Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det finnes en annen vei for gjødsla!

Bønder, rådgivere og juryen som deltok i Avlingskampen går i denne kronikken til felles angrep på forslaget til Gjødselforskrift, som de mener ikke tar hensyn til målsettingene om å øke total norsk matproduksjon samt å redusere importen av råvarer til fôr.

Økt avlingspotensiale: Analyser fra 200 gårdsbruk i prosjektet Grovfôr2020 viser en betydelig variasjon i avlingsnivå fra bruk til bruk. Det viser at mange har mulighet til å øke potensialet i grasdyrkingen sin, skriver kronikkforfatterne. (Arkivfoto)

Utkastet som nylig ble presentert av en direktoratsgruppe fra Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet, er en utfordring for norsk landbruk. Utkastet legger opp til kraftige innstramninger i bruken av nitrogen og fosfor. Så langt er det særlig fosfor, gjennom økt krav til spredeareal, som har fått fokus i landbrukspressen. Men forslagene til regulering av nitrogengjødslingen er minst like dramatiske.

Kronikken er skrevet av:

John Bjarne Lie, bonde

Lars Henry Dagsland, bonde

Knut Volland, rådgiver NLR

Håkon Pedersen, rådgiver NLR

Oddbjørn Kval-Engstad, rådgiver NLR

Gunn Randi Fossland, rådgiver NLR

Ragnhild Borchsenius, fagkoordinator NLR

Erik Brodshaug, rådgiver Tine

Anders Rognlien, agronom Yara

Et eksempel kan være hvordan forslagene til nitrogenreguleringer vil påvirke gjødslingspraksis i de beste grasområdene våre. I de mest intensive grasområdene er det vanlig å kjøre ut 7 tonn blautgjødsel per dekar i kombinasjon med 18-20 kg nitrogen i mineralgjødsel gjennom vekstsesongen. Legger vi Landbruksdirektoratets forslag til grunn, vil det maksimalt være tillatt å gjødsle med 6,5 kg nitrogen per dekar med mineralgjødsel gjennom vekstsesongen utover 7 tonn med husdyrgjødsel, forutsatt at blautgjødsla inneholder 3,1 kg total-N per tonn. Dette vil medføre en vesentlig reduksjon i norske grasavlinger, og viser at målsetningen om å øke norsk matproduksjon ikke er tillagt tilstrekkelig vekt ved utarbeidelsen av forskriftsforslaget.

Vi ønsker å presentere en annen virkelighetsoppfatning og ikke minst løsninger på hvordan vi skal oppnå miljøforbedringer, som vi mener er i tråd med regjeringens uttalte ambisjoner om økt matproduksjon og forbedret konkurransekraft.

Å sette pris på graset

Regjeringen uttrykker at de ønsker å fremme et mer robust landbruk gjennom økt produktivitet og bedre konkurransekraft. Dette er særlig viktig i melkeproduksjonen, der konkurransen i resten av Europa er knallhard etter at kvoteordningene ble opphevet for noen år siden. Et strengt regelverk som bygger på gjennomsnittsavlinger vil straffe de beste produsentene som tar høye avlinger og driver intensivt. Nettopp de gårdsbrukene som landbruksminister Jon Georg Dale har sagt han skal legge til rette for.

I prosjektet Grovfôr2020 har vi analysert 200 gårdsbruk, og fulgt produksjonen av grovfôr fra jordet og frem til fjøsdøra. Analysen viser en betydelig variasjon i avlingsnivå fra bruk til bruk. Det er ikke slik at de fleste gårdsbrukene ligger rundt middels avlingsnivå, noe som synes å være tankegangen bak utkastet til forskrift. Det er tvert imot en betydelig avlingsvariasjon mellom gårdsbrukene. Variasjonen er spennende, fordi den viser at mange har mulighet til å øke potensialet i grasdyrkingen sin.

Gjennomgangen av de 200 gårdsbrukene viser dessuten at de fleste produserer grovfôret vesentlig billigere enn det innkjøpt kraftfôr koster per fôrenhet. Avlingsnivå er den enkeltfaktoren som har størst betydning for å forklare variasjonen i grovfôrpris. Videre er det en klar sammenheng mellom høye avlingsnivåer, bedre grovfôrkvalitet og redusert klimaavtrykk i produksjonen. Disse sammenhengene er ikke vurdert i saksdokumentene til ny gjødselforskrift fra myndighetene.

Økte grasavlinger kan derfor gi et vesentlig bidrag til et mer bærekraftig landbrukssystem i områder med tett husdyrhold

Datainnsamlingen i Grovfôr2020 viser oss at mange av gårdsbrukene som er analysert på Østlandet og Sør-Vestlandet treffer bra med nitrogengjødsling i forhold til gjødslingsnorm. Stikk i strid med påstandene fra NIBIO Jord og Miljø i konsekvensutredningen som er vedlagt gjødselforskriften. Der hevdes det at det er kraftig overgjødsling med nitrogen hos norske grasprodusenter.

I Avlingskampen 2016 oppnådde deltagerne ca. 1180 FEm per dekar i gjennomsnittsavling, og det ble fjernet ca. 3,5 kg fosfor i gjennomsnitt. I Avlingskampen 2017, under spesielt vanskelige værforhold, produserte deltagerne i snitt 1011 FEm per dekar. Avlingsnivåene illustrerer et uforløst avlingspotensial i norsk grasdyrking. Økte grasavlinger kan derfor gi et vesentlig bidrag til et mer bærekraftig landbrukssystem i områder med tett husdyrhold.

JOVÅ-programmet som ledes av NIBIO Jord og Miljø viser dessuten at dyrkingssystemene med stabilt grasdekke og undergrunnsjord med evne til å binde fosfor, har relativt lave fosfor-utslipp både av reaktivt og partikkelbundet fosfor. Nedslagsfeltene i Rogaland, Time og Skas-Heigre, er eksempler på dette på tross av at P-AL tallene er høye her. Vi snakker derfor ikke om en akutt forurensningsfare i slike dyrkingssystemer, slik man ofte kan få inntrykk av når man leser ulike forskningsrapporter.

Annonse

En konsekvens av dette regimet blir naturligvis økt avhengighet av importert kraftfôr grunnet lavere grasavlinger, noe som vil forrykke fosforbalansen ytterligere.

Landbrukssystemet må sees i helhet

De senere årene har forbruket av kraftfôr økt betydelig i norsk melkeproduksjon. Rasjonen til en norsk melkeku består i dag av 44 % kraftfôr, mens for 6 år siden utgjorde kraftfôrandelen kun 36 % av totalrasjonen. Som en konsekvens av økt bruk av kraftfôr, er andelen norskprodusert fôr falt fra 87% til 82 % i samme periode. En svært uheldig utvikling for omdømmet til norsk matproduksjon.

Så langt vi har kunnet se, har direktoratgruppen ikke omtalt kraftfôr som en årsak til overbelastning av fosfor i husdyrtette områder. Med dette utgangspunktet vil ikke arbeidet med å forbedre landbrukssystemene kunne lykkes. Direktoratgruppens løsninger består av tvunget gjødslingskutt, krav til utvidet spredeareal, samt strenge kontrollrutiner ovenfor gårdsbrukene. En konsekvens av dette regimet blir naturligvis økt avhengighet av importert kraftfôr grunnet lavere grasavlinger, noe som vil forrykke fosforbalansen ytterligere. En annen uheldig konsekvens er at transport av husdyrgjødsel er svært kostbart, og gir betydelige CO2-utslipp gjennom økt forbruk av drivstoff.

Et fôringsforsøk fra NMBU illustrerer betydningen av godt grovfôr på fosforbalansen på gårdsnivå. Førsteamanuensis Jan Berg gjennomførte for noen år siden fôringsforsøk på okser som ble fôret fram til slaktevekter på 300 kg i løpet av 16 måneder, ved bruk av ulike surfôrkvaliteter. I tabellen nedenfor har vi gjengitt fôrforbruket i forsøkene til Jan Berg, supplert med våre egne beregninger om mengder fosfor fra henholdsvis kraftfôr og grovfôr.

Forsøk: Et fôringsforsøk (NMBU) på okser som ble fôret fram til slaktevekter på 300 kg i løpet av 16 måneder illustrerer hvordan godt grovfôr kan bidra til å bedre fosforbalansen i husdyrtette områder.

Eksemplet illustrerer hvordan godt grovfôr kan bidra til å bedre fosforbalansen i husdyrtette områder, samt redusere behovet for import av fosfor med kraftfôr utenfra. Til sammenligning selges det 0,5 kg fosfor per dekar i mineralgjødselen som forhandles i Rogaland.

TINE utvikler nå et verktøy som skal hjelpe gårdbrukere til en bedre forståelse av fosfor og nitrogenbalanser på gårdsnivå. Dette blir et viktig hjelpemiddel til å få gårdbrukere motivert til å utnytte grasavlingene optimalt. Klarer vi å utnytte grasarealene bedre enn i dag, vil avhengigheten av importert soya, mais og raps reduseres betraktelig. Graset vil også binde mer av det mest reaktive fosforet som er særlig utsatt for utvasking. En følgegevinst er også at topp grovfôrkvalitet gir bedre fordøyelighet og dermed reduserte metanutslipp.

Det skjer mye positivt i Landbruks-Norge

Prosjektet Grovfôr 2020, som omfatter 16 landbruksorganisasjoner viser lovende resultater og nye muligheter for grasdyrkingen. Mulighetene for å øke avlingene, samtidig som vi øker effektiviteten av nitrogen og fosfor tilført i gjødsel, er mange. Det er derfor skuffende at landbruksforvaltningen velger en helt annen vei. Vi frykter den nye gjødselforskriften vil føre oss tilbake til den langvarige avlingsstagnasjonen vi opplevde fra 1991 og fremover i norsk korn- og grasproduksjon. Da var det knapt nok tillatt å glede seg over gode avlinger av topp kvalitet. Vi vil minne om at gleden over store avlinger av topp kvalitet er selve drivkraften for de aller fleste agronomer. Dette bør være et hovedpoeng for alle beslutningstagere i landbruket. Og det er motivasjonen til den enkelte gårdbruker som avgjør om vi lykkes med miljøarbeidet i landbruket. Strenge kontrollrutiner, middels avlingsnivå, lav kvalitet på produktene, samt økt avhengighet av import kraftfôr, er neppe den rette kuren hvis man ønsker å motivere Landbruks-Norge til å gjennomføre en matproduksjon vi alle kan være stolte av. Med andre ord, vinn-vinn løsninger finnes, og de må benyttes!

Direktoratene bør derfor bevilge seg mer tid for å utvikle og konkretisere forslag til forskrifter som begrenser forurensning med fosfor og nitrogen, uten at disse skal gå på bekostning av sentrale landbrukspolitiske mål som økt matproduksjon og økt andel norskprodusert fôr.

Neste artikkel

– Vi er i ferd med å lære en lekse om klimarisiko