Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ber om innfrakttilskudd for kylling og kalkun

En gjenganger i flere innspill til Bondelaget før jordbruksforhandlingene, er at det bør bli innfrakttilskudd for fjørfekjøtt.

Konkurransen i kyllingmarkedet er hard, og lave fraktkostnader har blitt et konkurransefortrinn. (Arkivfoto)

Hedmark Bondelag, Oppland Bondelag, Sør-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bondelag, Rogaland Bondelag, Nortura og Norsk Fjørfelag har alle samme ønske inn mot jordbruksforhandlingene i år:

Det bør ikke være langt dyrere for slakteriene å hente kyllinger hos en bonde et stykke unna, enn hos bonden rett utenfor slakteridøra. De vil ha innfrakttilskudd.

– Vi syns dette er riktig og viktig, sier Trine Hasvang Vaag, styreleder i Nortura.

Geografi viktig i dag

I januar annonserte Nortura at de ønsket å kjøpe ut ti kyllingprodusenter, med sluttpakker.

Men det var ikke samme for dem hvem som sluttet: Bøndene som bodde minst 15 mil fra et Nortura-fjørfeslakteri, ville få ekstra betalt for å slutte. Enda mer ville de få, om de bodde minst 20 mil unna.

Konkurransen i kyllingmarkedet er hard, og lave fraktkostnader har blitt et konkurransefortrinn.

Det har ført til at fjørfeproduksjonen i stor grad har blitt geografisk fordelt: Norsk Kylling har sine produsenter i trøndelagsområdet, Den Stolte Hane har sine i Rogaland, og Nortura har mange produsenter på Østlandet, i tillegg til en del i Trøndelag og Rogaland.

– Dårlig samfunnsøkonomi og smittevern

Utviklingen bekymrer. Hedmark Bondelag er et av fylkeslagene som har tatt til orde for at det i årets jordbruksforhandlinger må innføres innfrakttilskudd for kylling og kalkun, for å unngå at det kun blir produksjon i tilknytning til slakteriene.

I innspillet sitt peker de på at 16 produsenter i Namdalen måtte slutte mot sin vilje.

– Vi er urolige for at denne prosessen vil kunne fortsette, også i andre områder av landet, skriver fylkeslaget.

– Jeg er bekymret for at vi får vi får en enda sterkere klyngekonsentrasjon rundt slakterianlegga, og må skrive ned en mengde gode anlegg, mens det bygges opp kapasitet i andre steder. Det er dårlig samfunnsøkonomi og dårlig smittevernstrategi, sier Erling Aas-Eng, fylkesleder i Hedmark.

Annonse

– De siste årene har kyllingprodusentene fått stadig mindre innflytelse i verdikjeden, ved kontrakter og vertikal integrasjon. Bonden er helt prisgitt kontraktene han får med slakteriet, og slakteriet er igjen prisgitt høstjakta i dagligvarebransjen. Det har ført til at kyllinghus står ledige i deler av kongeriket, mens det bygges opp kapasitet i andre deler av landet. Gjennom innfrakttilskudd kan bonden levere til flere slakterier, uavhengig av avstanden. Det vil gi landbruket større innflytelse og sikkerhet for investeringene sine, sier han.

Han syns det er naturlig at slakteriene i dag prøver å sikre seg de rimeligste leverandørene, i kort avstand fra slakteriene.

– Men på sikt vil det kunne svekke dyrehelsa vår fordi vi får en tetthet rundt anlegga, advarer Aas-Eng.

11 millioner kroner

Også Nortura har spilt inn at de mener det bør innføres innfrakttilskudd.

– Dette handler om bonden, og om at produksjonen skal kunne ligge der den ligger. Situasjonen har endret seg mye i kyllingproduksjonen. Kylling er ikke lenger et politisk dyr. Vi har fått vertikal integrering og søyledannelse opp mot kjedene. For produsenten er det viktig at det ikke har stor betydning hvor kyllinghuset hans ligger i forhold til fabrikken. Skal kylling fortsatt være en produksjon som er relativt spredt i hele landet, og skal man ikke trenge å bygge nye hus, men bruke de man har, er dette et viktig virkemiddel, sier styreleder Trine Hasvang Vaag.

Nortura har beregnet at tilskuddet vil være på 11,14 millioner kroner, om man følger prinsippene for andre dyreslag.

– Vi mener dette er en treffsikker måte å bruke pengene på. Det kommer bonden til gode, sørger for landbruk i hele landet, og at man ikke flytter produksjonen for å være konkurransedyktig, sier Trine Hasvang Vaag.

Tidlig fase

Styreleder Kolbjørn Frøseth i Norsk Fjørfelag forteller at de fremmet forslaget for å beholde en spredt produksjon av kylling.

– Dette er ikke et tilskudd til bonden, men til varemottakerne, så de har den samme kostnaden uansett hvor de henter i landet. Tilskuddet er for at de skal benytte seg av den produksjonskapasiteten som finnes i dag, sier Frøseth.

Han minner om at kontraktene med kjedene er korte, og hvem som vinner kontraktene kan gå fram og tilbake.

– Dette tilskuddet gagner alle varemottakere og alle kyllingbønder, sier Kolbjørn Frøseth.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, sier at de er i en tidlig fase med å utforme kravet i jordbruksforhandlingene. Han ønsker derfor ikke å kommentere Bondelagets prioriteringer. •

Neste artikkel

Nortura og Orkla skylder på hverandre