Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trine tar Tyr ved hornene

Leif Helge Kongshaug i Tyr har sagt at manglende satsing på ammeku er en skandale. Det vil ikke Trine Hasvang Vaag i Nortura la stå uimotsagt.

Trine Hasvang Vaag mener Leif Helge Kongsvik underslår at det har vært salgsvekst av storfekjøtt. (Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo)

Styreleder i Tyr, Leif Helge Kongshaug, kritiserte i Bondebladet den 4. januar landbruket for manglende satsing på ammeku gjennom mange år.

Kongshaug mener storfekjøtt har havnet i skyggen av de andre kjøttslagene, men får nå svar på tiltale av Trine Hasvang Vaag, styreleder i Nortura.

– Fremstillingen hans er ikke helt riktig. Jeg håper vi kan få en god dialog også med Tyr på veien videre. Jeg føler egentlig vi har hatt det, men jeg ser på dette utspillet at det er ting vi må ta tak i, sier Vaag.

Salgsvekst på storfe

En av tingene hun mener Kongshaug underslår, er at det har vært salgsvekst av storfekjøtt i perioden han beskriver.

– Jeg kan starte med utviklingen i salget: Han gjør et poeng at alle dyreslag har økt mye i omsetning fra 2000 og fram til i dag. Det er riktig, men vi må ha med at storfe også har økt med 10,5 millioner kilo. Det tilsvarer en økning på cirka 10 prosent, og det har skjedd i en periode med underdekning og betydelig import. Det er en vesentlig økning, sier styrelederen.

Vaag sier salget varierer fra år til år, ikke minst på grunn av import.

– Det som gjør at det blir variasjoner er smutthull i importvernet, for eksempel at det i fjor var interessant å importere kukjøtt fra Tyskland. Vi mener det har vært viktig å tette hullet, så vi slipper lagerbygging og prispress. Fra 2010–2018 er netto noteringsprisen økt med 11,50 kroner. Har jeg en besetning på 30 melkekyr, med 15 okseslakt på 330 kilo i året, er det en økning på 55 000 kroner i året. Det mener jeg er en betydelig økning, men Kongshaug er ikke så opptatt av det. Hadde vi fått til en økning, ville det ført til økt import og lavere priser i Norge.

Lagarbeid

Tyr-lederen mener det er to grep som har monnet for å øke produksjonen av storfekjøtt: At det kom driftstilskudd på ammekubruk i 2003, og kvalitetstillegget for storfekjøtt.

Det siste mener Kongshaug at Tyr har vært alene i landbruket om å drive fram. Han gir også landbruksminister Jon Georg Dale honnør for å ha fått det på plass i jordbruksoppgjøret.

– Kongshaug sier det kun er de som jobber for økt lønnsomhet i ammekuproduksjon. Det mener vi er feil. Innføringen av eget driftstilskudd i 2003, og driftstilskudd for ammeku på melkebruk i 2008, er viktige milepæler som vi har vært med å få på plass. Det er ikke vi som gjennomfører det, det er det Bondelaget og staten som gjør, sier Vaag.

– Kvalitetstilskuddet, som Tyr tar hele æren for, mener jeg det er Trygve Slagsvold Vedum som bør få æren for. Da han var landbruksminister, satte han ned en gruppe for å se på hvordan vi skulle få opp lønnsomheten i storfekjøtt. De leverte både dette og andre forslag til ministeren, sier hun videre.

Lang tid med underskudd

Annonse

– Det har vært underskudd av storfekjøtt i mange år. Hvorfor har det tatt så lang tid å gjøre noe med det?

– Det gikk veldig mange år hvor vi ikke fikk noen virkning i det hele tatt, det var ikke god nok økonomi.

Hun er selv melkebonde, og forteller hvordan lønnsomheten ble vurdert i 2007.

– Da vi satset på melk og bygde nytt fjøs i 2007, var Innovasjon Norge veldig klare på at vi satset på melk, og selge oksekalvene så fort de ble født. Bedret økonomi i kjøttproduksjon har endret på det, sier Vaag.

Amme eller kombiku

Norge har fortsatt et underskudd på storfekjøtt, Norturas prognose er at underskuddet er på 8700 tonn i 2018.

– Vi mener det er viktig å satse på kjøttproduksjon – både i melk og ammeku. For å få nok kjøtt, må vi også styrke ammeku i grasområdene. Eventuelle nye tiltak må derfor sørge for mer ammekuproduksjon i grasområdene, sier styrelederen i Nortura.

Det er bygget mange fjøs til ammeku de siste årene, og mange har blitt bygget i kornområder.

– Når jeg er nord i Norge, og lurer på hvorfor ikke den økte produksjonen kommer her, er en av tilbakemeldingene jeg får er at bankene ikke er med oss. Hvis vi er der at pantegrunnlaget blir vurdert som så svakt at bankene ikke blir med, da må vi ha noen tiltak for å sikre utvikling i produksjonen, og ikke minst utnytting av arealene. Vi har et virkemiddelapparat i Norge, blant annet Innovasjon Norge. Det må være mulig å få tak i risikokapital, sier Vaag.

Vil ha fortsatt vekst

– Det tar tid fra investering til produksjonen fra et nytt fjøs kommer. Tror du vi har overproduksjon om et år eller to?

– Den investeringsviljen bøndene viser gjør at vi kommer til å mette det norske markedet. Akkurat når det skjer er vanskelig å se, fordi det er enkeltbondens valg som avgjør dette. Prognosene våre viser at det fortsatt investeres betydelig. Vi har ikke fylt opp hele det norske markedet enda, men vi sier at det er grunn til å være mer forsiktige. Det er ikke vi som bestemmer hvem som satser, men vi er veldig opptatt av bondens økonomi. Hvis vi kommer i en overskuddssituasjon, er det pris og vektgrenser vi har som virkemiddel

– I tillegg er jo produktutvikling og markedsføring virkemidler.

– Det er det, men hvis vi til slutt kommer i en situasjon hvor det er overproduksjon i alle kategorier, blir det mindre effektivt. Alle er bekymret for konkurransen internt, og den er reell om vi kommer i en slik situasjon. Jeg sier ikke at vi ikke skal reklamere for storfekjøtt, det skal vi. Det er en ypperlig vare, som forbrukeren ønsker.

Trenger virkemidler

– Har dere virkemidlene dere trenger for å regulere markedet?

– Vi er av den oppfatning at vi trenger flere og bedre virkemidler. Det beste er å regulere før dyret er født, og jeg ser fram til gjennomgangen i omsetningsrådet, sier Trine Hasvang Vaag.

Neste artikkel

Nortura kan få avgiftssmell på 20 millioner