Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen tvinges til beredskapslagring

Flertallet på Stortinget krever beredskapslagring av matkorn, og refser regjeringens arbeid med jordvern. – Det er en direkte konsekvens av at Venstre ikke lenger har flertall med Høyre og Frp, sier Geir Pollestad (Sp).

Jon Georg Dale, Lars Fredrik Stuve og Nils Kristen Sandtrøen, Arbeidpartiets landbrukspolitiske talsperson, på Kornkonferansen 2018. (Foto: Linda Sunde)

Tirsdag forrige uke ble det klart at flertallet på Stortinget krever beredskapslagring av korn. Sp, Ap, SV og KrF ber regjeringen om å legge fram et forslag til beredskapslagring av matkorn.

– Det er en direkte konsekvens av at Venstre ikke har flertall med Høyre og Frp. Det er en prinsipiell diskusjon: Skal vi stole på at uansett hva som skjer av naturkatastrofer, krig og klimaendringer, så går handelen sin gang? Det mener regjeringspartiene, men vi andre mener det ikke er slik. Det er naivt å tro, og derfor trenger vi beredskapslager, sier Geir Pollestad (Sp).

Kornbonde for kornlager Ola Skinnes produserer korn i Røyken. Sammen med faren sin og en annen bonde driver han 2000 mål korn i samdrift. Han mener det er lurt av staten å ha beredskapslager av korn i bakhånd.

– Ja, det tror jeg. Det er til tider en ustabil verden vi lever i, bare se på hva som skjedde med Ukraina. Det er et av de største kornlandene i verden, og kornprisene gikk i været, sier Skinnes.Konflikt mellom mennesker er heller ikke den eneste trusselen mot verdens korntilgang.

– Du vet heller ikke hvordan været blir, så det kan være lurt å ha korn på lager. Blir det krise i de delene av verden hvor kornproduksjonen er størst, er det lurt å ha korn på lager, sier Skinnes videre.

Borgerlig tillit til handel

Jon Georg Dale har ikke hatt anledning til å la seg intervjue av Bondebladet i saken, men i et brev til Stortinget argumenterer han for at vi ikke trenger beredskapslagring.

– Matsikkerheten i Norge blir sikret gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt, også i kriser. En fullstendig avsperring fra internasjonale markeder over noe tid blir ikke sett på som realistisk, skriver Dale.

Det synet deler Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, men de ble altså nedstemt av Ap, SV, Sp og KrF. Steinar Reiten i KrF mener vi har en god matvaresikkerhet i dag, men at dette kan bli endret.

– La oss tenke oss at vi får en tørkesituasjon som rammer Midtvesten i USA, som vedvarer og ødelegger avlingene. Da har du plutselig et veldig endret bilde når det gjelder tilgangen på korn. Per i dag har vi en god matsikkerhet i Norge, slik vi vurderer det, sier Reiten.

Stortinget vil ha sikkerhet

Nils Kristen Sandtrøen er landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, og vil ikke gamble på at vi kan importere mat i en krisesituasjon.

– Denne saken er veldig viktig fordi den viser at vi trenger å ta grep for å sikre maten i Norge, når resten av verden får utfordringer med at det blir tørrere. De vil få utfordringer med at det blir for varmt og tørt, sier Sandtrøen.

Annonse

Han mener det er naivt å tro at mat vil bli behandlet som en hvilken som helst annen vare, dersom det blir knapphet.

– Vi vet at for eksempel Kina har økende forbruk av svinekjøtt, og dermed er muligheten for å importere soya viktig for dem strategisk. Vi kan ikke ta for gitt at vi har mulighet til å importere, selv om vi har penger. Mat kan fort bli en strategisk handelsvare, sier Ap-politikeren.

Uenige om verdi

Landbruksdirektoratet har regnet ut at det ville kostet rundt en halv milliard kroner å reetablere beredskapslager av matkorn i 2013.

– Med denne bakgrunn er det min vurdering at beredskapsavdeling av matkorn ikke er et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet, skriver Dale i brevet til Stortinget.

KrF mener vi derfor bør spre kostnaden over noen år.

– Vi ser for oss en gradvis oppbygging av beredskapslager, der det kan være 2025 som et år vi ønsker å ha lageret på plass. Det er også fordi kostnaden bør spres, det er snakk om en utgift på cirka en halv milliard.

Felleskjøpet fornøyd

Beredskapslagring av korn er ikke nytt i Norge. I 1928 innførte Stortinget kravet gjennom kornloven, som skulle sikre lager av ett års forbruk av mel og korn. Dette varte fram til 1995, da kravet ble redusert til seks måneders forbruk per 1. juli.

Kornlagrene ble avviklet av Bondevik II regjeringen i 2003. Siden den gang har Felleskjøpet jobbet for at ordningen skal gjenopprettes.

– Vi er veldig fornøyd med at vi endelig har fått saken ett skritt videre. Vi har jobbet med dette siden avviklinge i 2003. Vi har stort sett minnet næringskomiteen om behovet for beredskapslagring i forbindelse med hvert budsjett siden det, sier Lars Fredrik Stuve, adm. dir. i Norske Felleskjøp.

Alt tyder på at det vil ta tid før kornlagrene er på plass. Kravet fra Stortinget er at regjeringen i løpet av 2019 skal legge fram et forslag i Stortinget, og KrF mener at oppbyggingen bør skje gradvis.

Les mer om kornlagring i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Mener KrF er «beredskapsbrems»