Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker løft for arktisk landbruk

Sametinget ber om at avviklede midler til arktisk landbruk tilbakeføres, for å styrke matproduksjonen i samiske områder.

– Det er sentralt at Sametinget i større og sterkere grad får gjennomslag i jordbrukspolitikken, uttaler sametingsråden. Sametinget mener det ligger et stort potensial i produkter fra arktiske områder, men ber om en mer aktiv virkemiddelbruk fra regjeringens side. Foto: Nordland Bondelag

For å snu den negative utviklingen i landbruket, blant annet nedgangen i antall bruk, ønsker Sametinget å styrke de eksisterende virkemidlene i jordbruksavtalen.

Tidligere har Sametinget fått to millioner som del av jordbruksavtalen til satsing på arktisk landbruk, men midlene ble avviklet i forrige periode.

Ved en tilbakeføring av disse midlene, vil Sametinget i enda sterkere grad kunne styrke produksjonen av lokal mat fra samiske områder, heter det i en pressemelding fra Sametinget.

Stort potensiale

– Vi ser et stort potensiale i produkter fra arktiske områder, spesielt med tanke på kvalitet og som egen merkevare. Arktiske produkter er mer smakfulle, spesielt grønnsaker og lammekjøtt og annet kjøtt fra arktiske og samiske områder, noe som er et stort kvalitetsmessig fortrinn, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Annonse

Sametinget er opptatt av å få til et sterkt og konkurransedyktig landbruk i de samiske områdene. Dette betyr høyere produksjonsstøtte til de minste brukene, og at samvirkeforetakene opprettholdes. I møte med næringen har Sametinget fått viktige innspill om klimatiske og distriktsmessige utfordringer som finnes i de arktiske områdene.

– Et eksempel er at kostnadene for veterinærreiser er blitt meget høye i samiske områder hvor det er lang reisevei for veterinærer. Vi ønsker derfor et fokus på dette i årets jordbruksforhandlinger, sier Muotka.

Etterlyser utviklingsmidler

Blant produsentene i nord som har lyktes, er selskapet Tromspotet AS – i hovedsak eid og drevet av potetbønder. Omsetningen økte fra 26,5 til 30,6 millioner fra 2013 til 2015. Men også de er misfornøyd med statens tilrettelegging for arktisk landbruk.

– I jordbruksmeldingen er «Nord-Norge» kun nevnt i tabelloverskriftene. «Arktisk landbruk» er overhodet ikke nevnt. Vi vil aldri kunne konkurrere på volum og effektivitet, men tidligere regjeringssatsing var ekstremt viktig for det vi har fått til. De arktiske midlene som da kom, har også vært utløsende for mange av våre etterfølgende prosjekter, sa produsentkontakt Ulrike Naumann til Bondebladet i fjor.

Hun mener det trengs mer regionale utviklingsmidler, og at begrepet «arktisk landbruk» må tas i bruk.

Neste artikkel

Nytt Østmarka-kull bekreftet