Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever sårbarhetsanalyse

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde mener norsk matberedskap er så sårbar at det trengs en sårbarhetsanalyse og en kommisjon som gjennomgår dagens beredskap.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, under arrangementet Mat og Landbruk Innlandet 2017. Foto: Guro Breck/Norges Bondelag

Hva gjør vi om det skulle oppstå en reell matkrise her til lands? Tidligere forsvarssjef Harald Sunde mener Norge i dag er for dårlig forberedt til å håndtere en slik situasjon, og krever at staten får på plass politiske virkemidler for å sikre Norges matforsyningssikkerhet.

Etterlyser sikring

– Landbruket må selv analysere konsekvensene en handels- eller klimakrise vil gi for næringa. Men staten må gjennomføre en sårbarhetsanalyse. Jeg peker på at en rekke vesentlige hendelser i og utenfor landet kan få konsekvenser, hvor det blir konkurranse om maten. Min konklusjon er at vi må sikre oss, og at vi må være bevisst vår egen matproduksjon, sier Sunde til Bondebladet.

Arealplanlegging, arealutnyttelse og et fortsatt omstillingsdyktig landbruk er vesentlige faktorer om Norge skal bli mindre sårbare, mener han.

– Vi må ha et landbruk som kontinuerlig om­stiller seg. Der tror jeg vi har rike muligheter, for landbruket produserer toppkvalitets grønnsaker, kjøtt og melk, og vi har et stort beitegrunnlag. Men vi må være oss veldig bevisst hvordan vi utnytter arealene, sier Sunde.

– Må sikre produsentene

I tillegg ber han myndighetene opprette en kommisjon som gjennomgår landets beredskap. I en forberedende fase bør kommisjonen peke på aktuelle tiltak for å bli mindre sårbare. Men punkt én må være å etablere nevnte sårbarhetsanalyse, mener han.

Annonse

– Jeg sier ikke hvilke tiltak som må til, men at vi må bli flinkere. Det gjelder ikke minst dem som driver arealplanlegging. Når vi ser på statistikken over nedbygd matjord her i landet, er det klart at arealplanleggerne på fellesskapets vegne må bli mye mer bevisst at vi ikke har en overflod av produksjonsarealer på matjord. Det setter begrensninger på hva vi kan bruke matjord til. Vi kan ikke ta livsgrunnlaget fra næringa, men må derimot sikre produsentene, sier Sunde, som i vår meldte seg inn i Sp.

Den siste globale matsikkerhetsindeksen tegner et dystert bilde av matsikkerheten – også her hjemme. På et område som klimatrusler, er Norge nede på 42. plass – mellom Paraguay og Madagaskar.

I fjor ble det bygd ned over 6 000 dekar matjord i Norge, mens vedtatt jordvernmål er maks 4 000 dekar årlig alt innen 2020.

– Se de lange linjer

Sundes utgangspunkt for hvordan bedre norsk matforsyningsberedskap, er å definere dagens globale situasjon.

– Vi lever i en meget omskiftelig verden, og den endrer seg ekstremt raskt. Se bare på alle de forandringene som har skjedd i den digitale verden de siste fire årene – i Nord-Korea, Ukraina og i USA etter Trump. I tillegg kommer klimaendringene, og at verdens befolkning i 2050 ventes å ha passert 9 milliarder mennesker. Å sikre forutsigbarhet blir stadig mer krevende.

Han understreker at han ikke er verken bonde eller landbruksekspert. Men Sunde har i mange år vært en beredskapsplanlegger i Forsvaret, hvor han har jobbet med krisekonflikter og konfliktscenarioer.

– Da har jeg måttet tenke alle slags vonde tanker om hva som kan inntreffe. Jeg har jobbet med dette både nasjonalt og i NATO-alliansen, og da har det handlet om å se de lange linjer og perspektiver

Neste artikkel