Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil la ungdommen slippe lettere til

Kari Åker mener flere bønder må bli flinkere til å «gi etter».

Man må begynne å se gården som en arbeidsplass, i stedet for en plass noen skal bo helt til de faller fra – i generasjon etter generasjon, mener Kari Åker.

Rekruttering er en fanesak for fylkesleder Kari Åker (42) i Sør-Trøndelag Bondelag.

– Jeg vil kjempe for at ungdommen skal ha muligheter til å komme seg inn i landbruket og ha en levelig inntekt. Da må gårder bli solgt. Bonden må finne noen som vil kjøpe gården, om så disse «noen» ikke befinner seg i bondens egen familie. Man må begynne å se gården som en arbeidsplass, i stedet for en plass noen skal bo helt til de faller fra – i generasjon etter generasjon, sier melkebonde og fylkesleder Kari Åker.

Jobber for levende lokalsamfunn

Vi treffer henne på gården i Rissa i Sør-Trøndelag. Her lever hun med partner, tre barn på 17, 19 og 20 år, ei bikkje og 40 melkekyr.

Alle de tre barna engasjerer seg i landbruk, og bidrar til å skape et levedyktig lokalsamfunn for de unge.

– Barna mine har vært med på å starte opp Indre Fosen Bygdeungdomslag. Det er artig at de engasjerer seg og bidrar til at det er liv i deres egen bygd. Engasjementet er også alfa og omega for Rissa, for det kan gjøre at flere unge ser det som attraktivt å vende tilbake hit etter endt utdanning, sier Åker.

Eldstebarnet, Oskar Alseth, ønsker med tiden å ta over gården. Det visste han allerede da han var liten, forteller han og moren. Enn så lenge går han på videregående skole. Generelt opplever Åker en positiv rekrutteringsutvikling i fylket.

Kari Åker

42 år, driver som melkebonde i Rissa kommune

Ble i vår valgt til ny fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, som første kvinne i dette toppvervet

Har fire år bak seg i fylkesstyret, hvorav de to siste som nestleder

– Vi har kjørt odelscamp, og vi ser et stort engasjement. Det dannes ulike nettverk, og det er greie søkertall til landbruksutdanninger. Men det er viktig at unge slipper til også i næringa. Flere bønder må bli flinkere til å «gi etter», når ungdommen uttrykker ønske om å overta gården.

Råder blåblå til å lytte mer

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) erklærte allerede i sin første dag i statsrådsstolen at rekruttering til næringen ville bli hans store fanesak.

Åker mener det ikke er grunn til å gi Dale æren for den rekrutteringen som har funnet sted i seinere år.

– Det er ikke på grunn av, men på tvers av, Dale at det skjer en rekruttering i landbruket. Min mening, er at han ikke har gjort noe mer på dette området enn noen andre. Se bare hvordan det har gått med kyllingnæringen etter doblingen av konsesjonsgrensen. Et sånt grep hjelper ikke på rekrutteringen. Det må være noen grenser – man kan ikke bare fjerne alt av reguleringer. Men dét skal regjeringen ha; den har klart å sette landbruk på agendaen. Da blir det større dekning av næringen.

Dersom den blåblå regjeringen skulle bli gjenvalgt i høst, har hun følgende råd til Dale & co:

– Lytt til næringa. Hør på hva vi mener er bra. Ikke lag forandringer for forandringenes skyld. Endringer må være gjennomtenkt og diskutert. Næringa er ikke imot forandringer, men de må skje på våre premisser. Dét er alfa og omega. Vis litt mer skjønn, oppfordrer fylkeslederen.

Skulle bli tømrer – ble melkebonde

Egentlig skulle hun bli tømrer, men skjebnen ville det annerledes.

– Jeg er bare utdannet tømrer, og har aldri jobbet som det – annet enn på privaten. Det var ikke lett å få seg lærlingplass som dame, forteller Åker.

Opprinnelig er hun fra et lite småbruk på Nordmøre, med sauer og noen okser. Hennes vei til et yrkesliv som melkebonde i Sør-Trøndelag, gikk via budeiepraksis i litt yngre dager.

– Jeg har en søster her i nærområdet. Da jeg var ferdig på skolen, kom det spørsmål om jeg kunne jobbe litt på en seter her. Jeg fikk sommerjobb som budeie på setra, hvor min søster var blant dem som hadde buskap, forteller fylkeslederen.

Søsteren hadde alt etablert seg som melkebonde i Rissa, og etter hvert fulgte Kari Åker etter. De to bor like ved hverandre.

I dag er det snart 25 år siden Kari Åker flyttet til området og etablerte seg som melkebonde på partnerens familiegård. Der driver de i dag med en kvote på 300 000 liter og rundt 40 kyr.

Færre og større melkebruk

«Det er ikke på grunn av, men på tvers av, Dale at det skjer en rekruttering»

Fylkesleder Kari Åker
Annonse

Da Åker kom til gården, hadde de 19-20 kyr og båsfjøs. Siden bygget paret ut, slik at de kunne fôre opp okser. I dag har de løsdrift og melke- robot. Løsdrift gikk Åker over til i 2010.

– Tidligere hadde vi mange melkebruk i nabo- laget. Nå er det bare noen få igjen. Denne utviklingen gjenspeiler det som har skjedd i hele kommunen: Enhetene som er igjen, har blitt større, men bygdene tømmes. Bøndene får valget mellom å investere, eller ikke å gjøre det. De velger gjerne ikke å investere, når de ikke er større enn de er. I tillegg kommer de naturlige avgangene fra næringa. Hvis ikke bondens inntekt blir bedre, tror jeg vi vil se at denne utviklingen fortsetter i like stor skala framover, sier Åker.

Hun frykter også en storstilt flytting av melkekvoter, når antall melkekvoteregioner nå er blitt redusert fra 18 til 14. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag blir én region.

– Når man får en kvoteflyt, sentraliserer man melkeproduksjonen litt etter litt. Jeg er redd for at det blir færre melkebruk med én samlet trøndelagsregion, og at kvotene vil flytte seg nedover. Jeg tror fjellandbruket vil merke dette. Om ikke all statlig kvote blir solgt ut igjen, blir det enda større kamp om private kvoter. Det blir til slutt mer business, og høyere priser i Nord-Trøndelag, sier Åker.

«Kartong-Kari»

Vi spoler tilbake til 2009. Da figurerte Kari Åker som én av fire melkebønder på Tines melkekartonger. Også hennes to døtre har vært avbildet på melkekartong.

Poenget med kampanjen, var å gi forbrukerne et innblikk i Tines verdikjede. Responsen lot ikke vente på seg, og fylkeslederen mottok sågar noen friermeldinger ...

– Hvordan taklet du kjendistilværelsen?

– Det gikk helt fint. Dette stuntet var bare artig, og bidro til å profilere sunn norsk mat. Da får man tåle noen meldinger. Om jeg får mulighet til å være med på noen flere «stunts» i tida framover, stiller jeg gjerne opp.

Hun opplever at det jobbes godt i bondeorganisasjonene for å heve appellen til norsk landbruk – også utenom menigheten.

– Tine, Nortura og andre aktører skal ha skryt for måten de klarer å profilere sine produkter på, slik at folk vet at det er norske produkter, sier hun.

Avkobling og tilkobling på fjellet

Åker kjenner på at hun har fått større ansvar, etter at hun tiltrådte som fylkesleder i vår. De to siste årene har hun vært nestleder.

– Nå er det plutselig jeg som sitter øverst, i stedet for å sitte ulike steder rundt bordet og kverulere. Ansvaret er større, og forpliktelsene flere. Jeg opplever også at flere kontakter meg.

Hun måtte ta en vurdering på om hun ville ta vervet, men valgte å gripe muligheten.

– Jeg får ikke denne muligheten flere ganger. Det handlet også om at jeg visste hvem jeg hadde rundt meg. Sør-Trøndelag Bondelag har dyktige ansatte, og dét betyr mye når man skal ta et slikt valg. Stiller man seg disponibel til et lederverv som dette, må det også være greit på hjemmebane. En velfungerende gårdsdrift er alfa og omega, sier Åker.

Blir det så noe fritid utenom lederverv og jobb som melkebonde?

– Man må kunne ha noe tid utenom, men det krever mye å få det til. Fjelltur er min førsteprioritet, selv om det ikke er så store fjell her. Men når jeg går tur i fjellet, får jeg senket skuldrene. Jeg kan absolutt gå alene, også. Fjelltur er utkobling der jeg ikke blir avbrutt av noe eller noen, men samtidig kan turer i fjellet gi meg rom til å tenke over problemstillinger i landbruket. •

Neste artikkel

200 maskiner og traktorer stjålet i Sverige i år