Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever ekstra uttak av jerv i Finnmark

Åpenbart at mørketallene er store, mener fylkesleder Grete Liv Olaussen i Finnmark Bondelag.

Finnmark Bondelag mener jervebestanden i fylket er langt større enn det som er fastsatt av Stortinget, det vil si tre ynglinger. Dermed trengs det ekstra uttak, fastslår fylkeslaget. Foto: Colourbox

– Jervbestanden i Finnmark er mye større enn tre ynglinger, som er fastsatt av Stortinget, sier leder i Finnmark Bondelag, Grete Liv Olaussen.

En ny beitesesong nærmer seg for fylkets 130 sauebesetninger, og fylkesbondelaget har krevd ekstraordinære uttak for å få jervbestanden ned på det nivået som harmonerer med de tre årlige ynglingene.

– Reineiere og andre lokalkjente folk som ferdes i utmarka bekrefter at jerven er over hele fylket. Utfordringen med jerven er at den hamstrer og gjemmer vekk stykker av skrottene slik at det er vanskelig å dokumentere tap. Dermed får ikke saueeiere utbetalt erstatning for tapte dyr på grunn av manglende dokumentasjon. En bonde i Porsanger mistet 200 dyr i fjor, men fikk erstattet kun 32.

– I Alta har de fleste sauebøndene flyttet sine beiter fra fastlandet og ut på øyene for å komme unna de firbeinte rovdyrene, men den muligheten har de ikke lenger øst i fylket. I tillegg til jerv, gaupe og bjørn, er kongeørn blitt et problem for sauebønder og reineiere i Finnmark, og ørn har vi ikke forvaltning på siden den er totalfredet, sier Olaussen.

Bestanden vokser videre

Under den ordinære lisensjakta ble kun tre av kvoten på 27 jerv skutt i Finnmark. Det lave tallet gjør at jervebestanden vil fortsette å vokse.

Det er i vinterhalvåret man finner DNA etter jerv, og for vinteren 2016/17 ble det funnet DNA etter minimum 72 jerv i fylket. Av disse ble 16 skutt.

En av jervene som ble skutt i 2017 var ikke registrert på fem år siden den første gang ble regi-strert på DNA.

– Det er ingen tvil om at bestanden av jerv er mye større enn tre ynglinger. Antall ynglinger er minst fire ganger høyere enn det fastsatte tallet når man ser på antall registrerte individ i Rovdata.

Dette kan man enkelt regne seg fram til, da forskning viser at man trenger ca. 6,3 jerv per yngling. 26 av jervene som ble registrert på DNA vinteren 2016/2017 var jerv som ikke er kjent fra tidligere. Samme antall ukjente individ ble registrert også vinteren før. Det er fristende å si at dette faktisk er den årlige tilveksten i bestanden, sier Olaussen.

Annonse

Tar ikke ut tilveksten

– Problemet med ekstraordinære uttak og lisensjakt er at man ikke engang tar ut tilveksten, og da øker bestanden. Statens Naturoppsyn (SNO) gjør sitt beste ut fra sine ressurser, men de har ikke kontroll på alle individer.

Finnmark Bondelag forventer at rovdyrbestanden stemmer overens med det Stortingsflertallet har bestemt, men påpeker at da må flere av individene telles og overskuddet må tas ut.

– Det er statens ansvar å sørge for at rovdyrbestanden stemmer overens med stortingets vedtak, og da må tiltak iverksettes. Uttak fra helikopter bør iverksettes så snart det er sporsnø om høsten. Det kunne også vært vurdert kostnadsdekning for jegere som vil jakte. Det er også sterk begrensning på bruk av scooter for å få jegerne inn i terrenget, og her bør man lette på regelverket, sier Olaussen.

Må bruke datagrunnlaget

Hun poengterer også at det må settes inn mer ressurser for å finne DNA og avdekke ynglinger og unger fra SNO sin side, og peker på at det er altfor store variasjoner i hva man finner fra SNO-kontor til SNO-kontor i fylket.

– Videre bør beregningsmodellen på store rovdyr endres, slik at man i framtiden også tar hensyn til manglende gjenfangst på DNA og ukjente individ når rovdyrbestanden fastsettes. Datagrunnlaget ligger der, det er bare å bruke det.

– Tiden er inne for at Finnmark og Troms bør prøve ut nye måter for jakt og bestandsregistrering, sier Grete Liv Olaussen.

Mye lam i marka

Finnmark har 12 000 vinterfôra sau, og det går mye lam i marka om sommeren. Størst tetthet av sau er det på Varangerhalvøya, som er prioritert beiteområde hvor det ikke skal være jerv.

Beiteforholdene er gode, og bondelagslederen mener det er potensial for betydelig mer sau. Finnmark har landets korteste beitesesong, men som oftest er lammene slaktemodne når de blir sanket inn på høsten. Dette til tross for lite eller ingen bruk av kraftfôr.

Neste artikkel

Flere med på Sp-invitt om å se på roviltforliket