Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NMBU har testet sagflis i fôringsforsøk

NMBU på Ås har testet ut sagflis til mjølkekyr som «beredskapsfôr». Det var ingen indikasjoner på at kombinasjonen sagflis og kraftfôr virket negativt inn.

Kyrne nølte litt med å ta opp sagflisen de første 3–4 dagene, men deretter var appetitten god. Det er mye skog i Norge, og produksjonen av sagflis kan gjøres maskinelt og effektivt, mener professor Odd Magne Harstad ved NMBU. (Arkivfoto)

– Osp har fôrverdi, nesten som ubehandlet halm, og «grovfôreffekt» ble dokumentert i vitenskapelige forsøk med mjølkekyr i USA på begynnelsen av 1970-tallet, sier professor Odd Magne Harstad ved NMBU.

Han og førsteamanuensis Egil Prestløkken, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU, stod bak forsøket.

Ospeflisa var produsert av Ole Kristian Grønlund i Øvre Eiker.

Nølte litt i starten

Utprøvingen startet 14. august og varte i tre uker.

– Vi startet med fire kyr, men utvidet til seks dyr etter en uke. Fem av kyrne var i midt-laktasjon og en i sen-laktasjon. Dagsytelsen var i gjennomsnitt vel 20 kilo ved oppstart. Alle kyrne fikk samme dagsrasjon som ved oppstart bestod av 6 kilo surfôrtørrstoff, 10 kilo kraftfôr og en smak av sagflis. Surfôr ble så gradvis byttet ut med kraftfôr og sagflis inntil vi så tegn på appetittsvikt. Kraftfôret, som var pelletert, og sagflisen ble blandet sammen i fôrkrybba rett etter tildeling. Mjølkemengden ble veid, og det ble tatt ut prøver til analyser og smakstesting. Tiden kyrne brukte til eting og drøvtygging ble registrert. På slutten av utprøvingen brukte vi sagflis med betydelig grovere struktur enn den vi brukte tidligere, skriver de to forskerne.

Kyrne nølte litt med å ta opp sagflisen de første 3–4 dagene, men deretter var appetitten god. Forskerne i USA gjorde de samme erfaringene, forklarer NMBU-professoren.

– En av de seks kyrne fikk appetittsvikt da dagsrasjonen av surfôr var nede i 2 kilo tørrstoff og kraftfôrmengden hele 13,5 kilo sammen med 8 kilo sagflis. Etter at dagsrasjonen ble justert til 2,5 kilo surfôrtørrstoff og 13 kilo kraftfôr, inkludert 8–9 kilo sagflis, var det ingen tegn til appetittsvikt, selv om tida kyrne brukte til drøvtygging var nesten halvert sammenlignet med oppstarten, sier Harstad.

Mer tid til drøvtygging

Med grov sagflis på slutten av utprøvingen, brukte kyrne mer tid til drøvtygging.

– Vi kan ikke konkludere med bakgrunn i denne utprøvingen, men det var ingen indikasjoner på at utbytting av surfôr med sagflis og kraftfôr virket negativt, verken på smak/lukt, ytelsen eller innhold av protein og fett i mjølka. Forsøkene i USA er sammenlignbar med vår utprøving, men de brukte langt høy. De konkluderte med at sagflis av osp kan erstatte en betydelig del av en vanlig høyrasjon til mjølkeku uten negative virkninger, sier professoren.

Annonse

– Kan sagflisa virke negativt inn på smak eller andre ting over tid?

– Vi testet mjølka for smak og lukt to ganger i løpet av utprøvingen. Utprøving varte bare i tre uker. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om sagflisa kan ha negative virkninger over tid.

Gikk varmgang i flisa

– Brukes treflis som erstatning for grovfôr i andre land i dag?

– Når vi gjorde litteratursøk, kom det opp indikasjoner om at de hadde gjort ett eller annet med sagflis i Øst-Europa, tror det var Russland. Ellers kjenner jeg ikke til at sagflis har blitt brukt som erstatning for grovfôr utenom saken fra USA, sier Harstad.

NMBU-forskerne erfarte at det fort oppstod varmgang i sagflisen, som var lagret i storsekk, i varmt vær.

– Skal sagflisen lagres over tid, må den derfor enten kunne lagres kjølig eller tørkes til å bli lagringsstabil. En annen interessant observasjon var at gjødselkonsistensen ble langt fastere med sagflis enn vanlig, sier Harstad.

Vil finne de beste treslaga

Det er mye skog i Norge, og produksjonen av sagflis kan gjøres maskinelt og effektivt, mener Harstad.

– For å få avklart potensialet til sagflis som «beredskapsfôr» er det viktig å få belyst hvilke av våre vanlige treslag som egner seg best. Vi må videre finne ut om fôrverdien kan forbedres ved ulike behandlinger. Disse spørsmåla blir nå belyst gjennom et avgrenset forprosjekt i samarbeid med Glommen Technology AS, sier han.

Odd Magne Harstad mener arbeidet må utvides til et mer omfattende og grundig forskningsprosjekt.

– Instituttet planlegger å søke et forprosjekt i høst. Viser forprosjektet at sagflis virkelig har et potensial som «krisefôr», ligger det an til at instituttet søker om midler til et større forskningsprosjekt neste høst, sier han. •

Neste artikkel

To bjørner døde av radiosendere