Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Får ikke sette opp gjeterhytte

Frode Fjellestad og to andre sauebønder i Gloppen leier utmarksbeite. De fikk først tillatelse til å sette opp en enkel gjeterhytte i fjellet, men så snudde Miljødirektoratet. Siden arealet er leid, mener de det ikke er snakk om aktiv jordbruksdrift.

På tross av at sauebøndene leier beitet, vil mange mene at 700 dyr på beite er aktiv landbruksdrift. På bildet ser vi dyr på beite i Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. (Foto: Privat)

Beitelaget i Sogn og Fjordane har til sammen 700 sau og lam på beite i Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde, hvor de leier beite av Dag Bakketun. I vår søkte Bakketun styret i verneområdet om lov til å sette opp en gjeterhytte for å gjøre tilsynet med dyra enklere, og fikk ja.

Sent i september gjorde Miljødirektoratet om avgjørelsen. Siden Bakketun ikke selv eier dyra, mener de 700 dyr ikke er aktiv landbruksdrift.

– Det er helt bak mål. Om han selv hadde hatt en sau, hadde det kanskje gått gjennom. Det er et firkantet system, som jeg ikke skjønner meg på, sier Frode Fjellestad.

Forenkle driften

For å komme til beitet, må de tre sauebøndene kjøre i over en time.

– Det er snakk om en helt enkel hytte på 18 kvadrat, for å forenkle tilsynet med sauene. Det er krav om at du skal ha tilsyn hver uke, og vi er fire eiere som har fordelt det mellom oss. En gir seg nå, og hver av oss får da tilsyn hver tredje uke.

Hadde de fått bygge gjeterhytta, ville det gjort det mye enklere å ha tilsyn med dyra.

– Med en slik hytte ville jeg kunnet reise inn sent en kveld om sommeren, og lagt meg på hytta. Det kunne gitt et godt utgangspunkt til å komme tidlig i gang med tilsyn dagen etterpå, og så kunne vi rekke hjem til ettermiddagen om det er noe vi skal. Eventuelt kan du gjøre det omvendt, at du kunne reise inn om morgenen og ha mulighet til å ligge over i fjellet, sier Fjellestad videre.

Regner det som feiltolkning

– Det er en 10 årig avtale, som vi må bli enige om skal forlenges ti år før den går ut. I telefonen fikk jeg beskjed om at siden det er leie, kan den opphøre året etter. Jeg er overrasket og regner det som en feiltolkning av regelverket. De som sitter i områdestyret var høringsinstans for forvaltningsplanen, og de burde ha forutsetninger for å forstå den. Dersom de ikke gjør det, må den være forvirrende skrevet, sier Dag Bakketun.

Han er grunneieren som leier ut til sauebøndene, og er den som har søkt om å få oppført hytta.

Taust fra Miljødirektoratet

I avslaget fra Miljødirektoratet skriver de at det ikke er hjemmel i forskriften for å la Bakketun sette opp hytte. De viser til paragraf 3 punkt 1-3 bokstav C, og argumentet er at det bare kan settes opp gjeterhytte dersom grunneieren har egen landbruksdrift med beitedyr i området.

Med andre ord mener direktoratet at beitebrukere som leier området ikke kan sette opp gjeterhytte. I forskriftsbestemmelsen står det imidlertid ingen ting om at søker selv må drive med beitedyr, bare at bygninger må være nødvendige i forbindelse med landbruksdrift.

Annonse

Bondebladet har bedt Miljødirektoratet om svar på hvor avslaget var hjemlet, men i løpet av halvannen uke har de ikke hatt anledning til å svare på det.

Manglende argumentasjon

Erlend Stabell Daling er advokat og juridisk sjef i Bondelaget, og klarer heller ikke å se hvordan direktoratet kommer fram til sin konklusjon.

– Jeg forstår spørsmålet, men klarer ikke å lese, ut av premissene i vedtaket, hvordan direktoratet har kommet til at søknaden må avslås fordi forskriften mangler hjemmel. Jeg klarer ikke å se at det er drøftet hvorvidt omgjørelsen er forankret i regelverket, sier Daling.

– De gjør en akrobatisk øvelse ved å ta utgangspunkt i forskriften, og konkludere, uten at de viser hvorfor de tolker og anvender regelen slik de gjør. De har riktig rettslig utgangspunkt, men hopper rett på konklusjonen, uten å vise hvordan de har kommet dit, legger han til.

Anbefaler omkamp

Daling mener at sauebøndene bør vurdere å prøve saken hos Sivilombudsmannen.

– Jeg har ikke hatt tid til å gå grundig inn i saken, men vedtaket lider av mangler. Den burde etter min mening prøves for Sivilombudsmannen, sier han.

Selv om det står i avslaget at det er endelig, sier Daling det er mulig å klage den inn for Sivilombudsmannen. Fristen er tolv måneder fra vedtaksdatoen.

Villreinnemnd klagde

Det var Villreinnemnda for Sogn og Fjordane som klaget saken inn til Miljødirektoratet. De mente saken måtte gjøres om, fordi det ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til sårbare naturverdier. De hadde også bedt rådet for landskapsvernområdet om å si nei til bygging av hytta nettopp av hensyn til dette.

I tillatelsen til å sette opp gjeterhytta skriver rådet derimot at villrein ikke er en del av verneformålet, noe Miljødirektoratet gir dem rett i.

Frode Fjellestad kan uansett ikke se at hytta skulle være noe problem for villreinen.

– Nei, jeg kan ikke se noe problem med det i det hele tatt. Den legger seg fint inn i terrenget, og reinen tilpasser seg det meste. Det er presisert at vi ikke bruker hytta i kalvingen. Det ville vi ikkje gjort, sier Fjellestad.

Neste artikkel

Vil ha tilskot for å byggje mindre fjøs