Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Travel tid for sauens øverste leder

Kjell Erik Berntsens første tid som NSG-leder har vært hektisk.

Gir alt: – Når jeg «går inn i noe», gjør jeg det 110 prosent, sier ny leder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit. (Foto: Anders Sandbu)

Det har blitt noen travle måneder for Kjell Erik Berntsen (51), etter han i mars overtok ledervervet i Norsk Sau og Geit. Første store post på programmet, var å sikre sauebøndenes kår i regjeringens jordbruksmelding.

Deretter fulgte et jordbruksoppgjør som varte og rakk, resulterte i brudd og ble landet mer enn en måned på ettertid – etter påfølgende «fordelingsforhandlinger».

På toppen av det hele har en svensk ulv – som nå er tatt av dage – drept nærmere 300 sauer i Hadeland, Gran og på Toten siden mai måned. Berntsen blir neppe arbeidsledig med det første.

Les også: – Småfebøndene helt avgjørende for reiselivet

Gir alt

– Om jeg er arbeidsnarkoman? Når jeg tar på meg et sånt verv, kan du godt si det. Men når jeg «går inn i noe», gjør jeg det 110 prosent. Slik er jeg av natur – på godt og vondt. Jeg er nok en strukturert type som liker å være veldig godt forberedt. Jeg involverer meg veldig mye i jobben, sier NSG-lederen til Bondebladet.

Utbrent har han aldri blitt, men Berntsen vedgår at han kjenner ansvaret som NSG-leder tynge.

– Dette er det tyngste vervet jeg noen gang har hatt. Det var godt med ferie nå – det må jeg si. I denne jobben kan jeg én dag være i møte med to statsråder, og så skal jeg snakke i Stortingets næringskomité. Da fokuserer du 100 prosent på det du skal gjøre, og det er noe jeg kjenner på.

Han har to store fanesaker: Få orden på den mye omtalte markedsubalansen for sau- og lammekjøtt, samt tette lønnsgapet mellom sauebønder og andre grupper i landbruket.

– De i jordbruket med høyest inntekt, tjener 60 prosent mer enn den gjennomsnittlige sauebonde. Vi er flinke til å diskutere slaktevekta og klassifiseringsopplegg i denne næringa, men vi skulle diskutert økonomi mer enn vi gjør. Selv er jeg i den heldige situasjon at jeg har all jord utenfor fjøset, og utmarksbeite rett utenfor grinda. Sammenlignet med mange andre, har jeg en lettvint sauedrift. Vi er priviligerte, vi i fjellbygdene.

Les også: Reddet lam etter tre døgn på fjellhylle

Les også: Fortsatt krevende – tross økt lammesalg

Nært forhold til faren

Annonse

Vi møter sauens øverste leder på hjemgården i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Her driver han og kona 310 vinterfôra sauer.

Berntsen betegner det som «et relativt stort sauebruk», men påpeker at det allikevel ikke tilsvarer mer enn et bruk med 25-26 årskyr.

I Rennebu og Oppdal ligger et gjennomsnittlig sauebruk på 120-140 vinterfôra sauer, mens landssnittet er på 70-75. Sauemiljøet står med andre ord sterkt i Berntsens hjemtrakter.

– Bruket vårt er egentlig et bureisingsbruk, som faren min begynte å bygge opp, forteller Berntsen.

Han og faren står hverandre nær – bokstavelig talt. De bor på samme tunet, og faren – «kårkaillen» – har vært en viktig støttespiller også på andre måter.

– Det er to personer som var helt avgjørende for at jeg kunne si ja til dette ledervervet. Hun jeg bor sammen med, og «kårkaillen». Jeg snakket med dem i forkant, for å høre deres syn, og begge støttet valget, forteller han.

Men nå vil begge se mindre til Berntsen:

– Jeg har vært heltidsbonde hele livet, og er vant til å gå hjem etter jobb. Familien er vant til å ha meg hjemme hele tiden. Nå blir det en litt annen livssituasjon. Det har vært uker der jeg er i Østlandsområdet tre-fire dager. Samtidig skal gården driftes. Da er det avgjørende å ha «kårkaillen» her, sier NSG-lederen, som også har to døtre på 19 og 25 år.

Kona jobber som pedagogisk leder i en lokal barnehage.

Les mer i denne ukens Bondebladet!

Neste artikkel

Geitebonde vil ha flere bein å stå på