Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke endre loven

Både Bondelaget og Nettverk for GMO-fri mat sier nei til forslaget om å endre loven.

Kritisk: Både Bondelaget og Nettverk for GMO-fri mat er svært kritiske til en oppmykning av genteknologiloven. – En liten endring kan få store konsekvenser i arvematerialet, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. (Foto: Stian Eide)

18 av 20 medlemmer i Bioteknologirådet tar til orde for å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer. De foreslår å innføre en kategori GMO-er som kun skal ha meldeplikt.

Det vil ikke bondelagsleder Lars Petter Bartnes ha noe av.

– Man kan fort komme i en situasjon der små endringer gjøres i arvestoffet, men det kan gi store endringer i dyrenes og plantenes egenskaper, sier Bartnes.

Han mener forslaget bør avvises.

– Genredigering er foreløpig på forskningsstadiet, og vi må gjøre en sak til sak-vurdering ut fra kriteriene i loven. Vi er svært kritiske til en oppmyking av loven, og mener det kan gi utilsikta konsekvenser. En liten endring kan genteknologisk få store konsekvenser i arvematerialet, sier han.

– Bør loven være som den er?

– Ja. Det må bygges kunnskap om virkningen av genredigering før man eventuelt endrer loven, sier Lars Petter Bartnes.

Les også: Slik har du aldri hørt landbruket snakke om «GMO» før

Annonse

– Bryter med føre-var-prinsippet

Daglig leder Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat og fôr er bekymret for en uthuling av genteknologiloven.

– Dagens genteknologilov bygger på føre-var-prinsippet ved at den regulerer ny teknologi som vi ikke har erfaring med. Flertallet i Bioteknologirådet foreslår å innføre en egen kategori GMO-er ut fra en argumentasjon om at gen-endringen «kunne ha skjedd naturlig». Denne kategorien skal kun ha meldeplikt. Forslaget er problematisk fordi det bryter med føre-var-prinsippet, og fordi små endringer i DNA kan gi store forandringer i cellens og organismens funksjoner, skriver nettverket i en pressemelding.

De viser til at det er vitenskapelig uenighet rundt omfanget av utilsiktede endringer i DNAet når man bruker genredigering, og at nye, genredigerte organismer kan ha negative konsekvenser når de settes ut i økosystemer, selv om selve gen-endringen er liten.

– Dersom de nye teknologiene er så effektive og lett tilgjengelige som antatt, vil resultatet kunne bli at et stort antall nye GMO-er settes ut i naturen. Risikoen for uønskede effekter i økosystemene vil øke i takt med tempo og omfang. Denne nye situasjonen gjør det ekstra viktig å ha en god regulering og overvåking, mener nettverket.

– Dersom man fra norsk side skulle velge en oppmyking av loven, vil dette kunne være en irreversibel prosess. Om myndighetene om fem år skulle ønske å gjenopprette dagens lov, er det et åpent spørsmål om dette vil la seg gjøre på grunn av EØS-avtalen, advarer Aina Bartmann.

Les også: Kun 15 prosent vil ha GMO-mat i butikken

Les også: Få funn av ulovlig GMO i Norge

Skal merkes

Både Bartnes og Bartmann mener det er positivt at det blir en debatt om genteknologi.

De er glade for at flertallet i Bioteknologirådet vil beholde genteknologilovens krav til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk, og at de går inn for at GMOene skal være sporbare og merkes.

Neste artikkel

Kritiske til kutt-tiltak