Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lettdrevet fjøs uten robot

– Mjølk er noe av det en kan leve av uten å drive fryktelig stort. Med nytt mjølkeanlegg og fôrvogn har jeg fått et rasjonelt og lettdrevet fjøs uten robot, sier Thov G. Wetterhus i Nore.

RASJONELT: Thov G. Wetterhus har rustet opp fjøset og utvidet med seks båsplasser. Resultatet er et rasjonelt og lettstelt fjøs uten robot. Foto: Lars Olav Haug

Med båsplass til 24 kyr og 180 tonn i kvote er Wetterhus største mjølkeprodusent i Nore og Uvdal kommune. Det er ikke ressursgrunnlag til å utvide mer, da må han ha jord til fôrproduksjon og spredeareal.

Nå leier han 30 dekar på seks skifter, og det er ikke rasjonelt. Men til våren skal han i gang med å dyrke opp 25 dekar.

Nye båsplasser i låven

Faren Torkel Wetterhus overtok gården i 1972 med 4 kyr, og bygde da nytt fjøs til 12 kyr i 1972 og utvidet videre til 18 kyr i 1993.

Etter at Thov som den yngste i søskenflokken overtok garden i 2012 har han revet ut siloen og bygd på fjøset med seks nye båser innover i låven.

Redskapshuset er bygd om til kalvefjøs, i tillegg til ny innredning. Låvetaket er byttet, og mjølkeanlegg, fôrvogn og ekstern gjødselkum inngår også i investeringen på 2,3 millioner kroner.

Beløpet er innberegnet egeninnsats, og Thov har gjort mye av jobben selv.

Wetterhus Nordre

Ligger på 550 meters høyde i Nore i Numedal

13.000 dekar, hvorav 5.000 daa produktiv skog. Mye utmark.

110 daa jord, leier i tillegg 50 mål jorder pluss beiter.

24 kyr, kvote på 180 tonn.

– Når man skal skrive timer og ta normal timepris, ser man at det koster penger å bygge, sier han.

Framtidsrettet jordbruk

I 2014 kjøpte han 40 tonn kvote for å dekke opp utvidelsen på seks kyr, og fjøset sto ferdig i 2015.

Kommunen og Innovasjon Norge (IN) støttet prosjektet med 40 prosent finansiering. I tillegg ga kommunen et rentefritt lån på 10 prosent av rammen.

Næringsselskapet i kommunen har også ytt hjelp, og Thov G. Wetterhus er fornøyd med oppfølgingen han har fått fra kommunen og en dyktig og positiv jordbrukssjef.

Et prosjekt med framtidsrettet jordbruk har bidratt til at det er blitt flere nybygg i Nore og Uvdal. IN satser også på utbygging i Øvre Buskerud, men har et tak på 900 000 kroner til mjølkebruk i fylket.

Wetterhus stiller spørsmål ved om IN bør omprioritere og gi mer støtte til mindre fjøs.

– Alle må før eller siden fornye driftsapparatet. Da er det viktig at man også kan drive mindre, i tråd med arealgrunnlaget. Tidligere var det mye kvote tilgjengelig i Buskerud, men nå er det ingenting å få kjøpt på grunn av kvoteheving.

Derfor er det vanskelig å vokse nå, det er dyrt å kjøpe privat kvote, sier Thov G. Wetterhus, og minner om at det fortsatt er en del fjøs med sju- åtte kyr i Numedal.

Rasjonelt og lettdrevet

Etter opprustingen er fjøset rasjonelt og lettdrevet, og Thov synes det er mer moro å drive med et moderne fjøs. Det nye DeLavel mjølkeanlegget med fem avtagere letter mye av jobben, og registrerer like mye informasjon om kyrne på data som en robot gjør.

«Med 24 kyr går inntekter og driftskostnader, minus tilskudd, tilnærmet i null»

Thov G. Wetterhus
Annonse

Fôrvogna gir både kraftfôr og grovfôr, og bidrar til mindre bæring og fysisk slitasje. Et normalt stell uten kalvestell går unna på halvannen time. Kalving er konsentrert til våren for å utnytte sommermelktillegget.

Men jobben i fjøset skal gjøres hver eneste dag, og Thov har god hjelp av spreke foreldre. Han venter at avløsertilskuddet blir et sentralt tema i jordbruksoppgjøret til våren.

– Avløsertilskuddet er avgjørende både ved sykdom og ferie. Vi kan ikke sette fjøset på pause hvis vi blir syke. Her i bygda må vi ofte bruke avløser fra Hallingdal, og det må planlegges i god tid, sier Thov, som er en engasjert heltidsbonde.

Han sitter i husdyrutvalget i Buskerud Bondelag, er nestleder i Nore og Uvdal Bondelag, styremedlem i Numedal Skogeierlag og medlem i Fjellstyret i Øvre Numedal.

TRADISJONSRIKT: Det gamle stabburet på Wetterhus Nordre er fra 1600-tallet. Foto: Lars Olav Haug

Arealtilgang avgjør vekst

– Har du vurdert robotfjøs?

– Ja, men det er vanskelig fordi man må opp i størrelse, og det setter arealtilgangen en stopper for. Motivasjonen min ved eventuelt å bygge nytt på sikt er ikke å bli større, men man må nesten øke produksjonen noe for å kunne forsvare investeringen ved å bygge nytt. Jeg vil drive på dagens nivå med 24 kyr i et tiårs perspektiv, og så vurdere utvidelse eller nybygg. 30 melkekyr og full oppfôring av okser kan være realistisk, men da er jeg avhengig av at det blir arealer tilgjengelig. Vi trenger også stimulans til nydyrking for å komme videre. Nybrott er kostbart, men en langsiktig investering.

Løsdriftskravet slår inn i 2030, og det er vanskelig å bygge løsdriftsfjøs til 24 kyr med lønnsomhet, mener melkebonden.

– Man bør kanskje opp i 40 dyr, en kombinasjon mjølk-kjøtt kan være en mulighet. Med 25-30 kalvinger i året har jeg potensial til å fôre opp 12-15 okser. Det er fôr å få kjøpt i markedet, men gjødselmengden blir et problem. Det er dyrt å kjøre milevis med gjødselvogn, sier Thov.

God distriktspolitikk avgjørende

Med 24 kyr går inntekter og driftskostnader, minus tilskudd, tilnærmet i null. Da er det viktig å beholde den distriktspolitikken som er og ikke bare tenke stordrift, mener Thov.

– Jeg skulle ønske at det var vilje til å heve tollvernet så forbrukeren hadde betalt mer av kostprisen. Det hadde vært mer tilfredsstillende å få betalt for hva det koster å produsere råvaren, enn subsidier. Maten er billig i Norge. Råvareprisen har ikke endret seg mye på 30 år, men kostnadene har økt dramatisk.

– Det produseres et stort volum utenom flatbygdene. Dette er landet avhengig av for å øke matproduksjonen i takt med befolkningsutviklingen. Hvis man legger ned små og mellomstore bruk blir det minus i regnskapet. Dessuten er landbruket en forutsetning for bosetting i distriktene, understreker han.

Les hele saken i Bondebladets papiravis denne uken.

Neste artikkel

Sogn og Fjordane passerer 100 mjølkerobotar