Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny fylkesleder etter thrillervalg

Holdningen i styret er at vi må brette opp ermene og jobbe, sier den nye lederen i Troms Bondelag, Svein Olav Thomassen fra Kvænangen. Han ble valgt etter thrilleravstemning på årsmøtet.

Melkebonde: Svein Olav Thomassen er melkeprodusent i Kvænangen i Nord-Troms, og får mer i tilskudd enn bønder lenger sør i fylket. Løsdriftsfjøset på Buktenes sto ferdig i 2006.

Thomassen er en erfaren organisasjonsmann med fartstid på bortimot tre tiår. Han har sittet i styret i Altafjorden Meieri, og vært engasjert i forsøksringen og produsentlaget.

Han leder også ressursgruppa i Troms landbruksfaglige senter, og de siste ni årene var han nestleder i fylkesbondelaget.

Valgkomiteen hadde ikke innstilt Svein Olav Thomassen til det nye styret, men årsmøtet ville det annerledes. Etter benkeforslag ble han valgt med én stemmes overvekt.

Også forgjengeren, Asgeir Slåttnes, ble valgt på benkeforslag i sin tid. Han satt ni år som leder og 18 år i styret, men Thomassen ser ikke leder­oppgaven i så langsiktig perspektiv.

Forskjellige tilskudd

– Er benkeforslaget et signal om motsetninger i Troms Bondelag?

– Troms er et langstrakt fylke med forskjellige ordninger, Nord-Troms og Finnmark har bedre tilskudd på melk. Sør-Troms føler seg ikke trygge på at Nord-Troms vil jobbe for samme ordninger i hele fylket. Nord-Troms på sin side vil ikke miste noe. Av kandidatene som valgkomiteen innstilte til nytt styre var den nordligste fra Målselv.

– Selv hadde jeg sagt til valgkomiteen at jeg var aktuell som lederkandidat, men ikke til andre styreverv. Det svaret fikk andre som spurte også. Men jeg drev ingen kampanje for eget kandidatur, sier Thomassen.

– Du er en mann på 54 år, mens valgkomiteen hadde innstilt Tone Rubach (38) som leder. Er det «gutteklubben Grei» som har slått til?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Kjønnsbalansen er uansett opprettholdt i styret, med tre kvinner i tillegg til Bygdekvinnelagets representant, understreker Thomassen.

Spent på storfylke

Fylkessammenslåing mellom Troms og Finnmark var den store saken på årsmøtet, og i en uttalelse ber møtet om at tilskuddsordningene bør harmoniseres i et nytt storfylke. Denne problemstillingen er det store diskusjonstemaet i Troms Bondelag.

– Det er sprik blant medlemmene i synet på sammenslåing. Noen synes det går for sakte, andre synes det går for fort og feil vei. Årsmøtet debatterte prosessen i Norges Bondelag og hos Fylkesmannen, og nå skal lokallagene uttale seg før styrebehandling i fylkeslaget innen 10. april, sier Thomassen, som selv er motstander av fylkessammenslåing.

– Men Stortingets vedtak er neppe reversibelt, og det er vi dessverre nødt til å forholde oss til. Et sammenslått fylke blir stort, med få folk og store forskjeller. Resultatet vil bli økt sentralisering. Det er ikke for ingenting at politikerne krangler.

Mange små bruk

Annonse

– Bondelaget er opptatt av tilskudd og investeringsvirkemidler. Melkebønder i Nord-Troms får større tilskudd enn bønder sør i fylket, og når det gjelder investeringsvirkemidler har Finnmark andre ordninger enn Troms, som bl.a. har selvpålagt tak for at flest mulig skal få midler. Finnmark har færre bønder og Troms har flere produksjoner.

– I Troms har vi bl.a. brukt mye investeringsmidler i forbindelse med sanering av geit. Fylket har også en stor andel kyr i båsfjøs, og det er stort behov for å gjøre noe med det i årene framover. Bøndene i Troms har mange små eiendommer og mye leiejord. Vi har brukt rubbel og bit av investeringsmidler, og har behov for mer i tida framover, sier Thomassen

Han legger til at antallet bruk med melk og geit går ned, geit bl.a. på grunn av saneringsprogrammet, mens sau holder seg. AgriAnalyse har laget to rapporter for Troms Bondelag om utviklingen, og oppfølging av rapportene blir viktig.

Må stoppe nedgangen

– Vi må prøve å stoppe nedgangen. Troms har mye sau, og den produksjonen er i en håpløs situasjon. Målet må være å skape balanse i markedet. Utflagging av Jarlsbergosten er heller ikke lystig lesning. Vi har forholdstall for å regulere produksjonen, men 10 prosent nedgang blir smertefullt. Det er nærliggende å satse på kjøtt, men mange er skremt av den smellen sauen gikk på, sier Thomassen.

Han tror også enkelte bønder vil se på mulighetene for å dyrke bær og grønnsaker.

– Blir bøndene inspirert av prosjektet Arktisk landbruk?

– Vi har forventninger til prosjektet, som kjøres i regi av Nordnorsk landbruksråd. Det er spennende, men neppe så enkelt som man trodde. Målet må være merverdi for bonden.

Rovdyr tidkrevende

– Rovdyr er imidlertid det styret har brukt mest tid på i det siste. I vinter drepte ei gaupe 25 sau i nabobygda. Skadeskyting fungerte, men da var allerede tragedien et faktum. Det er fortærende at forvaltningsorgan ikke blir enige om antall dyr som finnes, sier Thomassen.

– Det er grotesk å lese kommentarfeltene på nettet, hvor folk skriver uten egentlig å ha kunnskap om problematikken. Vi skal fortsatt ha en rovdyransvarlig i styret og vil følge dette tett, legger han til.

Produserer melk

Samboer Anne Bårdseth jobber i skolen. Odelsgutten Jørgen (21) er aktivt med i gårdsdrifta og er innstilt på å overta etter hvert. Sigrid (17) går på videregående skole i Tromsø.

Selv driver han ren melkeproduksjon med påsett på Buktenes, som ligger i vakre, men værharde omgivelser ned mot Kvænangsfjorden. Da han overtok i 1989, var det 17 melkeprodusenter i Kvænangen. Nå er det to. Kvænangen er omstillingskommune og har fått 100 000 kroner for å gjenreise landbruket.

Svein Olav har 27 melkekyr og knapt 200 tonn i kvote. Tine kjører melka vekselvis til Alta og Balsfjord. Gården har 120 dekar dyrkbar jord, men han slår 500 dekar med én slått. Det er nattefrost på myra allerede midt i august hvis det er klarvær.

Les hele saken med Svein Olav Thomassen i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Inviterte politikarane på frukost