Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

CRISPR-oppfinnerne får Kavliprisen

Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus Šikšnys er tildelt Kavliprisen og en million dollar.

Kavliprisene er tre internasjonale forskningspriser på en million amerikanske dollar hver. Kategoriene er astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap. Prisene er opprettet av den norskfødte fysikeren og forretningsmagnaten Fred Kavli. Foto: Shutterstock

Det er bare noen få år siden Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus Šikšnys fant en saks som enkelt kunne klippe i genene våre. Nå tildeles de Kavliprisen og en million dollar.

Vi kan bruke CRISPR til å fjerne sykdommer, eller lage bedre planter og dyr. Verktøyet kan gi oss dypere innsikt i hvordan genene virker. Dette er grunnen til at de tre forskerne nå får Kavliprisen i nanovitenskap, skriver forskning.no.

Ofte får forskere priser tiår etter at oppdagelsene er gjort. Men når Charpentier, Doudna og Šikšnys nå mottar Kavliprisen, har eventyret om CRISPR altså bare så vidt begynt. Interessen for teknologien har imidlertid eksplodert de siste årene,

På forskningsfronten dukker stadig flere resultater opp. Som den nye kua som tåler tuberkulose, eller menneske-grisen som kan lage nye organer til transplantasjon. Eller forskerne som har redigert bort sykdom fra menneske-embryoer.

Kan vi miste kontrollen?

CRISPR gjør det for eksempel mulig å endre skapninger i naturen i stor skala. Det kan på den ene sida sette oss i stand til å utrydde eller forandre malariamygg, og dermed redde tusenvis av mennesker. Men hva hvis vi mister kontroll over endringene?

Annonse

På dette feltet dukker mulighetene opp raskere enn samfunnet klarer å bestemme hvordan det er riktig å bruke dem.

Bioteknologirådet mener det er grunn til å være svært forsiktig.

Krangel om patenter

Dessuten har flere forskere og institusjoner – inkludert noen av Kavliprisvinnerne – røket i tottene på hverandre. Krangelen går om patenter og rettigheter, og noen frykter at dette kan komme i veien for viktige oppdagelser som teknologien kan bringe.

Interessen, advarslene og konfliktene forteller noe om hvor viktig denne teknologien kan bli og hvor mye som kan stå på spill. Kavliprisen bekrefter nettopp dette. Det er svært sannsynlig at vi vil høre mye mer om CRISPR i framtida, skriver forskning.no.

Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet står bak Kavliprisen, som er initiert av og oppkalt etter Fred Kavli.

Neste artikkel

Økouka er i gang