Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ammeku-bøndene har fått nok

Leif Helge Kongshaug mener det er på tide at storfekjøttet løftes fram. – Skal denne kvalitetsvaren ties i hjel på grunn av underskudd i 15 år, spør han.

Leif Helge Kongshaug er styreleder i Tyr, avlsorganisasjonen for ammeku. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Leif Helge Kongshaug er styreleder i Tyr og mener bønder som produserer storfekjøtt har blitt nedprioritert i 15 år, på grunn av underskudd i markedet. I forrige utgave av magasinet Tyr tok han et oppgjør med satsing på andre kjøttslag.

– Det er rett å kalle dette en skandale. De siste femten årene har graslandet Norge importert 215 000 tonn storfekjøtt. Det tilsvarer bare på produsentnivå et verditap på 13 milliarder kroner. Det er nær opp til de samlede overføringene til jordbruket i ett år, sier han, sier han.

Konkurranse i kjøttmarkedet

I samme periode har utviklingen for kraftfôrkrevende produksjoner økt kraftig.

– Salgsøkningen på svin har økt med 45 prosent, fra 95.000 tonn i 2000 til 138.000 tonn i 2016. Kylling har økt med 175 prosent, sier Kongshaug.

Også lammebøndene har økt salget, om enn mye mer beskjedent enn svin og kylling.

– Salgsøkningen på lam har vært 17 prosent, mens vi produserer omtrent 13 prosent mindre storfekjøtt enn vi gjorde i 2000.

Videre ned

Han finner heller ikke mye å glede seg over i Norturas prognose for neste år.

– Prognosen er at salget av storfekjøtt skal ned 1 prosent neste år. Det tilsvarer slakteproduksjonen fra om lag 3000 mordyr. Samtidig reduserer Nortura ambisjonen om årlig vekst i produksjonen til 2500 ammekyr.

Nortura har gjort mye for å få opp salget av lam og svin. Kongshaug mener det er på høy tid kjøttsamvirket også tar vare på ammekubondens interesser.

Dugnad

– I fjor var det ”lammedugnad”, som økte salget. Det er også planer om å øke lammesalget ytterligere i år. ”Griseløftet” skal få flere til å velge gris. Hva med storfekjøttet? Skal denne kvalitetsvaren ties i hjel på grunn av underskudd i 15 år?

Annonse

– Men burde ikke Nortura bruke pengene der de kan få avsetning for norske produkter? Vil ikke markedsføring av storfekjøtt føre til mer importert storfekjøtt?

– Jo, det er et betimelig spørsmål. Det er selvfølgelig riktig å bruke midler på salgsframstøt av lam som det er overskudd av. Og vi ser at det virker. Det samme gjelder gris, men hvis en fortsetter å markedsføre lam og gris samtidig som en prognoserer nedgang på storfekjøtt vil trenden bare fortsette i samme spor. Er det slik vi vil ha det i graslandet Norge. Storfekjøttet må ikke fortrenges fordi det har vært manglende satsing og prioritering av storfekjøttproduksjon i Norge i 15 år. Storfekjøttproduksjonen har vært sett på som en del av inntekten på melkebruket og har tapt i prioriteringen i forhold til melk.

– Jeg vil peke på at det er to grep som har monnet når det gjelder å stimulere til økt storfekjøttproduksjon. Det ene er driftstilskuddet også på ammekyrbruket som ble innført i 2003. Det var bra. Det andre store løftet er kvalitetstillegget. Dette er et resultat av Tyrs arbeid som har stått alene i landbruksfamilien for å heve og målrette dette. Den sittende statsråd, Jon Georg Dale, gis honnør for å ha fått dette på plass i jordbruksforhandlingene. Det er bra, sier han videre.

Melk og kjøtt

Han mener Nortura må tørre å skille klarere mellom melk og ammeku for å få opp kjøttproduksjonen.

– Virkemidlene Nortura har foreslått har ikke vært målrettet nok for ammeku. De har foreslått tilskudd for levendefødte kalver. Når vi vet at det 220 000 kalver av melkekyr og 80 000 av ammekyr, blir ikke midlene rettet mot kjøttproduksjonen. Melkekua må uansett føde en kalv for å produsere melk. Lønnsomheten ligger i melkeproduksjonen. Tyr mener at tilskuddene slik de er nå skal være som de er, men nye midler må målrettes til den spesialiserte kjøttproduksjonen. Landbruket motsatte seg å fjerne tilskuddet til klasse O. Det er greit, det skal være forutsigbarhet. Men nye midler må være rettet mot kjøttproduksjonen.

Grasdugnad

Styrelederen vil ha landbruket med på en dugnad for å få opp produksjonen av kjøtt basert på norsk gras.

– Bør det være geografisk styrt mot gressområdene?

– Ja. Der har også statsråden tatt grep i det siste jordbruksoppgjøret for å stimulere til kjøttproduksjon i gressområdene.

– Ammekubonden Odd Bjarne Bjørdal i Ørsta mener det må være støtte for å bygge mindre fjøs, for å få dem til Vestlandet. Hva tenker du om det?

– Som styreleder i TYR er jeg opptatt av å ta vare på mangfoldet. Det gjelder også i den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Det må gis støtte både til små, mellomstore og store investeringer i en produksjon der markedet etterspør mer. Det skal være mulig å ha dette som en del av inntektsgrunnlaget, men det må også være mulig å ha det som heltidsbeskjeftigelse. Vi trenger mangfoldet.

– Vi må selvfølgelig ha regler for tildeling av støttemidler til investeringer, men det må også tas hensyn til den menneskelige ressursen i forbindelse med prosjekter. Hvert enkelt prosjekt og driftsopplegg må vurderes separat. I denne sammenhengen vil jeg gjerne sitere kloke ord fra tidligere stortingsmann, Arnt Hagen. Han sa: ” Om ideen er god og forutsetningene er til stede, går det likevel ikke bra om personen ikke er den rette. Men om ideen er aldri så skral, går det bra om personen er den rette.” Ikke glem de menneskelige ressursene. De er alltid avgjørende skal et prosjekt lykkes, sier Kongshaug videre.

Neste artikkel

Mange vil lære om trefjøs i Rogaland