Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener forpliktende klimamål må vente

Sp og KrF er kritisk til å tallfeste utslippskutt i jordbruket før et bedre målesystem er etablert. Med dagens måling, kan klimakuttene ramme matproduksjonen, mener Sp.

Å tallfeste mål for utslippskutt i dag, er ikke noe Sp vil være med på. Da vil klimakuttene fort ramme norsk matproduksjon, mener Sps Sandra Borch. (Foto: Karl Erik Berge)

Norge skal som kjent kutte klimagassutslippene med 40 prosent fra ikke-kvotepliktig sektor fram til 2030. Hvor store og forpliktende kutt som skal tas i de ulike gruppene, herunder jordbruket, er ikke bestemt.

Sist uke behandlet Stortinget regjeringens foreslåtte klimamelding. I en merknad i innstillingen, viser Sp og KrF til at det nylig er nedsatt et teknisk beregningsutvalg for jordbrukssektoren.

Hensikten er å gi et bedre grunnlag for å bokføre de faktiske utslippene i næringa, samt fange opp effekten av ulike klimatiltak i jordbruket.

Frykter feil tiltak

Å tallfeste mål for utslippskutt i dag, er ikke noe Sp vil være med på. Da vil klimakuttene fort ramme norsk matproduksjon, mener Sps Sandra Borch.

– Vi er veldig skeptisk til å tallfeste mål for utslippskutt i jordbrukssektoren nå. Årsaken er at dagens målesystem ikke er bra nok. Med dagens system, kan det bli iverksatt feil tiltak, som går ut over norsk matproduksjon, som er en av de mest klimavennlige i verden. Vi mener at vi heller bør utvikle det norske målesystemet, sier Borch til Bondebladet.

Hun sitter til daglig i Stortingets energi- og miljøkomité, som fremmet innstillingen til klimameldingen.

Flertall for frivillig-kutt

Annonse

Regjeringen skal nå forhandle med jordbruket om en frivillig avtale om utslippskutt i næringa. Bondelaget er positive til en dialog om rammene for en slik avtale, men også de poengterer at klimakuttene ikke må true matproduksjonen.

Paris-avtalen, som Norge har sluttet seg til, fastslår at klimaarbeidet ikke må gå på akkord med matproduksjon og hensyn til matsikkerhet.

– Paris-avtalen gir et klokt utgangspunkt for videre klimaarbeid, og jeg er glad for at et flertall på Stortinget er av samme oppfatning, sier Bondelagets første nestleder Bjørn Gimming i en pressemelding.

Skorter på tiltak – ikke mål

Fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero mener innstillingen til klimameldingen er et tilbakeskritt fra de siste årenes diskusjon om hvordan få til tiltak som faktisk reduserer utslippene.

– Tidligere ble det rettet et søkelys fra regjeringens side på forpliktende utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, herunder jordbruket, i samråd med EU. Nå legges det derimot opp til en fleksibilitet rundt utslippskravene, og da går vi glipp av en mulighet til å omstille Norge til lavere utslipp, sier Fløystad til Bondebladet.

Han vedgår at det vil være krevende å redusere utslippene i jordbruket, men er klar på at næringa – og Norge – nå må komme seg fra mål til faktiske tiltak.

– Det har ikke manglet mål, men det har skortet på forpliktelser og tiltak. Skal man legge seg på en frivillighetslinje, forutsetter det en vilje til å gjøre utslippskutt – og en vilje til å legge til rette for at dette skjer gjennom politikken. Virkemidlene må være en kombinasjon av gulrot og pisk, om vi skal nå målene. Det gjelder for alle sektorene, sier fagsjefen i Zero.

Neste artikkel

– Må bort fra rapport-tyranniet