Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha høy pant på rundballeplast

Ole-Jacob Christensen (MDG) vil ha slutt på rundballeplast i naturen, og mener en panteordning er løsningen.

Melkebonde og MDG-politiker Ole-Jacob Christensen (innfelt) ønsker en panteordning med relativt høy pant. – Det er akkurat dét som skal til for rundballeplasten, sier han. Foto: Norsk Landbruk og privat

Det har vært flere saker om plastforurensning i nasjonale medier. Fra landbruket er det rundballeplasten som blir trukket fram, og Miljøpartiet de Grønne har flere ideer om hvordan det problemet skal løses. Partiet mener et tiltak som kunne blitt gjennomført raskt, er en panteordning med relativt høy pant.

– Det er akkurat dét som skal til for rundballeplasten. En del type plast i samfunnet kan vi se for oss blir byttet ut med andre materialer, som plastposer. Det kan jo skje med rundballer også en dag, men de er kommet for å bli en stund, sier Ole-Jacob Christensen.

Fortsette med plast

Han er melkebonde og MDG-politiker i Oppland, og er tydelig på at partiet ikke vil rundballeplasten som sådan til livs.

– Du må ha noe som er sterkt og tett, og det materialet heter faktisk plast. Det er ikke noe annet godt alternativ. Det finnes noe rundballeplast laget av organisk materiale, og det lages i dag av sukkerrør. Det skal kunne lages av tømmer også, om det kommer forskningsmidler. Uansett vil plasten måtte være like sterk og tett, så vi får samme avfallsproblem. Du løser oljeavhengig­heten, men sitter likevel igjen med avfall, sier han.

– Mye blir jo levert tilbake, men det er såpass store volumer at selv en liten prosent utgjør ganske mye søppel. Det er systemer for å få det levert inn i dag, og bønder blir oppfordret til det. De aller fleste er flinke, men det ser ut til at det trengs et insentiv for at resten skal ta seg sammen. Alternativet er at det blir gravd eller brent, og ingen av de alternativene er heldige, sier han videre.

Overkommelig utgift

MDG vil ha panten høy nok til at folk leverer inn, men vil gjøre det på en måte som ikke påfører bonden store enkeltutbetalinger.

– Hvordan skal det gå til?

Annonse

– Det blir ikke noen voldsom utgift. Dreier det seg om noen tusenlapper, er det ingen stor utgift i et gårdsregnskap, men nok til at du vil ha pengene tilbake. Det blir en utgift det første året, ved første innlevering går det i null.

Penger til silo

I tillegg til pant på plast, vil MDG ha penger så bønder kan investere i blant annet plansilo. Disse pengene vil de skal komme gjennom jordbruksavtalen.

– Ja. Nå er ikke plansiloer helt plastfrie, men i hvert fall plastgjerrige. Det bør også gjelde bygging eller restaurering av andre typer siloer. Høytørker kan også være en aktuell løsning.

Christensen er klar på at dette ikke er en løsning for alle.

– Det kan passe for en del, men ikke for alle. Når folk har innstilt seg på en teknologi, har de lagt opp hele driftsopplegget rundt den. Hadde man tenkt på plastproblemene den gangen rundballeteknologien begynte å bre om seg, ville man kanskje tenkt annerledes. Men gjort er gjort, og spist er spist.

Kontakt med faglaga

– I jordbruksoppgjøret sitter staten, Bondelaget og Småbrukarlaget. Har dere tatt kontakt med dem for å få dem til å ta det inn?

– Dette ble vedtatt på landsmøtet, og uttalelsen vil bli sendt til partene i jordbruksoppgjøret.

– Vil dere forsøke å få flertall for dette på Stortinget, for å få partene til å ta det inn i jordbruksoppgjøret?

– Ja, det er absolutt en mulighet det òg. Det kan likevel hende det er slik at vi får best resultat når vi tar kontakt med praktikerne, og at Bondelaget og Småbrukarlaget har gode innspill som gjør forslagene våre enda bedre.

Neste artikkel

– Gir et signal til sauebonden