Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra fjellbygda til Paris

Bjorli Fjellmat bidrar til å gjøre norsk fenalår kjent i Europa. Vekstbedriften ser enorme muligheter for fenalåret – særlig i Frankrike.

Fenalår slår an: Bjorli Fjellmat har 14-15 ansatte, og produserer på gamlemåten. Kun norske råvarer tas i bruk, og kjøttet håndteres manuelt før det henges opp til tørk. – Det er artig at lille Bjorli Fjellmat har kommet seg ut i verden og setter sitt preg på lokalmatsatsingen, sier medarbeider Heidi Holen i Bjorli Fjellmat. Daglig leder Jan Arve Mork til venstre. (Foto: Anders Sandbu)

Bedriften øverst i Gudbrandsdalen er en av tre bedrifter som jobber med å få eksportert norsk fenalår nedover i Europa. Hovedmarkedet er Frankrike, og interessen for det særnorske produktet er stadig økende.

Fremmer fenalår for franskmenn

– Vi har skrevet samarbeidsavtale med et par grossister der nede. Den ene dekker de store byene i Frankrike. Når de har troen, har også vi troen på produktet, forteller daglig leder Jan Arve Mork i Bjorli Fjellmat til Bondebladet.

På nyåret har produsentsammenslutningen «Fenalår fra Norge», som Bjorli Fjellmat inngår i, planer om å utvide eksportsatsingen til hele Frankrike. Volumene er fortsatt små, men salget av norsk fenalår i Frankrike har økt fra 300 kilo i 2016 til nærmere 900 kilo i 2017.

Det tilsvarer 15 000 60-gramspakker som er spesialutviklet for det franske markedet. Og i 2018 er planen å selge 4 tonn fenalår i landet.

– Tar vi firegangeren hvert år, blir det bra, fastslår daglig leder Per Berg i Fenalår fra Norge.

Stolte ansatte

Bjorli Fjellmat begynte å lage fenalår i 2006, og ble etter hvert med i «Fenalår fra Norge». Sammenslutningen består av Norges ni fremste fenalår-produsenter, og har som overordnet mål å verne om fenalåret som norsk matskatt.

Siden 2015 har den også jobbet for å få innpass på det franske markedet.

I produksjonslinja hos Bjorli-bedriften, møter vi Jan-Ove Tverrfjell. Han er en av 14-15 ansatte, og gleder seg over den oppmerksomheten fenalåret har fått i seinere år.

– Norsk landbruk har et stort overskudd av sau og lam, og det er bra at vi får eksportert noe. Det finnes ikke et bedre produkt enn norsk sau og lam fra fjellheimen, og det er fantastisk at vi klarer å markedsføre og eksportere denne varen. Jeg er stolt av å være med på et så stort prosjekt som Fenalår fra Norges eksportsatsing. Her er det gjort en god jobb, sier Tverrfjell, som har jobbet i bransjen i 40 år og blant annet var med på å starte opp Norsk Spekemat.

Stolt er også ansatt Heidi Holen:

– Det er artig at lille Bjorli Fjellmat har kommet seg ut i verden og setter sitt preg på lokalmatsatsingen, sier hun.

Annonse

– Nesten ikke maskinarbeid

Andrzej Klimczak (22), opprinnelig fra Polen, har jobbet hos Bjorli Fjellmat i to år. Han bor også i nærområdet, med familie.

22-åringen gir oss et bilde på den interessen stadig flere franskmenn nå viser for den norske matskatten med en historikk som minst går tilbake til vikingtiden:

– Jeg har en kamerat i Frankrike, og har sendt ham bilder av det norske fenalåret vi lager. Han var interessert i å vite mer om fenalår, forteller Klimczak.

Medarbeider Ingvild Holen Bjølverud (25) trekker fram Bjorli Fjellmats i stor grad manuelle produksjon som suksessfaktor.

– Hos oss er det nesten ikke maskinarbeid. Det kan i seg selv ha en positiv innvirkning på vårt bidrag til norsk lokalmatsatsing. I tillegg ser vi at folk generelt er blitt mer opptatt av kvalitet, sier hun.

PGI en døråpner

Sist måned mottok Fenalår fra Norge den høythengende merkevarebeskyttelsen PGI. Den beskytter både lokale, regionale og nasjonale matskatter i EU. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale kalte det «en merkedag for norsk landbruk», da mottakelsen ble kjent.

Daglig leder Jan Arve Mork i Bjorli Fjellmat tror PGI vil være en god døråpner for videre salg, og viser til den anerkjennelse merket høster blant europeiske forbrukere.

– Hvis vi lykkes, og vi har fortsatt en del å gå på for at eksportsatsingen skal generere inntekter, så kan det inspirere også andre norske aktører til å satse. Vi ser allerede at det stadig er flere produkter som har lyst til å komme seg ut. Samarbeid er veien å gå, om man skal lykkes med det.

Han mener at også den fortsatt store overproduksjonen av sau og lam, tilsier gode muligheter for omsetning av fenalår.

– Det finnes enorme markeder vi kan selge denne varen i. Vi har dessuten gode klimatiske forhold, og gode beiteforhold. Disse faktorene burde vi klare å utnytte til å lage et salgsprodukt med en god historie som treffer mange kunder også i utlandet, sier Mork.

Neste artikkel

Vil gjøre direktesalg av mat enklere