Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor velger Torgeir solceller på taket

Torgeir skal tjene penger på låvetaket.

Regnet: - Det er ingenting jeg har regnet så nøye på som dette, sier Torgeir Kinn. Solcellepanelet lønner seg, kom han til. (Foto: Privat)

Ti år anslår Torgeir Kinn det tar, før det nye solcellepanelet på låven har betalt seg selv. Anslått levetid er 30 år.

Tett i tett ligger de. 19 bortover og ti oppover. Til sammen 190 solcellepanel.

Melkebonde Torgeir Kinn fra Stavanger kikker spent opp på låvetaket sitt.

Med robot, melketank, lys, varme og annet som drar strøm, bruker han mellom 115 og 120 000 kWh i året. Melkekvoten er på 420 000 liter.

Strømregninga er høy: Gjerne 80-100 000 kroner i året.

Nå gjør han noe med det.

LES MER: Håkon produserer strøm på låveveggen

Saken fortsetter under bildet.

Nå skal låvetaket jobbe for Torgeir Kinn.

Lommeboka som avgjorde

Fornybar energi er veldig moderne. Det er klimavennlig, og skal være med på å hindre at jordkloden varmes opp raskere enn vi klarer å tilpasse oss.

Men Kinn er den første til å innrømme at motivasjonen hans rett og slett er lommeboka.

– Når jeg bruker egen strøm, slipper jeg både nettleie og elavgift, sier han fornøyd.

– Det var økonomi som var det viktige for meg. Jeg har ikke gjort dette med tanke på å redde verden eller klimaet. Men det er artig å kunne dra i den riktige retningen, også, sier Kinn.

Når sola skinner, produserer han mer strøm enn han bruker. Da selger han overskuddsstrømmen. Om natta kjøper han strøm.

Solcellepanel

Torgeir Kinn har 190 solcellepanel

Hvert panel er 1 x 1,7 meter

Hvert panel er på 270 watt, totalt 50 kilowatt ved optimale forhold

Forventet årsproduksjon: 45 000 kWh

Pris: Rundt 550 000 kroner, inkludert montering

– Det går helt av seg selv, uten at jeg trenger å tenke på det, sier han.

Produserer strøm ved overskyet vær

«Når jeg bruker egen strøm, slipper jeg både nettleie og elavgift»

Torgeir Kinn
Annonse

Kinn begynte som strømprodusent i slutten av april.

Han går over gårdsplassen og inn på låven. Snart skal han montere en kommunikasjonsenhet der, som skal fortelle ham blant annet hvor mye strøm han har produsert den siste måneden, hvor mye han har brukt selv, og hvor mye han har solgt. Da har han full oversikt.

Ved optimale forhold skal panelet hans produsere 50 kilowatt i timen.

Han kikker på displayet på omformeren som gjør likestrømmen fra solcellene om til vekselstrøm til nettet.

Les mer:

– Nå produserer det 14 kilowatt, men nå er det overskya. Som regel ligger det på litt over 40 hvis det er sol. En gang i mai var det over 50! Den største strømproduksjonen jeg har hatt på et døgn, er 370 kilowattimer. Men det er på denne tiden av året anlegget produserer best, for det er nå det er mest sol. Ikke fordi det er så mye sol nå om dagen, men det er i alle fall lys, sier han, ironisk over den norske sommeren han har opplevd så langt.

Saken fortsetter under bildet.

Fra omformeren kan Torgeir lese av produksjonsdata.

Antatt årsproduksjon: 45 000 kWh

Da Kinn bygde fjøs for fem år siden, ofret han ikke solceller en tanke.

– Vi som har så lite sol – jeg trodde ikke det ville være aktuelt noen gang, forklarer han.

Men for tre år siden så han en vindmølle-video på internett. Han ble inspirert. Det blåser jo mye på gården. Kanskje han kunne utnytte det til sin fordel?

Han tok kontakt med en dansk leverandør, som tilfeldigvis hadde både vindmøller og solceller. Leverandøren regnet på det. Svaret kom som en overraskelse på Kinn: Det ville være mer lønnsomt med solceller.

Les hvor mange kilowatt Kinn kommer til å produsere i Bondebladet nr. 28.

LES MER: Slik gjødsler Egil miljøvennlig med N-sensor

Neste artikkel

Svenske kalkuntyver straffet