Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krevende å bygge opp med sau nå

– Den lave prisen vi får for lammekjøttet er krevende i en opparbeidingsfase. Det blir som å strø sand foran sparken, sier Stein Føreland Straume fra Valle i Setesdal.

Stein Føreland Straume har bygget nytt sauefjøs i Valle i Setesdal.

Sommeren 2016 var det en festdag i Straumebygda da Stein Føreland Straume og to naboer åpnet nye sauefjøs, med landbruksminister Jon Georg Dale som gjest.

Optimismen rådet, de tre fjøsene rommer til sammen 1 000 vinterfôra sau. De tre snakker sammen nesten daglig, og er enige om at det er tøffe tider for næringa.

Voldsom forskjell

I år var det 320 søyer som lammet. Det nye fjøset er bygd for 400 sauer og har en kostnadsramme på 5,5 millioner kroner, inkludert rentestøtte og 1 million i investeringsstøtte fra Innovasjon Norge, og omtrent det samme i tilskudd fra Valle kommune.

Egeninnsatsen var på 600 000 kroner. Til grunn for investeringen lå en driftsplan fra 2014 som baserte seg på en kilopris på bortimot 50 kroner.

Årets avregninger fra Nortura viser en gjennomsnittlig kilopris for lam og sau på ned mot 30 kroner.

– Forskjellen er voldsom, med betydelig dårligere pris enn forutsatt. Det blir krevende når man skal betale på investeringen og leve ved siden av, sier Føreland Straume.

Han er heltidsbonde med sau som primærinntekt, og har ca. 10 ammekyr i tillegg.

Områdene med utmarksbeite er store i Valle, og Føreland Straume er i gang med å dyrke opp 300 mål jord og kultivere 500 mål innmarksbeite for å styrke ressursgrunnlaget.

Liten vilje til å lytte

– Landbruksminister Dale er en trivelig kar, men politisk er det stor avstand mellom statsråden og driverne i næringa. Det er liten vilje til å lytte, og store grep skal tas i raskt tempo, sier Føreland Straume, og minner om at de første signalene om at tilskudd til nye sauefjøs burde trappes ned kom fra næringa allerede sommeren 2016.

Annonse

– Dale har vist liten vilje til å følge opp dette, selv om bondeorganisasjonene har bedt han om å dra i håndbrekket. Det kan se ut som taktikken er å få bort de små og håpe de store overlever, sier han.

Må tenke nytt

– Er det for mye lam, eller selges det for lite lammekjøtt?

– Dette er komplekst. Spesielt Nortura har en viktig oppgave, men ting har skjedd fort etter at sauen fikk et økonomisk løft. Det tar tid å få mer kjøtt ut i markedet, og de store matvarekjedene legger sine føringer. Men jeg husker fra pinnekjøttsesongen i fjor at en liten sausepose kostet nesten like mye som kjøttet. Hva koster det mest å produsere, spør Føreland Straume.

– Hvordan kan balansen i markedet gjenopprettes?

– Støtte til nybygg må stoppe, og organisasjonene må jobbe knallhardt og tenke nytt for å selge kjøttet på en måte forbrukerne vil ha, samt at det må være tilgjengelig i butikkene. Kjøtt fra lam som har gått i fjellet er et godt og eksklusivt produkt.

Krevende beitesesong

Er tilskudd for lam, bl.a. kvalitetstillegget, for høyt slik at enkelte presser inn ekstra dyr for å skumme fløten?

– Jeg har ikke sett slike utslag i vår bygd. Her går det stort sett i den mindre spælsauen, og i år har det vært en krevende beitesesong med noe innefôring for å få opp slaktevekta. Da tar det lengre tid å få lammene til slakt, og vi går glipp av den beste prisen ved tidlig levering.

– Vi må bare stå på og produsere optimalt, og håpe på bedre tider. Men det er krevende med dagens priser i en oppstartsfase, sier Føreland Straume.

Han frykter også det kan gå ut over dyrevelferden når prisen på sau dumpes.

– Når sauen er verdt 100 kroner kan det sitte langt inne å tilkalle dyrlegen til 1 000 kroner ved sjukdom. Konsekvensen kan bli at sauen blir slått i hjel for å spare kostnader, påpeker han.

Neste artikkel

Vil ha tilskot for å byggje mindre fjøs