Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha flere store kornanlegg

– Hvis det ikke lønner det seg å bygge ut store fellesanlegg, så lønner det seg i alle fall ikke med små gårdstørker, sier Lars Kjuus, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving.

Kornmottak: Bildet viser Strand Unikorns anlegg på Skarnes, men det er flere mottak som har fått boliger tett innpå kornmottakene. Foto: Stian Eide

Bondebladet skrev i forrige uke at mange vil bruke mer av investeringspengene i Innovasjon Norge til korntørker på gårdsnivå. Både lederen av Bondelagets kornutvalg og mange av fylkeslederne i kornfylkene var blant dem som ønsket det.

Bakgrunnen er blant annet at mange kornbønder har mistet verdifull tresketid i kø på møllene de siste årene. Når høsten er våt, slik som i år, kan det gå alvorlig ut over kvaliteten på avlingen.

Lars Kjuus er rådgiver i Norsk Landbruksråd­giving Øst, og stiller spørsmål om hvordan kornavlingene skal tas inn.

– Ser du samfunnsøkonomisk på det, fra aks til munn, er jeg ganske overbevist om at vi bør ha flere store anlegg enn mange små tørker. Prisen per tonn mottakskapasitet blir veldig mye lavere med store anlegg enn med små gårdsanlegg, sier Kjuus.

Ikke kategorisk

Bjørn Stabbetorp er markedssjef korn og plantekultur i Felleskjøpet Agri, og er langt på vei enig med Lars Kjuus.

– Det er et godt resonnement. Jeg er helt enig med Lars i at om det ikke er økonomi i store anlegg, er det ikke lett å få økonomi i gårdsanlegg. Men gårdsanlegg gir mulighet til å være uavhengig av noen andre for å få treske. Det er ikke god økonomi å kjøpe tresker heller. Det er noe du gjør for å få logistikken på gården til å gå rundt. Jeg tror gårdstørke og lager kan være interessant for store kornprodusenter i fremtida, eller for dem som ikke vil være avhengig av leveringsmulighet på primærmottak. Ikke nødvendigvis 5 millioner kroners anlegg på gård, men noe som gjør at du ikke er så avhengig av andre, sier Stabbetorp.

Kjuus er ikke kategorisk motstander av gårdstørker. Dersom de driver over en viss størrelse, mener han kornbønder absolutt bør vurdere å investere i tørke- og lagerkapasitet.

– Alle kornbønder bør egentlig ha noe som gjør dem litt selvhjulpne. Det trenger ikke være mer enn en kjørbar tørke. Slik det er i dag, er det ikke veldig stor lønnsomhet i å lagre korn. Spørsmålet er: Når det blir veldig store avlinger, hvem skal ha marginalkapasiteten til å ta de ekstra kiloene? Hvis du skal bygge et komplett korntørkeanlegg til 200 tonn, koster det rundt 2 millioner kroner. Prisen per tonn med store anlegg er veldig liten, sammenlignet med små anlegg, sier Kjuus.

NLR-rådgiveren understreker at alle tørkeanlegg bør vurderes individuelt. Både mulighetene til å levere på lokalt mottak, hva slags sort du dyrker, og hvorvidt du har egen eller leietresker spiller inn.

Mottak for alle

Lønnsomheten i å bygge korntørke, er jevnt større for bønder stort.

– Du kan stille spørsmålet, hvem skal ha tilgang på mottaksanleggene? Bør de store som driver 1 000 dekar ha tilgang til felles anlegg? Eller bør det være for dem som driver 150 dekar, og som aldri kan betale en stor tørke, spør Kjuus.

Stabbetorp svarer på spørsmålet ved å henvise til mottaksplikten. Er kornmottaket åpent og har kapasitet, må Felleskjøpet ta imot.

– Det er lett å svare på det. Vi har mottaksplikt. Har vi et kornmottak, og det er åpent skal alle norske bønder få levere korn, sier Stabbetorp.

Annonse

Økt kapasitet

Skal vi nå målet om økt matproduksjon på norske ressurser, må avlingene opp. I flere kornfylker arbeides det med å få opp avlingene. Bøndenes ma­skinpark har utviklet seg, og avlingen kan tas inn mye raskere enn før.

Dersom klimaforskerne får rett og høstene blir våtere, tilsier det at vi trenger mer kapasitet til å ta imot korn.

– Det er en logisk sammenheng der. Det er samspillet mellom en viss kapasitet på gård og primærmottak som er viktig. Vi må totalt sett ha kapasitet til å jevne ut toppene. En viss økning i kapasitet på gårdene vil være en del av det, sier Bjørn Stabbetorp.

– Har dere planer om å bygge ut nye mottak i korndistriktene?

– Det skal du ikke se bort fra. Vi har ikke noen konkrete investeringer som er vedtatt, men det vi kaller råkornmottak kan være aktuelt. Det er et enkelt mottak hvor bonden kan levere, og så kan vi tørke og frakte det videre, sier Stabbetorp.

Omringet

Rundt flere av de lokale mottakene har boligfelt og blokker kommet stadig nærmere. Det gjør det vanskelig å bygge ut eksisterende anlegg.

– Ja. En del av våre møller ligger i nærheten av kjøpesenter, bolig, vei eller tog. Det gjør det ikke bare vanskelig å bygge ut, men umulig. Støy-, trafikk- og støvreguleringer gjør også at det blir vanskelig å drifte, for det er industrivirksomhet som går store deler av døgnet, sier Stabbetorp videre.

Prioriterer sentrale anlegg

Stabbetorp sier de har brukt mye penger på vedlikehold og modernisering av lokale mottak. Det er likevel ikke det de som står øverst på Felleskjøpets prioriteringsliste.

– Det vi har lagt vekt på etter at vi overtok ansvaret for Stavanger havnesilo, er å oppgradere og sørge for god håndtering av korn der. Det er i alles interesser. Det neste trinnet er det som skjer på kraftfôrfabrikker og utskipingshavner som Kambo, Drammen og Larvik. Det er også noe hele kornområdet trekker nytte av. Vi kan bruke mye penger på Ringerike eller Romerike, men det får ikke noen effekt for andre enn de som driver i nærheten, sier han,

– Samtidig må vi sørge for at vi klarer å ha et godt sted å levere for dem som skal levere lokalt. Oppe i alt dette kommer spørsmålet om det er gårdstørka og gårdsanlegget som skal være løsningen. Det viktig å legge vekt på at hele kjeden skal være kostnadseffektiv, sier Bjørn Stabbetorp.

Færre, men større

Kornbønder blir, i likhet med andre bønder, stadig færre. De som er igjen driver stadig støre areal.

– I 2000 var det 21 500 kornbønder. I 2015 var det ca. 11 500. Hvor er vi i 2030, har vi 6 000 kornbønder? Ser du på utviklingen i korndyrkinga, gjør kravet til effektivisering at hvis du har 900 dekar i dag, har du gått fra 2 til under 1 årsverk på rundt 25 år, sier Kjuus.

Neste artikkel

Felleskjøpet i nye lokaler på Kokstad