet, som fant sted i Landbruksdepartementet, var den eksporten av sauekjøtt til u-land som har funnet sted den siste tiden. Statsråden var helt ukjent med denne eksporten, før Nationen først omtalte saken.

Dale: – Dette skal ikke skje

I alt er 100-120 tonn sauekjøtt eksportert, og mesteparten av kjøttet skal ha gått til Afghanistan. Denne eksporten har vært mulig, på grunn av den sterke prisnedgangen på sau- og lammekjøtt i Norge. Prisen er nå så lav at norsk eksport av sau- og lammekjøtt er den største på ti år. Dale er klar på hva han mener om u-landseksporten:

– Denne eksporten er uakseptabel, og skal ikke skje igjen. Det er åpenbart at eksport til u-land, av prissubsidierte kjøttvarer, ikke skal skje, sier statsråd Jon Georg Dale til Bondebladet etter møtet.

Han mener eksporten er i strid med reglene til Omsetningsrådet, og viser til en hjemmel om at denne type tiltak skal gjelde omsetning innenlands.

Under møtet ba han rådet vurdere innskjerping av egne rutiner, for å unngå at denne type eksport gjentar seg. Omsetningsrådet er et norsk statlig forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet som skal sørge for en effektiv regulering av markedet for ulike jordbruksprodukter til lavest mulig kostnad.

Videre ber statsråden Omsetningsrådet vurdere om bransjeaktørene må betale tilbake penger i kjølvannet av u-landseksporten.

Les også: Beklager om afghanske bønder er blitt rammet

Doblet frysefradraget

Bakteppet for saken, er den vedvarende og sterke ubalansen i sau- og lammemarkedet. Store mengder sauekjøtt har hopet seg opp på reguleringslager, og nå viser det seg at Omsetningsrådet har godkjent bruk av et ekstra frysefradrag på opptil 30 prosent – dekket med bondebetalt omsetningsavgift.

Ifølge Nationen , har dette grepet gitt 19,50 kroner per kilo i priskutt, og har kostet sauebøndene over 40 millioner kroner.

Godkjenningen bekreftes av Omsetningsrådets leder Bjørg Tørresdal:

– Vi gjorde en vurdering av sau- og lam-lageret, og bestemte oss for å øke prosentsatsen på frysefradraget. Den kan være opptil 15 prosent. Nortura ba om 25 prosent prisnedsettelse på fryselager. Vi ga 30 prosent, etter forslag fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Det er et ganske stort frysefradrag, sier Tørresdal til Bondebladet etter tirsdagens møte.

Annonse

Les også: Forventer svinepris på under 10 kr i Danmark

Var ment for det innenlandske markedet

Dette vedtaket ble gjort tilbake i februar. Tørresdal sier at det kjøttet som er blitt eksportert, skulle gått til det innenlandske markedet.

– Det har aldri vært vår intensjon at dette kjøttet skulle gå til eksport. Det har oppstått en situasjon, og da må Nortura sende oss en rapport om det. Nortura er vår forlengede arm, og vi skal nå få en forklaring fra Nortura på hva som har skjedd. Vi må se på handlingsrommet i omsetningsloven og våre egne retningslinjer, hvor vårt ansvar er omtalt, sier Tørresdal.

Dale står på sitt

Landbruket, og flere i opposisjonen på Storitnget, har reagert på at Dale fortsatt nekter å bremse fjøsstøtten som et ledd i å dempe overproduksjonen av sauekjøtt. Statsråden selv, mener at dette er et blindspor.

– Man kan ikke skylde på nyetableringer. På jordbruksavtaletidspunktet i 2015 mente verken markedsregulator (Nortura) eller jordbruket at man burde bremse investeringsvirkemidlene til sau. Enkeltrøster har imidlertid tatt til orde for det i 2016 og 2017. Men det er bare gitt støtte til syv nyetableringer i denne perioden.

– Men mange sauebønder har utvidet som følge av denne støtten?

– Ja, men denne støtten er der for å sikre jordbrukets langsiktige evne til å nå de landbrukspolitiske målene – herunder målet om økt matproduksjon. Det har vært et politisk og faglig mål at vi skal utnytte produksjonsmulighetene. Mener man at produksjonen skal ned, er det langt mer effektivt å gjøre endringer i de øvrige virkemidlene. Dessuten har verdikjeden selv et potensiale, for det er et rom for produktutvikling. Og dagligvarehandelen har et forbedringspotensiale i å få dette kjøttet inn i butikkhyllene, sier landbruks- og matministeren.

Les også: Sau og Geit inviterer til lammedugnad

Les også: Kjøttproduksjonen øker

Neste artikkel

Når målet om 80 prosent norske poteter