Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gikk sammen om fjøsbygging

Etter at Per og Margunn Nedrebø i Gjesdal hadde kjøpt nabogården, var ikke banken innstilt på å låne dem penger til nytt fjøs. Løsningen ble at sønnen og svigerdattera gikk inn i finansieringa av fjøset.

Åpning: Tre generasjoner i familien Nedrebø var til stede under åpningen av det nye fjøset i Gjesdal. Foto: Stian Eide

Tirsdag 21. mars ble det åpnet et nytt robotfjøs på Nevland gård Gjesdal i Rogaland. Forrige gang det ble åpnet nytt fjøs på gården var i 1959.

Per og Margunn Nedrebø har satset tungt på gården, og investert både i mer jord og i nytt fjøs. For å få det til, måtte de ha neste generasjon med på laget.

– Å bygge nytt fjøs er ikke gjort over natten. Vi begynte å planlegge i 2014. Vi hadde kjøpt nabogården, og så at det ble trangt i det gamle. Vi hadde nok dyr til å tenke på nytt fjøs, men det var ikke så lett. Vi hadde kjøpt nabogården, som jo kostet penger. Banken sa vi ikke fikk lån til nytt fjøs. Så snakket vi mer alvorlig med sønnen vår Vidar. Han og Hanne Marte var klare på at de ønsket å være med for å overta en gang. De ønsket å være med å finansiere et nytt fjøs for framtiden, sier Margunn Nedrebø.

Det ble gjort på den måten at sønnen og svigerdattera investerte i selve bygget, mens Per og Margunn Nedrebø investerte i alt som er inne i fjøset. De har lagt ned omtrent halvparten av investeringen hver.

Innovasjonsstøtte

I tillegg fikk de penger fra Innovasjon Norge. Det tok noe tid, men de fikk et betydelig bidrag.

– Innovasjonspengene for 2015 var oppbrukt da vi fant ut at vi hadde lyst til å bygge. Heldigvis har vi gode folk som jobber i Bondelaget og andre plasser. De har vært med å bidra til at indre del av Gjesdal ikke hører til Jær-regionen lenger. Dermed fikk vi søke noe før Jær-regionen til Innovasjon Norge, og fikk positivt svar i februar 2016, sier hun.

De valgte mange lokale entreprenører til arbeidet med det nye fjøset.

Nevland Gard

300 dekar dyrket mark.

500 dekar kulturbeite.

1200 dekar utmarksbeite.

Melkekvote 300 tonn (eid).

36 årskyr

170 vinterfôret sau

– Vi hadde sagt hele veien at vi ikke skulle gjøre så mye selv, for vi viste at vi har en travel hverdag. Men det er ikke slik det fungerer når du bygger fjøs. Det har vært en del sykdom blant mange av hovedaktørene, men vi sto på og brettet opp ermene. Vi hadde veldig god hjelp av venner og familie, så vi er kommet i mål, sier hun.

Ny hverdag

Ungdyra kom inn før jul, og melkekyrne kom inn 3. januar. Margunn Nedrebø sier innkjøringen i nytt fjøs har gått bra.

– Nå har Vector overtatt fôringa så nå er det mest bare å gå og se etter at ting fungerer. At kyrne ikke skiter i drikkekarene, og at alt er greit. Det er rett og slett en fornøyelse, det er bare og anbefale. Ja, det er dyrt og vi vet det ikke blir så mange ferieturer. Det blir en overgang, men vi har fått en helt annen hverdag, sier hun.

Det var avtroppende fylkesleder i Rogaland Bondelag, Andreas Byrkjedal, som fikk klippe snoren og erklære fjøset for åpent.

«Vi hadde veldig god hjelp av venner og familie, så vi er kommet i mål.»

Margunn Nedrebø
Annonse

– Det er bra en avgått og pensjonert fylkesleder i Bondelaget også kan brukes til noe. Dere har investert mange millioner her i et nytt og moderne fjøs. Det er egen velferdsavdeling, gjeldkuavdeling, og ungdyravdling. Det er ikke måte på hvor godt disse kyrne våre skal ha det i dag, men har kyrne det godt, så har og røkteren det godt, sier Byrkjedal.

– Topp moderne teknologi, melkerobot, skraperobot og helautomatisk fôring. Det er fantastisk hvor langt landbruket er kommet, og hvor moderne det har blitt. Det viktigste er likevel å se til at dyra har det godt, og det er jeg viss på at dere greier å følge opp i dette fjøset, legger han til.

Økonomisk tungt

I tillegg til å være odelsgutt er Vidar Nedrebø dyrlege. Kjøp av nabogård og bygging av nytt fjøs er et tungt økonomisk løft.

Fjøset er bygget for flere kyr enn de har mulighet til nå. Men de har planer om å utvide.

– Det er mulighet til å melke opp mot 60 i fjøset, men akkurat nå har vi 36 årskyr. På lang sikt er planen å komme opp mot 60, men det er en tung investering med kvote. Det blir i så fall gradvis, sier han.

Margunn Nedrebø sier de nå er innstilt på et lavt forbruk de nærmeste årene for å få det til, men at de ikke har tatt seg vann over hodet.

– Vi mener nei, og det gjør regnskapsføreren og. Vi vet det blir smalhans, og ikke noen ferie og eksklusivt forbruk de neste fire-fem årene. Det er et valg vi har tatt, og vi ville ikke gjort det om ikke Vidar ville være med å overta. Vi kjente det begynte å bli tungt å melke så mange kyr, og hadde ikke Vidar ville overta kan det godt være det ville vært ut med melkekyrne og inn med kjøttfe, sier hun.

De eier i dag kvote på 300 tonn, men har bygget for 400 tonn.

– Vi håper å få leid 50 tonn til i løpet av året, men det er veldig dyrt her i Rogaland, sier Margunn.

De har også 170 vinterfôret sau, men planlegger å trappe ned til 150 for å øke melkeproduksjonen.

Neste artikkel

200 maskiner og traktorer stjålet i Sverige i år