Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever mer effektivt jerveuttak i Innlandet

Rovviltnemnda i Oppland krever flere jakt-virkemidler for å redusere en jervebestand nær det dobbelte av bestandsmålet. Resultatene av vinterens jakt, er tidenes dårligste.

Jervebestanden er fortsatt nærmere det dobbelt av bestandsmål for Oppland. Innlandet krever en forvaltning som bedre balanserer hensynet mellom rovdyr og utmarksbeite. (Foto: Colourbox))

Rovviltproblematikken i Innlandet var blant hovedtemaene da landbruksministeren sist uke gjestet Vinstra i Gudbrandsdalen.

Oppland sliter med både jerv, gaupe og ulv, og flere ber om nye virkemidler etter nå avsluttet fellingsperiode på jerv (i Oppland: 10. september–15. februar).

Et jerveprosjekt i fylket, som skal gi mer effektiv lisensjakt, har gitt resultater de siste årene – men i vinter har det gått trått for jegerne.

Krevende jakt

– I år har vi hatt det dårligste resultatet noensinne. Vi har hatt problem med å få jerven til å gå på åte. I lange perioder er det ikke registrert jervespor i det hele tatt, forteller prosjektleder Tom Rune Engen for Opplands jerveprosjekt.

Den største utfordringen er terrenget. Leteområdene er store, og motorferdsel er uaktuelt i nasjonalparkene og verneområdene. Prosjektet viser at det tas ut en forholdsvis stor andel hannjerver, men færre tisper, opplyser Engen.

Bestandsmålet på jerv i Oppland er fire årlige ynglinger. Bestandsstatus er ifølge Rovdata 7,7.

– Bestandsstatusen er nå litt lavere enn den har vært, og resultatmessig har vi økt den gjennomsnittlige lisensfellingen på jerv en god del. Men vi klarer ikke å oppnå full uttelling, sier Engen.

– Effektiv jakt viktigst

Annonse

Blant deltakerne på møtet, var Kari-Anne Jønnes. Hun sitter i Rovviltnemnda Oppland, og er ellers med i Oppland fylkesutvalg. Hun mener jerveprosjektet – som i utgangspunktet utløper i 2018 – må få fortsette, og at det må settes inn flere nye tiltak for å effektivisere jakta.

– Det er en umulig oppgave å forvalte både naturmangfoldloven, rovdyr og beiteområder i samme områder i Oppland. Effektiv jakt er det viktigste. Det gir ikke mening at man kan kjøre opp skiløyper, men ikke kjøre åte med skuter. Jakten må forenkles. Hva ulv angår, må ulveforliket etterleves. Det skal være en skikkelig forvaltning i ulvesonen, og sonen skal ikke utvikles til et reservat, sier Jønnes.

Hun forteller at Dale under møtet ga uttrykk for optimisme, og at det ikke er grunn til å tro på økt konfliktnivå med Ola Elvestuen (V) som ny klima- og miljøminister.

Dette fordi statsråden uansett må forvalte Stortingets vedtak i rovviltpolitikken.

Tidligere ulvejakt

Jønnes’ ønskemål overfor myndighetene, hva angår nye tiltak, er:

* Myndighetene må, i likhet med landbruket, benytte seg av de til enhver tid siste tallene.

* Lik jakttid i og utenfor ulvesonen, slik at man kan jakte ulv fra elgjakta begynner.

* Fylkesmennene må kunne gi fellingstillatelse utenfor sonen, uavhengig av når det oppdages dyr.

– I tillegg må Landbruksdepartementet, Næringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet kobles sammen i forvaltningen av rovdyr, for å belyse hvor viktig beitenæringa er – ikke bare for landbruket, men også for distriktene, og spesielt Oppland, sier Kari-Anne Jønnes.

Neste artikkel

Flere med på Sp-invitt om å se på roviltforliket