Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gir opp havre etter elgbesøk

Ole Kristian Sørlie og naboen Hans Fredrik Sjølie i Hernes har gitt opp å dyrke havre. De mener det er ulven som jager elgen til folk.

Liker havre: Dette bildet viser elg som beiter i havreåker i Trøndelag. I Hernes mener kornbønder at beitepresset har blitt verre, fordi elgen trekker ut av skogen og inn mot folk. (Foto: Karstein Brøndbo)

At elg beiter på havreåker er ikke noe ukjent fenomen, men i Hernes i Elverum har presset fra elgen blitt så stort at flere har gitt opp havredyrking.

– Havre har vært min beste avling, men nå har jeg gitt opp. Omtrent to tredjedeler blir spist opp eller ligget ned av elgen. På den teigen det gikk verst utover er over 90 prosent spist opp. Dette har vært et problem i cirka fem år, sier Ole Kristian Sørlie.

Stort avlingstap

– Hvordan har du beregnet avlingstapet?

– Jeg bestemte meg for å forsvare et lite område, for å få en indikator på avlingspotensialet. Der jaget jeg elg til alle døgnets tider, og klarte å holde den unna. Avlingen der ble 600 kilo tørr havre på målet, det er en bra avling. Hadde det ikke vært for elgen, hadde jeg hatt det på resten og. Det så bra ut fram til elgen begynte å beite, sier Sørlie.

Han forteller videre at jorda på det aktuelle skiftet er ganske lik den øvrige jorda hans, og at avlingene pleier å være ganske like.

– Jeg sammenligner også med tiårene før, da det ikke var noe særlig elg på beite. Da varierte mellom avlingen stort sett mellom 500 og 600 kilo på målet, sier han.

Viktig i vekstskifte

Naboen hans, Hans Fredrik Sjølie, driver 200 mål med korn, og har samme erfaring med elgen.

– Jeg kvier meg for å ha havre på grunn av elgen. Jeg hadde tenkt å ha 50/50 med bygg og havre, men det ble for mye sjansespill. Det nytter ikke å jage den, elgen kommer bare tilbake. Jeg har satt opp fugleskremsel, hengt opp radio og gått ut med lommelykt om kvelden, men ingen ting hjalp. De vender seg til det, og fortsetter å beite i åkeren, sier Sjølie.

Mens elgen gjerne spiser havren, får bygget stå i fred.

– Den trenger mindre sprøyting, og er viktig for vekstskiftet. Har jeg har havre i vekstskifte, slipper jeg kanskje å sprøyte mot soppsykdommen grå øyeflekk, og det er et ganske dyrt sprøytemiddel. Jeg får også større avlinger det året, havre gir mer avling her oppe. Prisen er lavere per kilo, men du får ganske mange flere kilo på målet, sier Sjølie videre.

Annonse

Han har ikke prøvd rug, men har brukt hvete et par ganger.

– Vi ligger i grenseland for å dyrke hvete her på grunn av klimaet. Rug kan være aktuelt, men jeg har ikke kommet så langt. Jeg har prøvd vårhvete to ganger, og det har gått fram. Jeg fikk faktisk matkvalitet, men det er en sjanse å ta på grunn av veksttiden her. Høstrug må sås ganske tidlig om høsten, og jeg har aldri vært ferdig med treskinga til å få gjort det, sier Hans Fredrik Sjølie.

Peker på ulven

Noe beiteskader har det hele tiden vært, men Sørlie forteller at det er først i de siste årene det har blitt et problem. Han har drevet gården i flere tiår,

– Når jeg sammenligner med tiårene før, var beiteskadene så små at det ikke var noe å bry seg om. Faren min mente det var mellom 5–10 prosent beiteskade. Da er det så lite at det ikke betyr noe, sier Sørlie.

Han mener et er ulven som driver elgen mot folk, hvor det også er havre.

– Vi ligger i grenseland mellom tre flokker, letjenna-, julussa- og kynnaflokken. Det observeres stadig ulv her, og når jeg høre om flere som har sett ulv ved postkassa eller andre steder, vet jeg at jeg kan regne med at det trekker mer elg til huset. Elgen trekker mot folk, for å søke trygghet for ulven, sier Sørlie.

Også Sjølie mener det er en sammenheng mellom ulvebestand og at elgen trekker mot folk.

– Det er et område midt i bygda, som er fullt av elg. Det har alltid vært noe elg der, men nå er det mye mer. Jeg tror den trekker dit nå på grunn av ulven. Naboen min, som bor høyere opp, satt ved vinduet og så ni elger som beitet på jordet mitt samtidig, sier Sjølie.

Forsker ikke overbevist

Torstein Storaas er professor ved Høgskolen i Innlandet, og har forsket på elg. Han er ikke overbevist om at det er ulven som driver elgen til havreåkeren.

– Det høres logisk ut, men jeg tror ikke det er noe forskningsmessig belegg for det. Vi hadde et forskningsprosjekt i Koppang-området, hvor både ulv og elg var gpsmerket. Jeg ble overrasket over at elgens bevegelsesmønster ikke endret seg, selv om det var ulv i området, sier han.

– Den viktigste grunnen til at elgen trekker ut i åkeren, er nok at havre er god mat for elgen. Dersom elgen ikke blir skutt når den går ut i åkeren, lærer den at det er trygt, sier Storaas.

Neste artikkel

Åpner for felling av 42 ulv