Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine investerer 180 millioner i Storsteines

Tidenes største Tine-investering i Nord-Norge i nyere tid. Geitemelkproduksjonen i Nordland og Troms er reddet.

I dag foredler anlegget i Storsteinnes ca. 28 millioner liter kumelk og 7 millioner liter geitemelk. Etter utbyggingen økes kapasiteten med ytterligere 11 millioner liter kumelk. Arkivfoto: Bondebladet

Utbyggingen omfatter ny hvitostlinje, nytt hvitostlager og renovering av gammelt ysteri, skriver Tine i en pressemelding.

Meieriet Storsteinnes produserer ulike hvite og brune oster med ku- og geitmelk og har også en reguleringsrolle i nord. I dag foredler anlegget ca. 28 millioner liter kumelk og 7 millioner liter geitemelk.

I utbyggingsprosjektet legges det inn kapasitet til å foredle ytterligere 11 millioner liter kumelk.

Meieriet er eneprodusent av skorpefri nøkkelost, Norvegia med pepper, Ekte hvit geitost og flere brunostvarianter.

Produksjonen er på ca. 2600 tonn hvitost og ca. 2600 tonn brunost.

Geitemelk-produksjonen reddet

Annonse

Det er vurdert å transportere all melk og fløte som foredles på anlegget i dag til ysterier lenger sør, men dette er forkastet på grunn av høye transportkostnader, miljøbelastning, samt forringelse av kvaliteten. Transport av geitemelk fra Nord-Norge til nærmeste aktuelle anlegg, Tine Byrkjelo, er ikke mulig på grunn av holdbarhet på rå geitemelk og transportavstand.

En eventuell nedleggelse av Meieriet Storsteinnes ville dermed skapt stor usikkerhet for fremtidig geitemelkproduksjon i Nordland og Troms, skriver Tine. I dag er det rundt 85 geitemelkprodusenter i Nord-Norge.

- Jeg er glad for at styret har besluttet å bygge ut og renovere TINE Meieriet Storsteinnes. Det er et viktig signal om at TINE ønsker å være til stede og satse på industrien i Nord-Norge. Det er en god nyhet både for våre medarbeidere og melkeprodusentene, ikke minst produsentene av geitemelk, sier konserndirektør produksjon Per Ivar Berg.

Store forbedringer på energi og miljø

I prosjekteringen er det lagt vekt på at anlegget skal tilfredsstille beste praksis når det gjelder energieffektivitet og miljø. Svinnet skal reduseres med 85 %, mer effektiv behandling av melk gir mindre utslipp og energiforbruket pr. kg salgbar ost blir betydelig redusert.

Neste artikkel

Eventyrlig sommer for Diplom-Is