Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har solenergi, etterlyser eltraktor

– Eltraktor ville vært midt i blinken. Jeg gleder meg til å lade den med egenprodusert solenergi, sier Olav Håkon Ulfsnes.

Anlegget til Olav Håkon Ulfsnes har vært i drift siden 5. april, men produserer ikke for fult på grunn av begrensningene i eksporten av strøm. Partnerne i prosjektet er enige om å bruke tiden fram til august på å finne den beste løsningen for strømeksporten til nettet. (Foto: Lars Olav Haug)

Han har montert solcellepaneler på to sørvendte tak på gården i Aure på Nordmøre. Som gårdbruker er han vant til å tenke langsiktig, og sammenligner energiproduksjon med grøfting: En langsiktig investering som bidrar til økonomien på gården, og i tillegg er et klimatiltak.

Ulfsnes produserer melk, kjøtt og gras, og har prioritert melka i driftsplan fra 2013. Samme år bygde han om fjøset fra 1964 til robotfjøs, det mente trebarnsfaren var nødvendig for å fungere familiemessig.

Kvotekjøp for dyrt

– Jeg har 35 melkekyr og kvote på 304 tonn, inkludert leie av 90 tonn. Prisene er for høye til at jeg vil kjøpe mer kvote. I dag går kvigene til påsett, og oksekalvene selges til en oppdretter via Nortura når de er tre måneder. Hvis leiekvota blir solgt må jeg vurdere nye løsninger, sier Ulfsnes.

Han legger til at totaløkonomien er god, og drifta ikke større enn at det er en overkommelig arbeidsmengde med én ansatt det siste året og hjelp fra familien. Døtrene på 16, 13 og 9 år liker å ta i et tak i fjøset. Faren vil vise døtrene at også kvinner kan lykkes som gårdbrukere, og peker på at det er flere dyktige kvinnelige bønder i bygda.

Kårkallen Jon Arvid Ulfsnes på 80 er i full sving med å dyrke opp gammelt beite med gravemaskinen når Bondebladet er på besøk. Ektefelle Kristin Karlsnes er i full jobb som lærer.

Bra miljø for melk

Det er bra miljø for melk i Aure, sju-åtte bønder har investert de siste fem årene. De samarbeider om redskap og utstyr, og har fått en bra utstyrspark.

Interessen for å drive er stor, og ledig leiejord er ikke å oppdrive. For å sikre tilgang til grovfôr med korte avstander prioriterer Ulfsnes å dyrke opp gamle beiter nær gården.

– Hvilke tanker gjør du deg om melka i årene framover?

– Med noe volum har det vært god økonomi i melkeproduksjonen i mange år. Mye ligger på pris og volum, og man må rekke over fôrdyrkingen og vedlikeholde jordveien for å drive godt. I framtiden må vi fortsatt tilpasse oss melkevolumet vi klarer å selge. Der er melkebøndene heldige som har produksjonskvoter og slipper periodene med overproduksjon og prisreduksjon, sier Ulfsnes.

Men det bør ikke være «høk over høk» hvor noen få sikrer seg kvote og jord, og sender mye penger ut av næringa, mener melkebonden.

– Det framgår av kommunestatistikken at innenfor kvoteregionene er det størst betalingsvilje i de sentrale landbruksområdene. Det utfordrer tanken om bærekraftig landbruk i hele landet. Jeg tror at vi som en politisk avhengig næring vil tape på det i et langt perspektiv, sier Ulfsnes.

Mangesysleri

Han poengterer at mangesysleri er viktig for å utnytte ressursene på gården. I tillegg til å produsere melk, kjøtt og gras, så anla han småbåthavn for fem år siden.

Nyeste bygning på gården er et lagerbygg delvis for utleie. I tillegg har Ulfsnes, sammen med naboer, etablert et selskap som bygger utleieboliger for at det fortsatt skal være nok folk til at det er attraktivt å bo her og overta gårdene.

Annonse

Han har også lagt betydelige ressurser i beiterydding, og det har resultert i vedproduksjon. Men etter at varmepumpene slo gjennom har det blitt mer lageroppbygging enn salg, ifølge Ulfsnes.

Grønn energiproduksjon

Solenergi er siste skudd på næringsstammen.

– Vi gårdbrukere vil gi fra oss gården i bedre stand enn vi overtok den. Den tanken er skalert opp til at verden skal være et bedre sted. Her er ingen elv, ikke mye vind, men ganske mye sol og store takflater. Da kan jeg bidra med grønn energiproduksjon, sier Ulfsnes.

I 2016 satte han seg inn i forskjellige løsninger, og snakket med forskere og andre fagmiljøer.

Flere leverandører ble kontaktet før han kom fram til dagens løsning med det økonomiske grunnlaget og de fysiske forutsetningene han ønsket

– Jeg brukte ett år på å vurdere løsninger og dia­log med det lokale nettselskapet Neas. Her var det mye upløyd mark. I Norge har vi IT-systemer i nettet, og det gir oss utfordringer. Poenget er å eksportere overskuddsenergi over nettet, og nettselskapet i samarbeid med leverandør jobber fortsatt med å finne den beste løsningen, sier Aure-bonden.

Pluss om 15–20 år

Installert effekt er 90 kWh på 580 m² solcellepaneler, og beregnet produksjon er 80 000 kWh i året.

– Strømprisen er vanskelig å spå, men snittprisen av strømmen jeg slipper å kjøpe, og den jeg selger er på ca. 70 øre inkludert nettleie og avgifter. Det er selvfølgelig egen bruk som betyr mest, slik at elbil og eltraktor ville bedret økonomien. Jo mer av energien man bruker på gården, jo bedre blir økonomien, poengterer Ulfsnes.

– Jeg har investert 1,1 millioner kroner i solcelleanlegget, det samme som en vanlig traktor koster. Anlegget har en produkt- og produksjonsgaranti på 30 år.

– Med dagens forutsetninger vil det gå i pluss om ca. 20 år. Jeg har ikke regnet som en økonom, med avkastning på kapital og rentemargin etc. Jeg har regnet slik jeg tror verden vil utvikle seg. Avkastningen er å bidra i det grønne skiftet.

Mange muligheter

– En eltraktor vil være perfekt. Og til å drive for eks. korntørke eller vanningsanlegg vil slike anlegg være midt i blinken. Potensialet bør være stort fordi anleggene driftes i perioder med mye sol, påpeker Ulfsnes.

Han tror ikke dagens batteriteknologi er fremtidsrettet, derfor har han ikke kjøpt batteribank.

– Jeg venter på mer bærekraftige batterier som går bedre sammen med IT-nettet. Jeg lagrer ikke strøm, overskuddet går rett ut på nettet. Men med ny batteriteknologi kan det bli aktuelt å lagre toppene av strømproduksjonen.

Les hele saken om Olav Håkon Ulfsnes i Bondebladet nr 24.

Neste artikkel

Samdrifter kan tape mange erstatningskroner