Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geitebonde vil ha flere bein å stå på

Peter Lakselvnes kjøpte geitegård av en onkel da han var 21 år gammel. Nå vurderer han nye prosjekter med utgangspunkt i gården.

Geitebonde: Peter Lakselvnes har 120 geiter på beite. På sikt ønsker han å øke besetningen til 200. Det er et antall han kan håndtere selv. Foto: Lars Olav Haug

Peter Lakselvnes (34) kan nyte utsikten mot fjord og fjell fra panoramaet i stua, i trygg forvissning om at det er mulig å tjene penger på 120 melkegeiter og kvote på 65 tonn. 22 tonn av dette er leid. Om vinteren sper han på med brøyting for kommunen.

Fjøset er bygd om i to omganger, og ytelsen økte etter at besetningen ble sanert i 2008 med støtte fra Friskere geiter-prosjektet. Han er kvitt infeksjonssykdommen CAE og byller på dyra. Flokken er frisk og rask.

To arbeidsplasser

Peter er i en fase hvor han ser etter flere bein å stå på, og har lyst til å prøve ammeku. Han har fått tak i en plasthall og har mer enn nok beite. I første omgang ser han for seg fem-seks kyr. Han skal også starte et forprosjekt med lokal foredling av geit- og kjekjøtt.

Salget av kjekjøtt har økt i Nord-Norge de siste årene, og dette er god ressursutnyttelse.

– Prøv kje på grillen, det er nydelig, reklamerer han.

Målet er at gården i Lakselvbukt i Tromsø kommune skal gi to arbeidsplasser, slik at også kona Maria C. Lakselvnes kan ha sitt utkomme her.

Godt geitemiljø

Lakselvnes vokste opp i Tromsø by, men var på gården hver helg. Han flyttet til Lakselvbukt i 2000, og kjøpte gården i 2006, med lån fra Innovasjon Norge. Det var godt geitemiljø med flere bønder som satset i området Lakselvbukt-Lakselvdal.

I dag er det fire geitebønder igjen.

Etter saneringen i 2008 ble fjøset bygd om med tilskudd fra Friskere geiter-prosjektet og Innovasjon Norge, og i fjor ble fjøset bygd om ytterligere for å gi plass til flere geiter.

Nå har han kommet opp i det antall han ønsker, 120 melkegeiter pluss påsett. Han slet med noe bakterier i melka i fjor, men nå er det på rett kjøl igjen etter at han leverte 30 unge og gamle geiter.

Det ble ikke påvist jurbetennelse eller annen sykdom. Han er kvitt bakterieproblemet, og håper å få kjøpt noen flere dyr.

Lakselvnes har kommet opp i det antall dyr han ønsker per nå: 120 melkegeiter pluss påsett. Men på sikt kan han tenke seg vel 200 geiter. Foto: Lars Olav Haug
Annonse

Dyrt å kjøpe kvote

– På sikt kan jeg tenke meg vel 200 geiter, det er et antall jeg kan håndtere selv. Det er for dyrt å kjøpe kvote i dag, men jeg kjøpte litt da prisen lå på fem-seks kroner literen for ti-tolv år siden. Som kjøper støtter jeg dem som vil ha ned prisen, men samtidig forstår jeg selgere som vil ha best mulig betalt, sier han.

Det siste byggeprosjektet var knapt avsluttet før naturkreftene viste muskler. Den 23. november 2017 rev orkanen Ylva taket av fjøset og to andre driftsbygninger på dramatisk vis. En campingvogn ble også smadret, og én geit ble skadet.

Takene ble snart reparert, og siden har naturkreftene vist seg fra en roligere side.

Fra silo til rundballer

Melkestallen har en kapasitet på 24 geiter i slengen. Fjøset er todelt med fôrgang i midten. Peter har kraftfôrstasjon og rundballekutter, og kjører ut fôret i trillebår. Geitene går på plastrister, med gjødselkjeller under fjøset.

– Jeg la om fra silo til rundballer for sju år siden. Fordelen er at jeg kan høste graset alene, det er ikke lett å skaffe mannskap til å legge silo. Jeg har rundballepresse sammen med to andre bønder og er heldig som bor først på løypa. Ved å høste graset tidlig får man et godt surfôr, sier han.

Melkefri sommer

Geitene beiter fritt ovenfor gården. De går alene i fem uker om sommeren, med sperregjerde mot bebyggelsen og veien. Dyra har tørketid i åtte uker før de melker igjen i midten av september, etter kjeinga.

– Det er godt med melkefrie somre når man har småunger, sier firebarnsfaren Peter Lakselvnes.

Grasarealet er på 160 dekar, hvorav 50 dekar leid. Det dekker fôrbehovet, og årets avling blir bortimot normal selv om det kom mye nedbør på våren. Han vil gjerne kjøpe mer areal, men det er ikke lett å få tak i selv om mange hus står tomme.

– Gårder selges som fritidseiendommer til folk som betaler godt, men som ikke skal drive jorda. – Tromsø er en bykommune som tenker bymessig. Det er greit at husene selges, men feil at jorda ikke blir drevet. To landbrukseiendommer er solgt til fritidsbruk rundt her det siste halvåret, sier Peter oppgitt.

Gledelig meierisatsing

Men det skjer gledelige ting også, han synes det er fantastisk at Tine skal bygge ut Storsteinnes meieri i nabokommunen Balsfjord.

– Dette er en bekreftelse på at geitebøndene leverer melk av god kvalitet, og jeg håper meierisatsinga fører til at IN vil prioritere geit her i Troms. Men ostesalget må opp. Vi har fått flere nye produkter, men de synes jo knapt i butikken, avslutter Peter Lakselvnes.

Neste artikkel

Verdens høyeste trehus er snart ferdig