Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skaper 56 000 jobber

Landbrukssamvirkene gir store ringvirkninger, viser ny analyse: 40,5 milliarder i verdiskaping og 55 871 jobber.

Store ringvirkninger: For hver person som jobber i landbrukssamvirkene, genereres mer enn fem andre jobber. Resultatet blir 55 871 årsverk, ifølge analysen. Her er er produksjonsarbeidere ved et av Norturas anlegg i sving. (Foto: Gunnar Klingwall / Atelier Klingwall)

Det er mange i Norge som kan takke landbrukssamvirkene for at de har en jobb, viser en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke.

I analysen har de sett på samvirkene Tine, Nortura, Honningcentralen, Geno, Norsvin, Hoff, Gartnerhallen og Felleskjøpet Rogaland Agder.

Det er totalt 9135 som jobber der.

Men samvirkenes eksistens har ringvirkninger, på samme måte som når en stein lager ringer i vannet:

* For hver person som jobber i landbrukssamvirkene, genereres mer enn fem andre jobber. Resultatet blir 55 871 årsverk, ifølge analysen.

* Verdiskapningen direkte i samvirkene er 9,2 milliarder kroner. Men når ringvirkningene blir tatt med, øker tallet til 40,5 milliarder kroner.

Kjøper i Norge

– Vi ønsket å synliggjøre verdiskapningen medlemsbedriftene våre står for. Det er mer enn vi produserer selv, sier Helene Lillekvelland, fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke.

– Verdiskapningen firdobler seg når vi tar med ringvirkningene. Det er fordi at i motsetning til veldig mye annen norsk industri, kjøper landbrukssamvirkene veldig mye innsatsvarer i Norge, av bønder og annet næringsliv. Da blir det veldig store ringvirkninger, sier hun.

Verdiskapningen på grunn av landbrukssamvirkene er egentlig enda høyere enn 40,5 milliarder. Ikke alle landbrukssamvirkene er med i analysen.

– Felleskjøpet Agri ville bidratt veldig mye. Skogsamvirket ville også løftet tallet mye. Men det er umulig å si om verdiskapningen ville blitt 60 eller 80 milliarder, om alle hadde vært med, sier Lillekvelland.

Mer skatt enn statsstøtte

Landbruket får 14,4 milliarder kroner i støtte. Samfunnsøkonomisk analyse har beregnet at andelen som går til samvirkebøndene, er 10 milliarder kroner.

Annonse

De har også beregnet at samvirkene og ringvirkningene deres bidrar med 11,4 milliarder i skatter og avgifter.

– Det er altså en netto gevinst for staten, sier Lillekvelland.

Hun avviser likevel at analysen er gjort for å legitimere overføringene til landbruket.

– Vi ville løfte fram verdiskapingen vår. Det er lett å glemme at vi er Norges største fastlandsindustri, sier Lillekvelland.

Høyest i Oslo og Rogaland

Analysen ser både på verdiskapningen i hvert samvirke og i hvert fylke.

De direkte verdiskapningene er faktisk størst i Oslo. I Oslo ligger både Tines og Norturas hovedkvarter, i tillegg til et Tine-meieri.

Men tar man med de indirekte virkningene, er det Rogaland som troner øverst.

Hvordan resultatene er for ditt fylke, kan du se på nettsiden ringvirkninger.landbruk.no.

Ringer i vannet

Ringvirkningsanalysen beregner hva som skjer fordi landbrukssamvirkene finnes, forklarer Bjørn Gran, som har utført analysen.

De direkte virkningene er de ansatte i landbrukssamvirkene, og verdiene de skaper. I tillegg kommer de indirekte virkningene:

– Den første ringen er de som leverer varer og tjenester inn til landbrukssamvirkene. Det er alt fra bønder og IT-konsulenter til entreprenører. Det er flere ringer: De illustrerer at både bønder og entreprenører kjøper varer og tjenester inn til sin virksomhet, sier Gran.

– Til slutt har vi det vi kaller konsumvirkninger. Det er de som skapes ved at alle arbeidstakerne får lønn, og bruker pengene sine i butikken, i frisøren eller på treningsstudioet. Vi sporer opp all aktiviteten som kan spores tilbake til landbrukssamvirkene, forklarer Gran.

Neste artikkel

Foreslår å styrke Vestlandet