Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker nettverk for bedre bondehelse

Bjørnhild Vigerust i Dovre Bondelag mener flere lokale bondenettverk kan bedre bondehelsen og gi færre dyretragedier.

Mental bondehelse: Lokallagsleder Bjørnhild Vigerust i Dovre Bondelag har stor tro på etablering av lokale bondenettverk med politisk forankring i landets kommunestyrer. – Det handler om å skape nettverk rundt bonden, som gjør at den enkelte har det trygt, sier hun. (Foto: Privat)

I kjølvannet av dyretragediene i Rogaland før jul, mener flere det er på tide å se på hvordan presset på den norske bonden kan avlastes.

Sortland-bonde Kyrre Carlsen uttalte i «Ytring» sist måned at det er nok byrder nå, og at økt totalpress kan få alvorlige konsekvenser for både bondepsyke og dyrevelferd.

– Psyken vår blir presset mer og mer, og til slutt sier det pang, sa Carlsen.

Nettverk rundt bonden

I Dovre i Nord-Gudbrandsdalen er tematikken satt ekstra under lupen den siste tida. I slutten av januar var en sammensatt gruppe – blant annet bestående av lokale bondelag, Mattilsynet og avløserlag – samlet for å diskutere psykisk helse i landbruket.

Nå jobbes det for å etablere et bondenettverk i distriktet, for å hjelpe bønder.

– Det handler om å skape nettverk rundt bonden, som gjør at den enkelte har det trygt. Bonden skal ha et ansikt å henvende seg til, enten det nå er en lokal veterinær eller en regnskapsfører. Det dreier seg ikke alltid om tunge psykiske lidelser, men også om behov for mer struktur og hjelp, sier lokallagsleder Bjørnhild Vigerust i Dovre Bondelag.

Å fange opp utfordringer før det oppstår dyretragedier, blir sentralt. Prosjektet er ennå helt i startfasen, og inspirert av erfaringene fra Bondens Nettverk i Nord-Østerdalen. Der har flere kommuner forankret dette arbeidet politisk.

Annonse

Et nettverk står klar til å hjelpe bonden i store og små kriser. Nå skal Dovre Bondelag og Lesja og Lesjaskog Bondelag invitere seg inn i begge kommunestyrene for å få lokalpolitikerne på banen.

NLR: Viktig initiativ

Hvor stort omfanget av psykiske helseproblemer er i landbruket, er vanskelig å tallfeste. Men Norsk Landbruksrådgivings HMS-tjeneste fikk i fjor inn totalt 40 saker, hvorav 26 var relatert til kunder og de resterende var meldinger fra «andre».

– Jeg har ikke sammenlignbare tall for andre år, men noen av våre gode kollegaer har gjort oppmerksom på at tallene antagelig er vesentlig høyere. Når en av våre lokalt ansatte drar ut på rutinemessig HMS-oppdrag og i utgangspunktet skal fokusere på tiltaksplan og fysisk arbeidsmiljø, er det ikke sjelden at besøket blir av en annen art. Vi har en del tilfeller i krysningspunktet hardt arbeidspress, presset økonomi og uforutsette hendelser, forteller fagkoordinator HMS i Norsk Landbruksrådgiving, Helle Arnes, til Bondebladet.

Arnes viser også til at bonden, i motsetning til mange andre yrkesgrupper, ikke har mulighet til bare å koble helt ut.

– Om verden går under, må dyra allikevel stelles. Vi har 37 HMS-ansatte som i samarbeid med bedriftshelsetjenesten kan gi hjelp, men det er helt avgjørende at vi kommer inn tidlig i sakene. Og vi er helt avhengig av at hele næringa står sammen om å hjelpe dem som sliter, sier han.

Han støtter opp om initiativet i Dovre og Lesja.

– Jeg tror det er helt avgjørende at man finner lokale løsninger, for man snakker ikke likedan om disse utfordringene i Finnmark og Agder. Forebyggende arbeid koster også penger, og at det lokale landbrukskoontoret har ressurser til å drive slikt arbeid betinger at det er befestet lokalt.

Neste artikkel

Regjeringen flytter jobber til Steinkjer