Norsk matkorn avhengig av dyra

De kraftfôrkrevende produksjonene er i noen sammenhenger betegnet som "importbaserte", ved at en del kraftfôrråvarer importeres.

Dette blir feil, mener Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Han mener det er avgjørende med en allsidig norsk husdyrproduksjon, for å få en fleksibel avsetning av det norske kornet.

- Svin og kylling bruker kraftfôr basert på mest mulig norske råvarer, og ingen bruker større andel norsk fôrkorn. I år med lite norskfôrkorn, kanaliseres importråvarene i stor grad til kylling, men det speiler bare at vi som produserer fôr bruker de råvarene som er tilgjengelige på en mest mulig effektiv måte. De årene hveteavlinga holder matkvalitet, øker importen. I år med mindre norsk mathvete, og dermed mye norsk fôrkorn, øker andelen av norske råvarer, sier han.

Ikke nok norsk fôrkorn

Knut Røflo presiserer at det ikke importeres kraftfôr.

- Kraftfôret produseres i Norge, men vi importerer de råvarene vi ikke har naturgitte forutsetninger for å produsere her. Vi importerer noe korn, men det er fordi den norske fôrkornproduksjonen er lavere enn behovet, sier Knut Røflo.

En viktig grunn til at andelen norske kraftfôrråvarer har gått ned, er at husdyrproduksjonen har økt, mens den samlede kornproduksjonen har sunket. Dermed er selvforsyning i stor grad et spørsmål om å ta vare på den norske kornproduksjonen.

Sikker og fleksibel avsetning

Kornavlingene varierer fra år til år, både når det gjelder mengde og kvalitet. Samtidig er det avgjørende for økonomien til produsentene å få jevnlig avsetning for kornet sitt.

- Eksport av korn fra Norge er ikke et alternativ. Dermed er det avgjørende at norsk korn brukes mest mulig rasjonelt og at det er en viss dynamikk i omsetninga av korn.  I år har vi en lav norskprodusert mathveteandel, men fordi vi har en innenlandsk kylling og svineproduksjon er det god bruk for all norsk hvete så lenge den holder fôrkvalitet, sier Røflo.

Gjensidig avhengighet

Røflo mener husdyrbøndene ønsker å se helheten i landbruket, og at de føler ansvar for kornproduksjonen.

- Jeg opplever at husdyrprodusentene er veldig klare på at det er en styrke at norsk husdyrproduksjon er basert på norske ressurser til rett kvalitet. Jeg opplever at det er unisont, sier han.

For å sikre at husdyrprodusentene har et marked, er grensevernet for kjøtt og melk helt avgjørende.

- Svin bruker mest norsk korn av alle. Vi må se på helheten mellom korn til mat og fôr, og mellom grovfôr og kraftfôr. Et norsk grensevern og dermed mulighetene for å produsere eksempelvis svinekjøtt i Norge er kjempeviktig. Kommer vi i en situasjon som svenskene, hvor svineproduksjonen på relativt kort tid er redusert til en tredel, ville det gitt en reduksjon fra 1,5 millioner slaktegris til 500 000. Da ville vi fått 200 000 tonn bygg som ikke hadde hatt noe marked, sier Røflo.

Fleksible fôrsedler

I løpet av de siste årene er andelen norske råvarer i kraftfôret redusert. For fett og protein har importandelen økt markant.

Her er endringer i regelverket viktig å ha i mente, mener Røflo. Bruken av kjøttbenmel, destruksjonsfett og fiskemel ga mer plass til norsk korn.  Marint og animalsk protein er høykonsentrert protein som nå er erstatta med vegetabilske proteiner. Soyamel inneholder omkring 40 prosent karbohydrater og fiskemel inneholder ikke karbohydrater i hele tatt

- I noen tilfeller er innholdet av protein og fett i fôret økt. Dette har vært lønnsomt for husdyrprodusenten og har så langt ikke gitt markedsforstyrrelser for fôrkornomsetninga. Både Felleskjøpene og andre fôrselskap har kort og godt gjort jobben sin, sier Røflo.

Plass til mer norsk korn

Dersom fôrprodusentene velger mer konsentrerte proteinkilder, kan mengden karbohydratråvarer øke, og dette gir muligheter til å øke avsetningen på norsk korn ytterligere. Når tilgangen på norsk korn er begrenset, slik som i dag, blir dette mindre aktuelt, men denne situasjonen kan endres.

- Sammensetningen av fôret er fleksibel og i stadig utvikling. Norske husdyr bruker generelt mye norsk korn og det er mulig å endre fôrseddelen slik at en kan bruke noe mer. Framover blir det viktig å kunne øke den norske produksjonen av korn til både mat og fôr. Her er Landbruksmeldninga klar og her ligger et ansvar for framtidige generasjoner, sier Røflo.