Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beskytter eplene med haglnett

Grethe Bergflødt Sylling spesialiserer seg for å bli god på epler for konsum. – Fokus og hard jobbing er viktig for å skape lønnsomhet, sier hun.

Vann og varme: Grethe Bergflødt Sylling takker tilgangen på vann for bra epleavling i år. Varmen på høsten har ført til mye moden frukt på samme tid. Foto: Lars Olav Haug

Hun kaller seg «Eplekjekk bonde», i positiv betydning. Hun har sine meningers mot, er lidenskapelig opptatt av det hun driver med, og går for smarte løsninger. Haglnett er ett av tiltakene den driftige epleprodusenten i Lier satser på for å verne om kvalitet og inntekt.

– Kommer det ei haglskur, er det bare juiceepler igjen. Som den første i Norge satte min far opp haglnett i 2011. Nå har vi nett på 22 dekar, og mer skal det sannsynligvis bli. Selv om vi har sluppet hagl i år, gir det god sikkerhet. Prisen ligger på rundt 25 kroner per m², og Innovasjon Norge dekker 17–18 prosent av investeringen. Men jeg hadde satt det opp uansett, sier Grethe Bergflødt Sylling (47).

– Mange epledyrkere synes nett er for kostbart, men jeg ser det som en god forsikring. Investeringen tilsvarer 2–3 kilo epler per m², og jeg regner med en levetid på minst 15 år. Det er også en jobb å legge på nettene i midten av juni hvert år og pakke det sammen på høsten, men verdien av frukten er høyere, legger hun til.

Nettene importerer hun fra Nederland, mens reisverk og stolper er kjøpt lokalt. De er solid bardunert, med jordankre som er skrudd halvannen meter ned i bakken.

Tilgang på vann

Grethe er hagebrukskandidat fra universitetet i Ås. Hennes foreldre har drevet med epler på Bergflødt gård siden 1974, og kjøpte Landfald i 2010. Her har det vært produsert epler i mer enn 100 år.

Hun overtok i 2013, men beholdt jobben i Norgro i to år mens hun plantet til. Nå er eplehagen på 83 dekar med ca. 70 dekar i bæring, og seks plukkere fra Polen og India er i full sving når Bondebladet besøker gården.

Eplebonden er bevisst på at hun er veldig heldig som har tilgang på vann fra en lokal bekk og Lierelva. Lierelva er selve hovedpulsåra for dem som driver med hagebruk i bygda, spesielt i år. Hun har sendt en varm takk mer enn én gang til Osmund Espedal som var foregangsmann for å sikre en minimum vannføring i Lierelva på 70-tallet.

– Jeg brenner for fellesskap og vanning, sier Grethe.

Vannvogna har gått nesten hvert døgn siden 20. mai. Hun har også dryppvanning på 20 dekar, og har planer om å bygge ut mer.

Mye arbeid med vanning

– Å bruke vannvogn i eplehagen er kronglete. Vi må følge med hele tiden. Mine foreldre, Britt og Alf Gunnar Bergflødt, bor imidlertid på gården, og far er ansatt hos meg. Han har vært en god støtte i vanninga, forteller Grethe, som også har hatt god hjelp av ektemannen Sigurd Sylling. Han er tidligere grønnsaksbonde og kan vanning.

Annonse

– Avlingene vil alltid variere, men her ser det bra ut i år takket være tilgang på vann. Det var veldig bra forhold rundt og etter blomstringen, med enorm setting. Smaken på eplene er kjempebra, med høye Brix-verdier og bra kvalitet. Varmen rundt blomstring resulterte i mange celler i hvert eple, men varmen nå på høsten førte også til tvangsmodning. Selv høstet jeg Rød Aroma før Åkerø og Gravenstein, det er ikke normalt. Og nå er det så mye moden frukt at vi jobber på med alt vi har.

Mer norske epler

– Hva tenker du om norsk epleproduksjon framover?

– Det vil bli mer norske epler. Ikke bare på grunn av økt areal og nye sorter, men med mer tettplanting øker avlingene per dekar. Produsenter fra alle distrikt må stå sammen om norske epler, og eplene må skille seg ut fra import smaksmessig for at forbrukerne skal velge norsk.

– Selv har jeg Discovery, Summerred, Åkerø, Gravenstein, Rød Aroma og vanlig Aroma. Alt leveres til Bama via Gartnerhallen. Alle eplene pakkes hos Fellespakkeriet i Lier. Jeg har to kjølelagre på gården for mellomlagring, og det er viktig at eplene kjøles med en gang etter høsting.

– For å sikre kvaliteten, bør enhver fruktprodusent sørge for å ha egne kjølelagre. Disse må bygges ut i takt med at avlingene øker. Det er viktig å levere god kvalitet, slik at forbrukerne opplever at norske epler er bra, sier Grethe.

Integrert produksjon

Grethe Bergflødt Sylling er medlem i NLR Viken, og bruker også andre rådgivere som Aad Wisse fra Nederland. Dessuten er hun med i en lokal eplevenngruppe, hvor fire-fem lokale produsenter, på tvers av grossistavtaler, har matpakkemøter hvor de diskuterer aktuelle spørsmål om drifta.

Hun liker definitivt ikke betegnelsen «konvensjonell produksjon». – Begrepet må avskaffes i vokabularet både til produsenter, forskere, rådgivere og journalister.

Grethe dyrker etter integrerte prinsipper.

– Når sprøytevæska koster mer enn cognac, sprøyter jeg bare når jeg må. Jeg bruker Vips-varslingen i forhold til skurv, rognebærmøll og eplevikler, og tar bankeprøver selv i april, mai og juni. Da leter jeg etter insekter, og aksepterer forekomster under skadeterskel. Det koster altfor mye å bruke plantevernmidler unødvendig, sier hun.

Holder på norske sorter

– Hva er avgjørende for å skape lønnsom drift?

– Man må gjøre arbeidsoppgavene i tide, og spesialisere seg. Det er enklere å ha fokus på én ting. Jeg spesialiserer meg på konsumepler. I dag får vi heldigvis levert frukt som ikke holder kvalitetsmålene til eplemost, men med mer epler i markedet kan det endre seg. Derfor vil jeg ha konsumkvalitet.

– Eplehagen er kontoret og det handler om å skape en interessant jobb. Jeg «fintuner» produksjonen, og følger med på områder som bladgjødsling og andre ting som kan forbedre dyrkingen. Men jeg er ikke enig i alt som er nytt, for eks. innen sortsutvikling, selv om sortene gir fantastiske avlinger. Vi må også holde på norske sorter for å profilere oss i markedet og være annerledes enn importen. Jeg har trær fra seint 1980-tall som fortsatt gir bra avling. Da river vi det ikke opp bare for å få inn moderne metoder. Man må finne sin egen vei til lønnsom produksjon og kvalitet, sier Grethe Bergflødt Sylling. •

Neste artikkel

Bæravlinger under normalår