Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Andelen økologisk landbruk kan og bør økes

Regjeringen skal utarbeide en strategi for økologisk landbruk for å bidra til videreutvikling av økologisk produksjon og forbruk. Kronikken er et åpent innspill fra en forsker med interesse for økologisk produksjon og lang erfaring fra forskning og tverrfaglig utredningsarbeid innen landbruk.

Kronikkforfatteren mener landbrukspolitikken bør endres fra å favorisere en spesialisert produksjon til en mer helhetlig og sammensatt produksjon. (Illustrasjonsfoto: Bondebladet)

Kronikken er skrevet av seniorforsker/veterinær Aksel Bernhoft som til daglig jobber ved Veterinærinstituttet

Utfordringer for økologisk produksjon og forbruk

Blant utfordringene for økologisk produksjon og forbruk vil jeg fremheve den faglige kommunikasjonen rundt økologisk landbruk i Norge. Majoriteten av norske fagfolk innen landbruk viser liten interesse for økologisk driftsform og en del er sågar aktive motstandere. Deres holdninger kan skyldes at de mener at det ikke er så store forskjeller på konvensjonelt og økologisk landbruk i Norge. Det brukes mindre mengder syntetiske plantevernmidler i norsk jordbruk enn i mange andre land, og driftsenhetene er fortsatt relativt små. Norge har også en stolt industrihistorie i Norsk Hydros/Yaras kunstgjødselproduksjon - vikingskipet i det norske industrieventyret. Mange fagfolk mener at kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler er nødvendige elementer i planteproduksjonen for å mette verdens befolkning, og at det er for liten avkastning ved økologiske driftsformer. Det blir formidlet, og norske forbrukere oppfatter, at maten som produseres i Norge er trygg.

Når det gjelder den faglige kommunikasjonen vedrørende husdyrproduksjon, vil jeg vise til rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) fra 2014 som blant annet sammenlignet økologisk og konvensjonell driftsform med hensyn til dyrevelferd og dyrehelse. Rapporten konkluderte med at det gjennomgående var små forskjeller.

Forskjellene mellom konvensjonell og økologisk husdyrhold er mindre i Norge enn i de fleste andre land på grunn av et relativt strengt regelverk for all husdyrproduksjon i Norge. Det ble konkludert i VKM-rapporten med at det ikke var funnet forskjell i sykdomsforekomst mellom dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger – med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske besetninger, og at forskningen viste generelt liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger. Et unntak var økologisk eggproduksjon som ble vurdert som gjennomgående positivt for hønenes helse og velferd sammenlignet med konvensjonell (også frittgående) drift. Når det gjelder antibiotikaresistens, ble det konkludert at det er generelt lite antibiotikaresistens i norske husdyrbesetninger i begge produksjonssystemer sammenlignet med andre land, og forskjellene er små og ikke signifikante.

Den store internasjonale oppmerksomheten rundt antibiotikaresistens, og at vi ikke lever isolert i Norge, men også importerer mye landbruksprodukter, gir, etter min mening, grunn til å anta at en ny VKM-rapport i dag ikke ville konkludert slik. Det er et faktum at det er mindre bruk av medisiner inkludert antibakterielle midler i økologiske besetninger, og man vet at økt bruk av slike midler fremmer resistens.

At spedyr dier sin mor, at de får melk istedenfor melkeerstatning, at husdyra har større plass, er etter min mening viktige velferdstiltak

Videre konkluderte VKM-rapporten at kravet om at kalver skal die minimum tre dager i økologiske besetninger, er negativt for dyrehelsen og uten betydning for velferden. Økt lengde med melkefôring til kalvene ble ikke angitt å ha betydning. Bruk av mer grovfôr til drøvtyggere ble angitt som positivt for helse, men uten betydning for velferd. For sau ble forskjellen mellom økologisk og konvensjonell drift ansett som liten. For gris ble lengre dieperiode og noe større plass ikke fremstilt som betydningsfullt. Det kan være faglige grunner til å være uenig i VKM-rapportens hovedkonklusjoner vedrørende flere av disse punktene, spesielt når det gjelder vurderingen av betydning for dyrevelferd. At spedyr dier sin mor, at de får melk istedenfor melkeerstatning, at husdyra har større plass, er etter min mening viktige velferdstiltak. Når det gjelder sau er det et faktum at minimumskravet til areal pr søye i økologiske besetninger, er nær det dobbelte av arealet som vanligvis brukes i konvensjonelle besetninger.

Hva kan gjøres for å utvikle økologisk produksjon og forbruk?

Det foreligger mye forskningsresultater om fordelene ved mer naturlig matproduksjon uten innsatsfaktorer som kunstgjødsel, syntetiske sprøytemidler og monokulturer med plantesorter uten genetisk variasjon, og der man har økt fokus på dyrevelferd. Det er viktig å dele denne kunnskapen.

Kunnskap om fordeler ved økologisk planteproduksjon

Annonse

Det er mindre sprøytemiddelrester i økologisk enn i konvensjonell mat. Sprøytemiddelrester finner man også i grunnvann i områder der midlene benyttes. Nyere studier indikerer at lave konsentrasjoner av sprøytemiddelrester kan skade tarmens mikrobiota.

En rekke studier, blant annet norske, har vist at det i økologisk korn vanligvis er lavere konsentrasjoner av mykotoksiner som kan utgjøre et helseproblem for mennesker og dyr.

Det er høyere konsentrasjoner av naturlige, bioaktive plantemetabolitter i planter som dyrkes økologisk. Dette er stoffer som vi er naturlig tilpasset til gjennom tusener av år. Mange av disse stoffene er antioksidanter og beskytter mot oksidativt stress (for mye oksidasjonsprodukter som skader kroppens celler).

I naturlig jord er artsmangfoldet større enn noe annet sted på jorda. Plantevernmidler og pløying skader forholdene for jordorganismene, og organisk gjødsling gir bedre kår for dem enn kunstgjødsel. Jordorganismer har essensiell betydning for nytteplantene i utveksling av næringsstoffer, og de er svært viktige bidragsytere til fangst av CO2. Det er også vist at det økonomiske utkommet ved naturtilpasset drift faktisk kan være langt høyere enn ved konvensjonelt jordbruk.

Hva med økologisk husdyrproduksjon?

I det økologiske verdigrunnlaget legges det stor vekt på at husdyr skal få utfolde sin naturlige atferd og at de holdes i mest mulig naturlige miljøer. Det kan bety at det økologiske regelverket gjerne kunne vært strengere på dette punktet, og tilsynet med dyreholdet bedre, slik at også forskjellene fra den konvensjonelle husdyrproduksjonen ble større. Da ville flere mennesker som er opptatt av dyrs atferdsmessige behov, få interesse for økologisk husdyrhold. Man ville også oppnådd en avskalling av produsenter som driver på kanten av regelverket.

Kunnskap om helsefordeler for mennesker, dyr, miljø og klima

Som det fremgår av det som er skrevet ovenfor, finnes kunnskap som underbygger at økologisk og mer naturtilpasset plante- og dyreproduksjon ivaretar omsorg og helse for alle involverte organismer. Det gjelder alt fra jordas mikroliv til dyras og menneskenes helse. Det er viktig å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig.

Landbrukspolitikken bør endres

Landbrukspolitikken bør endres fra å favorisere en spesialisert produksjon til en mer helhetlig og sammensatt produksjon. På den måten ville hensynet til mange viktige faktorer bli ivaretatt: agronomi, biologi, dyrevelferd, miljø og klima. I dette perspektivet er det også viktig å ta hensyn til mangfoldet av arter som insekter, fugle- og annet dyreliv som man ikke umiddelbart ser nytteverdien i.

Neste artikkel

Nytt tilfelle av skrantesjuke i Nordfjella