Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arne Olav er lei av sutrete bønder

– Vi snakker ned norsk landbruk mens ungene hører på, sier han.

Fornøyd: Arne Olav Greftegreff drev med gravemaskiner for seks år siden. Han er mer fornøyd med å gå inn fjøsdøra og gi dyra mat. – Da opplever du en voldsom takknemlighet, sier han.

Arne Olav Greftegreff i Jevnaker kjøpte gården i fjor, og har bygget nytt fjøs. Produksjonen hans er ammeku, og han er i ferd med å bygge opp besetningen.

– Vi burde bruke mer energi på å være positive for å få neste generasjon til å overta. Vi sitter rundt kjøkkenbordet og snakker negativt, mens ungene hører på. De får det inn med morsmelka at ting ikke er bra, sier han.

Rekruttering

Selv om Greftegreff bare har eid gården ett år, er han ikke ny i landbruket. Han vokste opp på en annen gård i kommunen, og har jobbet på flere gårder i området.

– Han jeg kjøpte av var opptatt av at gården skulle gå til noen som skulle drive. Fjøset var i god teknisk stand, men det var ikke gjort noe der siden 70-tallet. Det var ikke så praktisk, sier han.

Generelt mener han at bønder enten bør investere i gårdene sine eller selge til noen andre som vil gjøre det.

– For bønder i Norge er det et nederlag å selge gården sin. Hvis ungene ikke vil overta, og du driver noe som ikke har økonomisk interesse, bør du selge til en som har lyst til å drive.

– Mange bønder driver gårder som har vært i slekta i mange generasjoner. Har du forståelse for at det er tungt å selge slektsgården?

Gården

Ligger i Jevnaker, 331 mål, hvorav 140 dyrka

Resten er i hovedsak skog som er hogd. Det skal nå bli beite

Kjøttproduksjon med herefordkyr

Har 62 dyr i dag, og vil bygge opp til 240 dyr i løpet av en treårsperiode

– Mange steder er ikke slekta interessert i å overta. Jeg har møtt en del bønder som klager over at ungene ikke vil overta, men som ikke har investert i fjøset. Unge mennesker er ikke interessert i å overta en upraktisk gård, hvor det må gjøres store investeringer, sier kjøttfebonden.

Ut av redet

Greftegreff mener ungdommer som vokser opp på gårder bør prøve livet utenfor gården, før de eventuelt overtar.

– Mange ungdommer som vokser opp på gårder er med i fjøset og jobber litt på gården. Kanskje burde de kommet seg vekk fra gården og tatt en jobb før de overtar? Da ville de sett at det er ganske mye jobb å tjene penger utenfor gården og. Det kommer ikke av seg selv utenfor landbruket heller, sier han.

Selv har han jobbet som anleggsmekaniker. I tillegg har han kjøpt, renovert og solgt videre flere hus.

– Hvordan skal de overta en slik plass hvis de ikke bygger seg opp noe egenkapital selv? Da må de jo få den, og det blir vanskelig om de skal kjøpe ut søsken. For min del har det i hvert fall vært essensielt å ha gjort det. Mange kommer inn og overtar steder hvor fjøsene ikke er moderne, og hvor de måker møkk for hånd. Hvordan skal du kunne oppgradere en slik plass uten kapital, sier Jevnakerbonden.

Fikk motbør

For et par uker siden la Greftegreff ut en melding på Facebook om at det var for mye negativitet i næringa. Han fikk mange tilbakemeldinger, både positive og negative.

– Mange er positive til at landbruket skal fortsette å utvikle seg, men ikke alle. I generasjonen fra 50 og oppover er mange negative, der blir du nesten hetset for å være optimist. Hvis jeg har det bra med det jeg driver med, må jeg jo være ærlig om det. Jeg drev med gravemaskiner for seks år siden, men jeg er mye mer takknemlig for å gå inn fjøsdøra og gi dyra mine mat. Da opplever du en voldsom takknemlighet, sier han.

Å eie en gård mener han er et privilegium.

– Jeg har masse kompiser som kommer og sier de gjerne skulle hatt en sånn plass. Det er mange som gjerne skulle hatt en gård, sier han.

Invester riktig

Greftegreff mener mange bønder bør investere mer i gården, men at de bør være nøyere med hvor de legger igjen pengene.

«Vi har tollvern på de varene vi selv produserer. Da bør vi velge å bruke norsk tre når vi skal bygge»

Arne Olav Greftegreff
Annonse

– Folk bruker lite penger der de tjener penger. Jeg har vært mye rundt og sett fjøs som er fra 50–60 tallet hvor de ikke har brukt en krone på utvide, slik at neste generasjon kan komme til. Mange steder er det likevel nye traktorer og redskap for 7–8 millioner kroner. Da kunne du kjøpt melkerobot eller vært godt på vei med et nytt fjøs i stedet, sier han.

Det står både lastebil og gravemaskin på tunet, men de tilhører ikke gården.

– De står ikke i dette firmaet, det er i et firma jeg drev for flere år siden. Det er faren min som er eier, sier han.

Norsk tre

Greftegreff mener norske bønder bør strekke seg for å velge norsk tre i stedet for betong når de skal bygge.

– Vi har tollvern på de varene vi selv produserer. Da bør vi velge å bruke norsk tre når vi skal bygge, ikke importert stål og betong, mener han.

Selv om fjøset er nytt, har han planer om å bygge på.

– Jeg skal bygge på fjøset og har en søknad hos Innovasjon Norge. Jeg har 62 dyr i dag, og skal bygge opp til 240 dyr i løpet av en treårsperiode. 70 av dem skal være mordyr, og jeg ligger an til å ha 52 mordyr neste år. Med de støtteordningene som finnes i landbruket bør jeg få til overskudd neste år. Regnskapsføreren min tror jeg nesten skal få ut lønna mi her da, sier han.

Vil ha mer spesialisering

Bønder bør drive med det de er gode på, mener Greftegreff.

– På Hadeland er det to stykker som driver 4500 mål med korn. De gjør all våronna med fire traktorer og er fantastisk flinke. På en av teigene var bonden som drev før fornøyd med 500 kilo på målet. I fjor hadde de to rug og dro inn 800–900 kilo på målet. Da gjør de noe riktig, sier han.

Jorda var leid ut fram til i år, så dette blir første året han driver jorda. Det har vært dyrket korn før, men nå blir det gras til kyrne.

– For min del kunne jeg kanskje hatt 500 ammekyr og gras her. Vi som ikke greier å få til korn burde overlate det til de som har kompetanse og konsentrere oss om det vi kan. Jeg får til å dyrke gras og drive med dyr, mener Greftegreff.

Vil ikke ha flate tilskudd

Han mener støtte over statsbudsjettet i høyere grad bør fordeles etter resultat.

– Han som har 500 kilo på målet har akkurat like mye støtte som han som produserer 1000 kilo. Den støtten burde heller gis til samvirkene slik at de kan gi den ut i forhold til hvor mye du produserer, sier han.

– Hvordan tror du det slår ut for bonden i Sogn og Fjordane som har bratte jorder?

– Jeg har jorder som er så bratte at jeg kjører med sikkerhetsbelte, men jeg får like god avling der som på flatene, sier Arne Olav Greftegreff.

Neste artikkel

Reitan vil kjøpe kraftfôr for kyllingbøndene