Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik vil ungdommen endre landbrukspolitikken

Ungdoms- og miljøorganisasjoner har fremmet sin alternative jordbruksmelding. De ønsker økt selvforsyning, flytte tilskudd fra volum til jord, og høyere matpriser.

Gras foran kraftfôr: Alliansen ny landbrukspolitikk ønsker et grønnere, mer bærekraftig landbruk basert mer på norske ressurser. Den tar et oppgjør med stordriftspolitikk og den stadig økende importen av kraftfôr. (Arkivfoto)

Torsdag sist uke la «Alliansen ny landbrukspolitikk» (se faktaboks) fram sin alternative jordbruksmelding. Alliansen ble stiftet i 2012, består i dag av sju ungdoms- og miljøorganisasjoner, og ønsker seg en annen politikk enn den ulike regjeringer hittil har stått for.

Tenker nytt om selvforsyning

I meldingen tar ungdomsorganisasjonene et oppgjør med stordriftstankegang, innretningen av tilskudd, og ikke minst med den økende importen av kraftfôr. De vil i stedet ha et mer bærekraftig jordbruk som baseres mer på egne arealressurser.

– Hovedproblemet med dagens landbrukspolitikk, er den ensidige satsingen på effektivitet, lønnsomhet og volum. Dette gir mer sentralisering og flere deltidsbønder som spiller en like stor rolle som heltidsbønder. Politikken gjør også at det blir mer attraktivt å bruke importert kraftfôr. Regjeringen ser ikke helheten – den ser bare volum, og ikke alle de andre godene ved landbruket, sier koordinator for meldingen, Kathrine Kinn til Bondebladet.

Alliansen ny landbrukspolitikk

Består av Sosialistisk Ungdom, Spire, Biologisk-dynamisk Forening, Natur og Ungdom, Grønn Ungdom, Rød Ungdom, Småbrukarlagets ungdomsutvalg og Attac Norge (støttemedlem).

Ønsker å stake ut en ny kurs for norsk landbrukspolitikk, og har nå fremmet sin alternative jordbruksmelding.

Der går alliansen blant annet inn for økt kraftfôrpris, mer vekt på kretsløpstankegang, nytt styringsmål for økt matproduksjon, tilskudd fra volum/bygninger til jord og økte produsentpriser.

Hun er også styremedlem i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire.

Vil kraftfôrbruken til livs

I meldingen lanseres sju hovedprinsipper. Ett av dem er at norsk selvforsyningsgrad må korrigeres for import av fôr, og at dette skal være resultatmålet for økt matproduksjon.

Meldingen viser til at importen av kraftfôrråvarer til å fôre opp husdyr i dag er over 1 million tonn årlig – mer enn en dobling de siste 15 årene. Halvparten av kraftfôret til norske husdyr er i dag importert.

Annonse

Ungdomsorganisasjonene får full støtte av frilansjournalist og forfatter av boka «En nasjon av kjøtthuer», Espen Løkeland-Stai:

– Man har i jordbruksmeldingen omskrevet selve definisjonen av selvforsyningsgrad, da man eksplisitt skriver at import av kraftfôr ikke skal telle med. For med én gang man tar konsekvensen av kostnadene av import, «passer det ikke inn» i regjeringens politikk. Samtidig har du Sp, som i regjering førte den samme politikken. Også da var det en veldig lav kraftfôrpris. Man så den samme skjevdelingen den gang, sa Løkeland-Stai under en debatt om meldingen sist uke.

– Må tåle dyrere mat

Alliansen for ny landbrukspolitikk mener en konsekvens av økt produksjon på egne ressurser, må være at tilskudd flyttes vekk fra volum og bygninger, og over til jord – eksempelvis tilskudd til nydyrking. Dette er et annet hovedprinsipp i alliansens ønskede politikk.

Alliansen mener dessuten at produsentprisene må økes gjennom økt kvalitet, og at handlingsrommet i tollvernet må brukes. Resultatet kan fort bli dyrere matvarepriser i butikk. «Forbrukarar og politikarar må sjå verdien av å betale meir for norsk mat», skriver alliansen.

– Vi opplever en økt interesse i befolkningen for sunn, trygg og økologisk mat. Det er verdt å betale mer for den maten, sier Kinn. •

Neste artikkel

– Hvor mange gårdsbruk vil du ofre, Hoksrud?