Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Taper titusener hver tørkedag

– Hver dag som går uten regn koster noen titusener for kornbonden, sier Dave Eggum.

Dave Eggum følger intenst med på forskjellige værvarslingstjenester for tiden. Men det er dessverre dårlig med nedbør i vente.

Eggum kan allerede slå fast at 2018 ikke blir det fjerde gode kornåret på rad. Selv har han 1400 dekar korn og 110 dekar gras på Vormsund i Nes på Romerike.

Medregnet leiekjøring har han sådd vel 2000 dekar.

– Det er kritisk mange steder allerede på leira, så får vi se hvor dårlig det blir. Jeg har selv mye leirjord, og seksraders bygg jeg sådde rundt 20. mai har ennå ikke spiret. Nå må vi ha regn, ellers er det på flere steder ingen vits i å ta ut treskeren til høsten, sier kornbonden.

I likhet med mange andre bønder følger han intenst med på forskjellige værvarslingstjenester. Både på Yr og Storm og danske DMI er langtidsvarslene knusktørre.

Men Accuweather.com skaper et lite håp med varsel om noe regn 10-12. juni.

Flere korngenerasjoner

– Når regnet kommer kan det være uspiret korn i bakken, og det knytter seg spenning til om vi kan få flere generasjoner. Konsekvensen av det er at vi får nedsatt avling hvis det spirer, og vi vil da få ujevn modning og må tørke ut mye grønt korn i tørka etter tresking, sier Eggum som var ferdig med å så 20. mai.

–Jeg gjorde en harving med spisse tinder før jeg sådde og tromlet. Ideen var å røre jorda minst mulig, og jeg tror det var heldig i år. De som vårpløyde leirjord har det verst fordi jorda tørker ut raskere og får mindre vann fra undergrunnsjorda.

Eggum sådde 300 mål rughvete på høsten, men har sådd om halvparten med bygg.

NLR: Stor forskjell på jorda

– Julitemperatur i mai er ekstremt, og vi ser mange åkre hvor kornet ikke spirer. Det er også mange dårlige høstkornåkre hvor kornet knapt har fått tak i den næringa som er gitt. Det er sjelden vi snakker om tørke før i midten av juni, sier rådgiver Jan Stabbetorp ved Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst på Hvam.

– Forholdene rammer alle kornsorter, men det er stor forskjell på jordartene. På leirkulene spirer det ikke, og i sandjord er det like før spirene visner. Korn som er sådd i siltholdig jord klarer seg best. Høstkorn har klart seg bedre i Østfold enn på Romerike, men vårkornet kommer like dårlig begge steder. Kornet klarer seg uansett bedre i tørkesterk jord, men nå er jeg pessimist, sier Stabbetorp.

– Kan det være aktuelt å så om?

– Nei, det er for sent å så på nytt, og såkorn er neppe å få tak i nå. Etter tre gode kornår må vi belage oss på dårlige avlinger i år, sier rådgiveren, og legger til at skadeinsekter har det som plommen i egget nå i varmen. Det er registrert bladlus på kornplanter og jordlopper i oljevekster i Akershus, opplyser han.

Vent med gjødsling

Annonse

Harald Solberg, fagsjef korn i NLR Innlandet på Blæstad, opplyser at det ligger greit an med kornet på Hedemarken så langt, men bøndene er ikke glad for værmeldinga.

Det er tørt, men Innlandet har kornjord som bufrer bedre under tørre forhold enn mange steder i Akershus. Men det blir tøffe tak framover for alle som ikke har vanning.

– Det er mye vårkorn i år, og vannforbruket er mindre enn i høstkorn. På de fleste jordene holder kornet ut til det kommer vann, men avlingspotensialet reduseres og vi får korn med to generasjoner.

– Vi anbefaler å holde igjen den siste gjødslinga til regnet kommer. Det er avlingspotensialet som bestemmer om det har noen hensikt å spe på med ekstra næring, sier Solberg.

Slå enga!

– Det er mye tynn eng, og avlingene blir så som så i indre strøk av Østlandet. Men rådet til husdyrbøndene er klart: Klargjør slåtteutstyret og få slått enga. Deretter bør de spre fullgjødsel. Den løser seg opp, og plantene får næring for ny vekst når nedbøren kommer. I tillegg er det igjen næring i jorda fra første gjødsling, sier rådgiver for grovfôr på Blæstad, Stein Jørgensen.

Husdyrgjødsla bør man vente med. Den vil avgi mye nitrogen i varmen, og bli liggende oppå jorda og tørke.

– Jeg var nylig ute på ei eng i myrområde som sto tett og fin. Men ellers er det mye glissent eller uttørket eng. Timoteien stopper lengdeveksten og begynner å tvinge fram skyting. Hvis det blir stående for lenge blir det mye ufordøyelig fiber i fôret, det erfarte vi tørkevåren 2014.

– Derfor er rådet: Berg kvaliteten til kua, kjør på fullgjødsel og håp på vann og en ekstra slått, sier Stein Jørgensen.

Bra gras i Rogaland

– I Rogaland er forholdene varierende og gras og korn trenger fuktighet. Det ligger til rette for en god førsteslått, med mye fint gras og gode innhøstingsforhold. Graset er næringsrikt med en konsentrasjon på 0,90. Men det begynner å bli tørt, spesielt på jorder med sandjord ut mot kysten. Vanningsanleggene går for fullt, sier seniorrådgiver Ragnvald Gramstad i NLR Rogaland på Særheim.

Usikre bønder

Lenger nord på Vestlandet forteller rådgiver Arve Arstein i NLR Vest på Fjaler at bøndene har mange spørsmål om dagen. Tørken er en faglig utfordring, og mange er usikre på hva de skal gjøre.

– Førsteslåtten er under pari, etter en lang vinter og sen og hektisk våonn. Men høstingsforholdene er fantastiske. Siste nedbør hadde vi 10. mai, og mange kom ikke utpå og fikk gjødsla før. De som fikk gjødsla tidlig har en fordel fordi grasplantene blir kraftigere og henter fuktighet dypere ned i jorda.

– Det er så tørt at mange må så gjenlegg om igjen, det er bare ugraset som kommer. Likevel sier bøndene at de heller vil ha tørke enn den våte fjorårssesongen, hvor de ikke kom utpå i det hele tatt, forteller Arstein.

Les mer om tørke og vekstforholdene i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Ulik praksis for avlingsskade-rapportering