Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornutvalget krever mer støtte til korntørker

Trond Erling Haugen i Hedmark søkte Innovasjon Norge om støtte til korntørke og -lager, men fikk han beskjed om at korn ikke ble prioritert. Kornutvalget krever mer penger til korn.

Karsten Thoner (til venstre) og Trond Erling Haugen er kornbønder i Sør-Odal i Hedmark. Foto: Stian Eide

Bare en liten del av investeringsstøtten fra Innovasjon Norge går til korntørker. Nå vil kornbøndene ha en større del av kaka.

Trond Erling Haugen er kornbonde i Sør-Odal i Hedmark, blant annet med såkorn. Ettersom andre i bygda har gitt seg, har han begynt å leie større areal, og driver nå 869 dekar med korn. Haugen har behov for en økt tørke- og lagerkapasitet, og søkte støtte fra Innovasjon Norge til ny korntørke.

– Det ble blankt avslag per telefon. Jeg fikk til svar at prioriteringa i Hedmark var grovfôrbasert husdyrproduksjon som melk- og ammeku, deretter lagerbygninger til grønnsaker inkludert potet. På grunn av mange søknader fra disse produksjonene, kom de aldri så langt ned i bunken som til korntørker, sier Haugen.

Korn og gras

En av grunnene til at han og andre ønsker egen korntørke, er at de vil være mindre avhengige av de sentrale kornmottakene. De siste årene har mange måttet bruke verdifull tresketid på å stå i kø på kornmottaket.

Det har også skjedd at møllene har måttet slutte å ta imot korn, fordi de ikke har nok kapasitet. Det er særlig bittert når høsten er så våt som i år.

– Den fineste helga til skjæring i år, var det alvorlig mange siloer som holdt stengt. Det var i månedsskifte september/oktober, og det var meldt regnvær uka etter. Den helga var flere av kornmottakene stengt deler av helga, mens andre hadde redusert kapasitet, sier Haugen.

Kornbøndene i Hedmark er langt fra de eneste som ikke når opp i søknadsbunken. I Nord-Trøndelag er de ikke engang på listen over tiltak som prioriteres, og i Sør-Trøndelag fikk Bondebladet opplyst at det ikke var gitt støtte til korntørke på i hvert fall fem år.

I fjor ga Innovasjon Norge totalt 5,7 millioner kroner i investeringsstøtte til korntørker. Det tilsvarer grovt sett støtten som blir gitt til to-tre robotfjøs. Haugen understreker at han unner bønder med grovfôrproduksjoner støtte, men mener det ikke kan fortsette med at korn kommer så langt bak i køen i kornfylkene.

Rullering

Innovasjon Norge er delt opp i regioner, som tilsvarer fylkene. I hver region er det et partnerskapsråd bestående av fylkeslagene fra Bondelaget og Småbrukarlaget, fylkesmannen og kommunene.

– Politikerne ønsker at jorda som kan brukes til korn, skal brukes til nettopp det. Det er en del av kanaliseringspolitikken. Når økonomien blir såpass dårlig, får det konsekvenser. Det er en økning i antall ammekubesetninger i distriktet her, og det er på forholdsvis lettdrevne arealer. Vi greier konkurransen med resten av landet, men det blir feil for landets totalproduksjon hvis for mye areal rekanaliseres til grovfôr her på grunn av usikkerhet med levering og dårlig kornøkonomi, sier Karsten Thoner.

Thoner er kornbonde i samme bygd som Haugen, og leder for kornutvalget i Hedmark Bondelag. Han er også tillitsvalgt i Felleskjøpet.

– Vi ønsker at det stimuleres til en viss inve­stering på gårdsnivå, som et supplement til eksi­sterende anlegg. Det er rullering av den planen nå, og korntørker må så høyt opp på prioriteringslista at det er penger til det, sier han.

Lavt prioritert

Kornutvalget i Hedmark Bondelag er helt på linje med lederen i kornutvalget i Norges Bondelag. Hans Edvard Torp mener det er på høy tid å investere i korntørker.

– Under 2 prosent av totalpotten fra Innovasjon Norge går til korntørker. Det er tall for hele landet, og det er åpenbart lite korntørker i vest og nord. Men det er ikke irrelevant, for kraftfôret skal gå dit. Det sier noe om prioriteringen av korn, sier Torp.

Hans Edvard Torp er leder i kornutvalget i Norges Bondelag. Foto: privat

Han mener tørke- og mottakskapasiteten for norsk korn ikke har holdt tritt med utviklingen i korndrifta.

Annonse

– Status for korntørker i Norge er at veldig mange er 30–40 år gamle. Mange av dem er utrangerte anlegg som ikke lenger er egnet, selv om noe er bra. Samtidig har det skjedd store strukturendringer, både på maskiner og areal. Bøndene kan treske veldig mye på kort tid, sier han.

Tid for korn

– De siste 30 årene er det et ønske om differensiering av både type og kvalitet. Det er et ønske om mer matkorn, men også ønske fra kraftfôrindustrien om mer kraftfôr. Det stiller krav til kornmottakene. Økende behov for fôrhvete, fordi kua har et helt annet behov enn før. Det er ønsket mer hvete enn før fra kraftfôrindustrien. Det er mye mer krevende både å dyrke og ivareta kvaliteten, sier Torp videre.

Veldig mye av pengene Innovasjon Norge gir i investeringsstøtte går til grovfôrbaserte næringer. Det er som kjent overproduksjon av sau, og forholdstallet for melkekvoter ligger på under 1,0 for kvoteåret 2017.

– Med den markedssituasjonen som er på en del produksjoner, burde det være et rom for å bruke mer penger på å investere i korntørker nå, mener Torp.

Våt vær og kø på mølla

Bøndenes evne til å få inn store mengder korn raskt, skaper særlig kø når høsten er våt og vinduet for å treske lite.

– I år hadde vi fuktig vær i innhøstinga på Østlandet, de siste åra har Trøndelag slitt. Det går opp og ned, men det er en økende trend med fuktigere vær i innhøstinga. I sum gir det for dårlig kapasitet på å ivareta innhøstingssikkerhet og ivareta kvalitet. Alle er opptatt av det, og kraftfôrkjøpere veldig opptatt av kvalitet, sier Torp.

Innovasjon Norge

Gjennom jordbruksoppgjøret får jordbruket investeringsmidler som forvaltes av Innovasjon Norge.

Partene i jordbruksoppgjøret gir føringer for hvordan støtten skal fordeles, men hvilke produksjoner som får støtte varierer rundt om i landet.

Innovasjon Norge er delt inn i regioner, som frem til regionreformen har fulgt fylkesgrensene.

Fylkesmannen lager retningslinjer for hva som skal prioriteres i sin region etter råd fra det regionale partnerskapet bestående av faglagene, fylkeskommunen og Innovasjon Norge.

Flere korntørker på gårdene vil øke muligheten til å ta imot avlinga under ikke-optimale forhold, mener han.

– Vi kan ikke drive og legge kornet i hauger ute på parkeringsplasser. Vi snakker om store verdier her – nå er det behov for en skikkelig satsing på korntørker, sier kornbonden i Våle.

Stortinget har vedtatt at Norge skal produsere mer mat, og det skal skje på norske ressurser. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal skje uten at produksjonen av korn øker.

– Summen av disse tingene gjør at vi har kommet på hælene. Gode avlinger må vi kunne ta vare på, både for mennesker og dyr. Stortinget er tydelige på at de vil øke selvforsyningsgraden, og landbruket skal gjøre det på norske fôrressurser, sier Torp videre.

Sentrale møller og gårdstørker

Verken Torp, Haugen eller Thoner mener hver enkelt kornbonde bør har sin egen tørke.

– Det er ikke slik at alle skal ut å bygge korntørker, for det er betydelig mottakskapasitet, sier Torp.

– Er det investert nok i sentrale kornmottak?

– Det kan en vel ikke påstå, fordi det ikke er bygget noen nye kornmottak. Jeg kjenner ikke i detalj hvordan fornyingen har vært, men i dag har vi ikke fellesanlegg som er i tråd med treskekapasiteten om avlingen er stor eller om kornet er vått. De anleggene som eksisterer er for så vidt gode nok, men det er ikke nok. I sum er kapasiteten dårligere enn på 80-tallet.

– Det skal være blanding av bondetørker og kornmottak, og vi er kommet dit at det må investeres i noen gårdstørker. Det vil fungere ved å ta unna korn der og da, og som en buffer for mottakskapasitet. Da skal ikke alt kornet inn på mottaket samtidig. Gårdsanlegg vil også kunne være med å optimalisere kornstrømmen gjennom hele verdikjeden – mellomlagring er kostbart, sier Hans Edvard Torp.

Neste artikkel

Per Skorge går fra Bondelaget til Skogeierforbundet