Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avtale for balanse og mangfold

At så mye som 770 millioner av rammen i årets jordbruksoppgjør kommer som økte overføringer over statsbudsjettet, er i høyeste grad uventet med Frp i regjering. For liberalist og landbruksminister Jon Georg Dale er kanskje hardere styring av marked­ene den største innrømmelsen i forhandlingene.

Bøndene er avhengig av å hente mesteparten av inntekta si fra markedet, og det hadde neppe blitt noen avtale hvis regjeringa ikke gikk med på å ta raske grep for å balansere produksjonen av både sau og svin.

Det skal åpnes opp for at produksjonene kan samordne seg for å regulere tilførselen av kjøtt til markedet, kjent som saue- og svinedugnad. For sau skal tilskudd til nye sauefjøs stanses, og lammeslakt- tilskuddet kuttes. Det siste gjør vondt for mange. For svin kommer egne tiltak for å få bukt med engangspurker. Denne produksjonsmåten brer om seg, og har åpenbare konsekvenser for strukturen i landbruket. Vi har omtrent 1100 smågrisprodusenter, og om all smågris ble produsert av engangspurker ville omtrent 100 besetninger kunne levere all grisen vi trenger. Det viser hvor viktig markedsregulering er for å sikre drift i hele landet og forutsigbarhet i produksjonen.

Annonse

Flere ting i jordbruksavtalen bidrar til å korrigere noe av volumkursen regjeringen satte da de inntok regjeringskontorene i 2014. Det brukes mye budsjettmidler nettopp på å styrke de mindre brukene. Både særtilskudd for mindre melkebruk, setertilskudd og skjøtsel av bratt areal vil bidra til at jord- og beiteressurser brakklegges i mindre grad enn før.

Selv om landbruket har fått gjennomslag for noen viktige prinsipper i politikken, gir ikke avtalen noen inntektsfest. Både produksjonene som er i ubalanse, og bøndene som har investert mye de siste årene, vil i realiteten oppleve et minusoppgjør. Likvel: En næring som ikke kan hente kostnadsveksten sin i markedet, er ikke noen fremtidsnæring. Grepene på markedsregulering, gir håp for fremtiden.

Neste artikkel

Mjølk nådde målpris