Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venter videre inntektsfall for norske kyllingbønder

Siden 2016 har kyllingbondens inntekt falt med 200 000 kroner. Med årets jordbruksavtale er inntekten ventet å synke med ytterligere 23 000 kroner.

Nedgang: Det er forventet inntektsnedgang for fjørfebøndene etter årets jordbruksavtale. (Foto: Tidsskriftet Fjørfe)

Mens kornbønder og grøntnæringa får et løft i årets opgjør, kommer landets fjørfebønder dårligere ut. Beregninger viser at årets jordbruksavtale vil gi en forventet inntektsnedgang på 23 000 kroner per årsverk fra 2018 til 2019.

– Vi er bekymret for den norske kyllingproduksjonen på grunn av overkapasiteten. Inntektsmessig har kyllingbøndenes inntekt stupt med 200 000 kroner de siste to åra, sier styreleder Kolbjørn Frøseth i Norsk Fjørfelag til Bondebladet.

I tillegg er det ventet at kraftfôrkostnadene vil øke med 30 000 kroner. Totalt sett ligger det dermed an til ytterligere press på den norske kyllingbondens økonomi i 2019. Frøseth har likevel forståelse for at bondeorganisasjonene inngikk en avtale med staten i år – en avtale med en totalramme på 1,1 milliarder kroner.

Skylder på Listhaug

Han mener noe av grunnen til det økonomiske uføret særlig kyllingbøndene står i, skyldes avreguleringsgrep tidligere landbruks- og mat­minister Sylvi Listhaug (Frp) fikk gjennom i 2014. Da ble som kjent konsesjonsgrensen på kylling og kalkun doblet. På kyllingsiden ble den nye konsesjonsgrensen 280 000 kylling.

Styrelederen sier at mange av medlemmene i Fjørfelaget nå, i kjølvannet av jordbruksavtalen, ønsker seg en annen type markedsregulering enn man har hatt hittil.

– Dagens ordning gjør at produksjonen blir mer ujevn. I dag kjører enkelte produksjon med fulle hus, mens andre har tomme kyllinghus. Vi må finne en form for markedsordning eller -regulering som gjør at vi får bedre hånd om logistikken på kylling. I dag er arealet for kyllingproduksjon 30 prosent for stort. Jeg er klokkeklar på at dette er et resultat av Listhaugs dobling av konsesjonsgrensen i 2014, sier Frøseth.

Annonse

Han viser til at Norsk Fjørfelag i forkant av årets jordbruksforhandlinger, la fram et krav om et eget kylling-innfrakttilskudd for å bedre situasjonen. Men en slik ordning blir det ikke noe av.

– Tanken bak innspillet var at dette tilskuddet skulle gå til varemottager, for å kompensere for prisforskjellen på levert kylling mellom dem som driver langt fra slakteri, og dem med kort avstand. I kroner ville en slik utjevning ha kostet 12 millioner.

Skal det økonomiske presset på kyllingbonden bedres, er det to to ting som gjelder, fastslår styrelederen:

– Vi må få aksept i markedet for at prisen må opp, og salget av kylling må øke. Det er vanskelig å forstå at forbruket av kyllingkjøtt ikke er større i dagens marked, spesielt når fjørfekjøtt er noe av det sunneste man kan spise, sier Frøseth.

– Vil tro mange sliter

Egg- og kyllingbonde Tor Rune Gudmestad i Hå kommune på Jæren er bekymra på vegne av kollegaene som har slaktekylling.

– Der er økonomien veldig presset, og jeg vil tro at mange sliter. Jeg er mest bekymret for de siste som er kommet til. De har gjerne investert 10 millioner kroner. Om de får renteøkning på toppen, er det fort bankene som tar over styringen. Det er nok mange som ikke sover godt om natta, sier Gudmestad til Nationen.

Også det at over 120 eggbønder nå må gjøre store investeringer i forbindelse med overgang til frittgående høner, er med på å presse økonomien i fjørfenæringa, påpeker han.

Neste artikkel

Frykter ulovlig saueslakting til høsten