Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rett fra mottak til gårdsarbeid

Nesna kommune går foran i arbeidet med å integrere flyktninger. Her får flyktninger som nettopp har fått oppholdstillatelse, kommet seg rett ut i praktisk gårdsarbeid.

Gårdspraksis: Umer Sultan Adem, flyktning fra Etiopia, er blant deltagerne i et unikt integreringsprosjekt i Nesna kommune i Nordland. Praktisk gårdsarbeid står sentralt i opplæringen. (Foto: Kenneth Solfjeld)

Nesna kommune i Nordland har startet opp et prosjekt som beskrives som unikt i Norge. Det såkalte «Handnesøyprosjektet» – oppkalt etter en av tre øyer i kommunen – lar flyktninger med landbruksbakgrunn delta i et integreringsopplegg som inkluderer både teori og praktisk gårdsarbeid.

Målet er at flyktningene etter endt introduksjonsprogram, skal kunne jobbe i norsk landbruk – eller gå videre på landbruksskole.

Lærer «landbruks-norsk»

– Deltakerne er mennesker som kommer rett fra mottak, og som nettopp har fått oppholdstillatelse i Norge. I prosjektet må vi ha folk som vet hva de går til. Noe av tanken bak, er at de skal bygge på ressursene de alt har fra sine hjemland, forteller prosjektkoordinator Eileen Cathrine Ravdal til Bondebladet.

Deltakerne får opplæring i grunnskolefag som norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, samtidig som de også får en praktisk og teoretisk opplæring i norsk landbruk.

Opplegget skjer i samarbeid mellom kommunen, lokale næringsaktører, en regional arbeidsgiver og videregående skole. Landbruksdelen innebærer at flyktningene vekselvis får jobbe på tre lokale gårder. Disse er en økogård, en melkegård og en svinegård.

Handnesøyprosjektet

Deltakerne får opplæring i grunnskolefag som norsk, engelsk, matematikk og naturfag, samtidig som de får en praktisk og teoretisk opplæring i norsk landbruk.

Samarbeid mellom Nesna kommune, aktører i landbruksnæringa, en regional arbeidsgiver og vgs.

– Vi kjører et yrkesmessig løp parallelt med det faglige. Flyktningene går rett ut i arbeid på disse gårdene, og lærer å snakke «landbruks-norsk» fra dag én. Dét er en kjempefordel, poengterer Ravdal.

– Bra å være her

I dag er det seks flyktninger med i «Handnesøyprosjektet». Disse er fra Etiopia, Eritrea og Syria. Ytterligere to flyktninger, fra Eritrea, er på vent. Blant deltakerne er Ahmeddin Temam Usman (23).

– Jeg jobbet med landbruk også i Etiopia. Der hadde jeg okser, melkekyr og et esel – ingen traktor. Jeg ønsker å lære mer om norsk landbruk, og har planer om å gå på landbruksskole. Det er bra for meg å være her, og jeg er glad i menneskene her, forteller Usman til Bondebladet.

– Jeg jobber nå hos en svinebonde. Jeg var skeptisk til å jobbe med griser, for dette var en helt ny erfaring for meg, men jeg hoppet ut i det. Nå synes jeg det er veldig artig. Klarer jeg å lære meg bedre norsk, vil jeg gå på landbruksskole, forteller Karjul Wayu Dodola (37) fra Etiopia via prosjektkoordinator.

Ser en framtid i norsk landbruk

«De lærer å snakke landbruks-norsk fra dag én»

Prosjektkoordinator Eileen Cathrine Ravdal
Annonse

En av bøndene som bokstavelig talt har åpnet fjøsdøra for flyktningene, er svinebonde Helge Jørgensen. Har er godt fornøyd med jobben flyktningene gjør på gården hans.

– Det har fungert kjempegodt. De er veldig positive og engasjerte, og da gjør det verden lettere med én gang. De har søkt seg hit av fri vilje, og ønsker seg en framtid i norsk landbruk. Dette er sikkert den viktigste drivkraften til at de er så engasjerte, forteller Jørgensen.

– Hvilket ansvar bør landbruket påta seg i det store samfunnsoppdraget med å integrere flyktninger raskt inn i norsk arbeids- og næringsliv?

– Jeg tror landbruket på lik linje med resten av næringslivet og samfunnet må ta sitt ansvar. I Norge blir flyktningene tildelt en kommune de skal bosettes i, og dermed blir de spredt over hele landet. Slik er det ikke i Sverige. Spesielt flyktninger fra distriktene i ulike afrikanske land har gjerne bakgrunn fra landbruk, og kan integreres i norsk landbruk, sier han.

– Viktigste er integrering

I norsk primærnæring ser man stadig økende bruk av utenlandsk arbeidskraft. Ikke minst er mange avløsere fra andre land. Svinebonden vil imidlertid ikke overvurdere den rolle flyktninger kan spille i dette bildet.

– Det er vanskelig å vurdere. Det viktigste landbruket kan gjøre, er å integrere flyktninger. Rent arbeidskraftmessig stiller østeuropeere mye sterkere, fordi de er vant til det landbruket vi kjenner her. Eksempelvis møter polakker kun språkutfordringer når de går inn i norsk landbruk. For flyktningene i dette prosjektet, er det utfordringer både knyttet til språk, kultur og fag, sier Jørgensen.

Prosjektkoordinator Radal mener prosjektet har overføringsverdi til hele landet.

– I aller høyeste grad! Det ligger i tiden å få flyktninger raskest mulig ut i arbeid, og dette er måten å gjøre det på. Hos oss starter de fra dag én i jobb, og lærer språket samtidig. De får heller ikke bare opplæring på praksisgårdene, men også på skolen. Der brøyter de mark, setter opp drivhus og andre oppgaver. Vår store drøm, er å få skrapt sammen penger til traktorsertifikat for flyktningene, sier *Eileen Cathrine Ravdal.

Neste artikkel

200 maskiner og traktorer stjålet i Sverige i år