Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kvoteprisen nesten doblet på to år

Bøndene i Hordaland må betale dyrt for melkekvote etter at fylket ble slått sammen med Sogn og Fjordane, til én kvoteregion.

Dyrt: Johannes Himle er glad i jobben som melkebonde. Men etter hvert som prisene på melkekvote stiger, blir det mindre og mindre aktuelt for ham å bygge om til løsdrift, erkjenner han. (Foto: Privat)

For tre år siden fikk Johannes Himle (36) fra Voss oppfylle drømmen: Han tok over familiegården.

Der er han melkebonde, med kvote på 140 tonn. Han trives godt.

Båsfjøset er fra 1978, og han ønsker å bygge om til løsdrift for å oppfylle kravet fra myndighetene.

Men det er lettere sagt enn gjort.

– Det er vanskelig å få økonomi i det med en kvote på 140 000 liter. De som tegner fjøs, sier at du bør helst opp i 180–200 000 liter, forteller Himle.

Men prisen på kvote har den siste tiden steget raskt i fylket hans, Hordaland.

– Voldsom prisstigning

I jordbruksmeldinga ble det bestemt at antall melkekvoteregioner skulle ned fra 18 til 14. Partene i jordbruksoppgjøret fikk ansvaret for å utforme nye regioner.

De som ble slått sammen, var Agder-fylkene, Trøndelagsfylkene, Østfold og Vestfold, og Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det har fått konsekvenser for bøndene i Hordaland som ønsker å kjøpe kvote.

– Vi så en voldsom prisstigning etter sommeren i fjor. Hordaland lå en del under Sogn og Fjordane i pris, og ble dratt opp. Prisen steg ganske fort etter sammenslåinga, forteller Arnstein Tømmerås.

Han driver kvoteformidlingsstedet Melkekvoter.no.

– Langt på vei dobling

Den samme utviklingen har Olaf Holm, daglig leder i Melkebørs, sett:

– Fra 2016 til 2018 opplever vi langt på vei en dobling i prisen for Hordaland. I 2016 var prisen 6,50–7 kroner pr. liter i Hordaland. Nå ønsker folk å kjøpe kvote for 12 kroner. Vi har salgsønsker helt oppe i 15 kroner, forteller han.

– Prisen i Sogn og Fjordane var 2–2,50 kroner høyere i Sogn og Fjordane enn Hordaland. Etter at de ble slått sammen, har de to fylkene fått en høyere pris, samla sett. Prisen i Sogn og Fjordane drar prisen i Hordland opp. Vi ser en ytterligere prisøkning i regionen etter sammenslåingen. Har du bygd fjøs, må du fylle fjøset med kyr. Når det er for lite kvote i markedet, presses prisen opp, sier Holm.

– Hva tror du kvoteprisen ville vært i Hordaland om fylkene ikke hadde blitt slått sammen?

– Midt mellom det prisen var, og den prisen vi har nå, rundt 9 kroner, sier Olaf Holm.

– Avvikling blir alternativet

– Det er litt fortvilende, sier melkebonde Johannes Himle. På to år har prisen for kvote økt fra 6,50 til 12 kroner.

– Å bygge om til løsdrift blir mindre og mindre aktuelt. Da må jeg se meg om etter alternative løsninger, sier han.

– Hva da?

Annonse

– Det må bli å slutte med melk. Kanskje legge om til kjøttproduksjon. Men det er overskudd av det, i alle fall sau, legger han til.

– Det er melk som er interessa mi. Jeg kommer til å holde på i det lengste. Jeg er for sta til å gi meg, sier 35-åringen.

Han mener det var et gigantisk feilgrep å legge til rette for at kvote kan kjøpes privat, til markedspris.

– Det har ødelagt melkestrukturen på Vestlandet. De mindre gårdene klarer ikke henge med lenger. Om man ikke får økonomi i å bygge om til løsdrift, som myndighetene har krevd, blir det avvikling som blir alternativet. Da blir det enda større enheter, og så er man i en sirkel som aldri stopper, advarer Himle.

Ledig kvote bør istedet deles ut gratis eller billig til bøndene som er igjen, mener han.

– Kommet veldig dårlig ut av det

Arnstein Tømmerås i Melkekvoter.no har observert endringene i markedet etter at åtte melkekvoteregioner ble til fire.

– Når to fylker blir slått sammen, blir det prisen i regionen med høyest pris, som blir gjeldende. Fylket som hadde den laveste prisen, blir dratt opp, sier Tømmerås.

Generelt har vært en prisstigning for melkekvoter, også i andre fylker. Men Tømmerås kan avkrefte at det er prisutviklingen i sammenslåingsfylkene med den laveste prisen fra før, som er naturlig, mens de med den høyeste prisen fra før, har sluppet billig unna.

– Det er fylkene med høyest pris som har fulgt landskurvene. De med lavest pris har fått et skikkelig hopp. De som skal kjøpe kvote i fylket som hadde lavest pris, har kommet veldig dårlig ut av det, sier Arnstein Tømmerås.

– Tøft

Det er ikke bare bøndene i Hordaland som har merket en priseffekt av sammenslåingen.

– Sør-Trøndelag har fått seg et bra hopp, sier Arnstein Tømmerås.

– Sør-Trøndelag gikk opp fra 12–13 kroner før jordbruksforhandlingene, til 14 kroner etter forhandlingene. Det var prisen i Nord-Trøndelag. Prisen steg jevnt i fjor høst, og sluttet på 15,50 i fjor. Den er 16 kroner nå, forteller han.

– Jeg syns prisen er alt for høy, jeg er melkeprodusent selv. Men det er markedet som bestemmer. Det er tøft for de som skal investere ti millioner i fjøs og to millioner i kvote, sier Tømmerås.

I de andre fylkene har det vært mindre prisforskjeller.

– Flere av sammenslåingene var mellom fylker som var så like fra før, at det ikke er store endringer. Østfold dro Vestfold litt opp, men de var ganske like fra før. Øst- og Vest-Agder var også ganske like før sammenslåingen, sier Olaf Holm i Melkebørs.

Ville ha jevnere kvotepriser

Regjeringen ønsket i utgangspunktet å gå fra 18 til 10 melkekvoteregioner.

I behandlingen av jordbruksmeldingen ble flertallet (V, KrF, H og Frp) i stedet enige om at antallet skulle være 14.

Den nye kvotestrukturen «bør ta utgangspunkt i sammenlignbare produksjonsforhold for melkeproduksjon», skrev de.

Dagens nye inndeling var statens forslag.

Målet for inndelingen var «godt fungerende produksjonsregioner, likere muligheter til utvikling i produksjonen i områder som preges av like produksjonsforhold, jevnere kvotepriser og å sikre en desentralisert melkeproduksjon.»

Neste artikkel

Forholdstallet øker til 1,04