Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Risikerer utflagging om vi ikke får utvikle ny teknologi

Norsvin har fått 28 mill til teknologiutvikling. Støtten er avgjørende for om Norsvin skal bli værende i Norge.

– Vi må bli enda flinkere på det konvensjonelle avlsarbeidet for å stå imot utflagging, dersom vi ikke kan ta i bruk genredigering, sier adm. dir. Olav Eik-Nes (foran) i Norsvin, her sammen med Oddbjørn Flataker i Tyr og Sverre Bjørnstad i Geno. (Foto: Arkivbilde Liv Jorunn Denstadli Sagmo)

Les om Norsvins forskning på genredigering i neste ukes Bondebladet!

Norsvin er tildelt 28 millioner kroner, som skal fordeles på fire forskningsprosjekter. Disse omhandler:

* Et genredigeringsprosjekt. Målet er blant annet å teste ut teknologi for å redusere rånesmak i svinekjøtt ved hjelp av genredigering.

* Utvikle 3D-teknologi egnet til bruk i fjøsmiljøet. Det dreier seg blant annet om å studere grisens bevegelsesmønstre og utvikle nye egenskaper for avlsarbeidet.

* Forskning på hvordan oppnå en svineproduksjon uten halebiting.

* Finne målbare egenskaper som kan registreres i avlskjernen.

– Disse forskningsprosjektene vil bidra til å øke vår konkurransekraft ytterligere. Det skyldes for det første at vi tenker framtidsrettet om ny teknologi og ny kunnskap. For det andre er vi i stand til å realisere ambisjonene, fordi vi har et veldig godt virkemiddelapparat i Norge, sier administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin til Bondebladet.

Teknologiutvikling avgjørende

Norsvin er i en knalltøff internasjonal konkurranse, og det økonomiske resultatet før skatt ble nesten halvert fra 2014 til 2016 – fra 10,2 til 5,1 millioner. 2017-tallene foreligger ikke ennå.

Om myndighetene ikke støtter opp om at Norsvin skal få utvikle ny teknologi, kan det i ytterste konsekvens medføre at Norsvin flagger ut av Norge, påpeker Norsvin-toppen.

Annonse

– Ja, det kan det være en fare for – om vi ikke får ta i bruk teknologi som andre tar i bruk. Da er det en risiko for at vi ikke klarer å utvikle konkurransedyktig materiale, sier Eik-Nes.

Ifølge Eik-Nes er det ikke i dag signaler om noen utflagging.

Hva gjelder genredigering, er ikke det noe som i dag tas i bruk av norske avlsorganisasjoner. Men Eik-Nes tror det kan endres i tida framover.

– Om vi ikke er dyktige nok på vårt konvensjonelle avlsarbeid, vil genredigering også være en viktig faktor for om vi klarer å opprettholde avlsarbeidet eller ikke. Vi må bli enda flinkere på det konvensjonelle for å stå imot utflagging, dersom vi ikke kan ta i bruk genredigering, sier han.

Også det at Norsvin klarer å opprettholde sin svinehelsestatus, er helt sentralt for framtidig avlsarbeid og for konkurransekraft, understreker Eik-Nes.

Todelt holdning til genredigering

9 av de 28 millionene Norsvin har fått støtte til, skal gå til forskning på genredigering. På spørsmål om hvordan Norsvin forholder seg til det etiske aspektet ved å gå inn i prosjekter som kan endre organismenes eget arvestoff, og dermed påvirke norsk landbruk, svarer han slik:

– Norsvins holdning til genredigering er todelt. For det første ønsker vi å skaffe oss kunnskap om metodikken og teknologien rundt genredigeringsmulighetene. For det andre ønsker vi å være veldig klar på hvilke konsekvenser teknologien har for det dyreetiske og for forbrukeren.

Han forteller at Norsvin har en dyreetisk vurdering på alle prosjektene de kjører.

– Jo mer teknologi og kunnskap vi får, jo sikrere er vi på å endre de egenskapene vi ønsker. Det er veldig viktig for oss å ha full kontroll på den totale biologien, sier Eik-Nes.

Neste artikkel

På tide med tiltak mot villsvin