Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Betaler skatt på landbruksområde omgjort til «sjøtomt»

Idar Olsen forstår lite av skattleggingen.

Uforstående til skattleggingen: – Jeg kan ikke skjønne at kommunen kan kalle en del av en eng eller landbrukseiendom for sjøtomt, når det blant annet såes og grøftes der, sier sauebonde Idar Olsen i Torsken kommune i Troms. (Foto: Privat)

Olsen er pensjonert sauebonde, bosatt på Flakstadvåg i Torsken kommune. Troms-kommunen innførte for tre-fire år siden eiendomsskatt på all eiendom.

Innbyggerne betaler i snitt 2 640 kroner i eiendomsskatt i 2017 – med høyeste promille 7, viser tall fra SSB.

Eng ble «sjøtomt» – og beskattes

Bonden opplever at det såkalte landbruksunntaket fra eiendomsbeskatningen i hovedsak følges opp av kommunen, men han stiller et stort spørsmålstegn ved at innbyggere er blitt belastet med eiendomsskatt på utmark.

For egen del, betaler han også eiendomsskatt på et jordbruksområde kommunen – uten å innhente tillatelse fra Olsen – har omgjort til såkalt «sjøtomt».

– På denne landbrukseiendommen har kommunen faktisk, der eiendommen går ned til sjøen, lagt til en ekstra verdi og kalt det for «sjøtomt». Etter min oppfatning er det sjøgrunn. Jeg har et 75 meter bredt stykke som går ned mot sjøen, og dette området er beregnet å ha en skatteverdi på 165 000 kroner. Jeg kan ikke skjønne at kommunen kan kalle en del av en eng eller landbrukseiendom for sjøtomt, når det blant annet såes og grøftes der. Området brukes kun til eng. Det er grasproduksjon, sier Idar Olsen til Bondebladet.

– Ikke-bebyggelig område

Han stiller seg tvilende til om denne omgjøringen er innenfor lovverket, og sier han vil vurdere å gå videre med saken.

– Jeg skal prøve å få landbruksnemnda i området til å se på saken. Kommunen kan ikke omgjøre et landbruksområde til sjøtomt. Det såes, høstes og holdes ved like her. Kommunen må da i hvert fall innhente tillatelse. Jeg tror kommunen har funnet opp et regelverk selv, som ikke stemmer overens med de faktiske forhold, sier Olsen.

1000 kroner av hans totale skattebeløp er knyttet til «sjøtomta».

Torsken kommune inndriver også eiendomsskatt på utmark, ifølge den pensjonerte bonden.

– Vi har en fraflyttet bygd her ute, med et stort utmarksområde fordelt på flere teiger. Der har kommunen fraveket landbruksunntaket for eiendomsbeskatning. Det er for galt at man skal skattebelaste dem som har utmarkseiendom. Dette er ikke-bebyggelig område. Men det er særlig omgjøringen til sjøtomt jeg reagerer på, sier Olsen.

Bondelaget: – Den var ny

Advokat Rune Rylandsholm i Norges Bondelag kjenner ikke til lignende tilfeller.

«Jeg tror kommunen har funnet opp et regelverk selv»

Pensjonert sauebonde Idar Olsen
Annonse

– Dette var ny informasjon. Den eneste grunnen jeg kan tenke meg til at det skjer en slik omgjøring, er at man har et nedlagt bruk som nå brukes som fritidsbolig. Men at det har skjedd en slik omgjøring som det Olsen peker på, uten bondens samtykke, høres helt utrolig ut, sier Rylandsholm.

Eiendomsskatt på utmark har han aldri hørt om før.

– Det følger av eiendomsskatteloven paragraf 5 h at dette ikke er tillatt. Her fremgår det at det ikke skal beregnes eiendomsskatt på eiendom som er drevet som gårdsbruk, sier advokaten. Men han opplever også at lovverket er utydelig:

– De fleste bønder jeg snakker med, sier at de har et gårdsbruk som skal være fritatt. Jeg sier at det er driftsbygningene man da har ment, men dette fremgår bare av forarbeidene – ikke av selve loven. Det er gjort et dårlig lovarbeid, for det gir jo forventninger om at det ikke skal være eiendomsskatt på gårdsbruk. Man skulle gjort dette på en enklere måte, slik at bøndene slapp å lure på om våningshuset skal være med i grunnlaget eller ei. Utmark er absolutt en del av driftsgrunnlaget, og skal være fritatt.

Mange frustrerte bønder

Han tviler imidlertid på at praksisen i Torsken kommune er utbredt i Norge. Generelt blir landbruksfritaket praktisert «greit» rundt om i kommunene, opplever advokaten.

– Men vi ser eksempler der blant andre mikromeierier og osteprodusenter fjernes fra landbruksfritaket og får eiendomsskatt på driftsbygninger som utad framstår som driftsbygninger i næring. Henvendelsene til oss kommer stort sett i etterkant av at kommunen har innført skatten. Jeg har snakket med bønder fra over halvparten av alle norske kommuner, og veldig mange er frustrert og irritert. Vi opplever at lokalpolitikere enten misforstår regelverket, eller ikke er nok på hugget når beskatningen skal vedtas.

Forsvarer beskatningen

Rådmann Lena Hansson i Torsken kommune bekrefter både beskatningen av utmark og at det aktuelle området er omgjort til skattbar sjøtomt. Hun mener kommunen opererer godt innenfor lovverket.

– Alle eiendommer som grenser mot sjøen har noe verdimessig tillegg ved seg, da de er lettere omsettelig. Og all eiendom som grenser ned til sjøen skal man i utgangspunktet betale eiendomsskatt for. Men der det er drift, er man fritatt 100 prosent. For Olsen, betyr det at han i utgangspunktet er fritatt for beskatning der han dyrker og der det går sauer. Vi har ikke fått dokumentasjon på at det såes og høstes i det aktuelle området ved sjøen, sier Hansson.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

EUs klimaregime kan gi trøbbel i skogen