Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke endre loven

Både Bondelaget og Nettverk for GMO-fri mat sier nei til forslaget om å endre loven.

Kritisk: Både Bondelaget og Nettverk for GMO-fri mat er svært kritiske til en oppmykning av genteknologiloven. – En liten endring kan få store konsekvenser i arvematerialet, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. (Foto: Stian Eide)

18 av 20 medlemmer i Bioteknologirådet tar til orde for å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer. De foreslår å innføre en kategori GMO-er som kun skal ha meldeplikt.

Det vil ikke bondelagsleder Lars Petter Bartnes ha noe av.

– Man kan fort komme i en situasjon der små endringer gjøres i arvestoffet, men det kan gi store endringer i dyrenes og plantenes egenskaper, sier Bartnes.

Han mener forslaget bør avvises.

– Genredigering er foreløpig på forskningsstadiet, og vi må gjøre en sak til sak-vurdering ut fra kriteriene i loven. Vi er svært kritiske til en oppmyking av loven, og mener det kan gi utilsikta konsekvenser. En liten endring kan genteknologisk få store konsekvenser i arvematerialet, sier han.

– Bør loven være som den er?

– Ja. Det må bygges kunnskap om virkningen av genredigering før man eventuelt endrer loven, sier Lars Petter Bartnes.

Les også: Slik har du aldri hørt landbruket snakke om «GMO» før

Annonse

– Bryter med føre-var-prinsippet

Daglig leder Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat og fôr er bekymret for en uthuling av genteknologiloven.

– Dagens genteknologilov bygger på føre-var-prinsippet ved at den regulerer ny teknologi som vi ikke har erfaring med. Flertallet i Bioteknologirådet foreslår å innføre en egen kategori GMO-er ut fra en argumentasjon om at gen-endringen «kunne ha skjedd naturlig». Denne kategorien skal kun ha meldeplikt. Forslaget er problematisk fordi det bryter med føre-var-prinsippet, og fordi små endringer i DNA kan gi store forandringer i cellens og organismens funksjoner, skriver nettverket i en pressemelding.

De viser til at det er vitenskapelig uenighet rundt omfanget av utilsiktede endringer i DNAet når man bruker genredigering, og at nye, genredigerte organismer kan ha negative konsekvenser når de settes ut i økosystemer, selv om selve gen-endringen er liten.

– Dersom de nye teknologiene er så effektive og lett tilgjengelige som antatt, vil resultatet kunne bli at et stort antall nye GMO-er settes ut i naturen. Risikoen for uønskede effekter i økosystemene vil øke i takt med tempo og omfang. Denne nye situasjonen gjør det ekstra viktig å ha en god regulering og overvåking, mener nettverket.

– Dersom man fra norsk side skulle velge en oppmyking av loven, vil dette kunne være en irreversibel prosess. Om myndighetene om fem år skulle ønske å gjenopprette dagens lov, er det et åpent spørsmål om dette vil la seg gjøre på grunn av EØS-avtalen, advarer Aina Bartmann.

Les også: Kun 15 prosent vil ha GMO-mat i butikken

Les også: Få funn av ulovlig GMO i Norge

Skal merkes

Både Bartnes og Bartmann mener det er positivt at det blir en debatt om genteknologi.

De er glade for at flertallet i Bioteknologirådet vil beholde genteknologilovens krav til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk, og at de går inn for at GMOene skal være sporbare og merkes.

Neste artikkel

Bedre Tine-resultat – men fortsatt volumnedgang