Nisjeprodusenter i Bondelaget

I serien om hvorfor bønder står i Bondelaget, er turen kommet til Østfold-bøndene Trude Johanne og Tord Svenneby.

Ekteparet driver garden Løken i Trøgstad, som er på 200 mål dyrka mark og 60 mål leiejord, som brukes til korn. Gardsskogen er på beskjedne 50 mål, og bidrar knapt nok med vedforsyning.

Heltidsbønder

Trude og Trond er likevel heltidsbønder med full sysselsetting på garden for begge ektefeller, takket være gardens produksjon av Livèche-kylling. Dette er et gourmetprodukt som bare framstilles på to andre gardsbruk her i landet, begge også i Østfold.

«Livèche» er det franske ordet for løpstikke, som inngår som smakstilsetning i fôret til Svennebys kyllinger. Planta kalles en kjærlighetsurt, angivelig for sine afrodisiske virkninger på både fe og folk.  Sammen med tilgangen til uteliv gir det grunnlag for markedsføre kyllingen som «oppvokst på luft og kjærlighet».

Kyllingene får kun vegetabilsk fôr (halvparten havre) levert av lokale Trøgstad kornsilo og mølle. De fôres opp over 65 dager til 2,6-2,7 kilo slaktevekt, mer enn dobbelte av standard Prior-kylling.  Avlsmaterialet er også et annet (Ross Rowan).

Spissprodukt

Nortura står for det meste av omsetningen, men Svenneby-familien er sin egen grossist til en del kunder i Stor-Oslo-området og eget fylke. Markedet er restauranter, hoteller og dagligvareforretninger med særlig velassortert ferskvareutvalg.

Kvaliteten har tre år på rad gjort Livèche-kyllingen til regional representant i finalen i Det norske måltid - det nærmeste vi kommer et «spesial-produktenes NM» her i landet.

Les også: Ville hatt det verre uten Bondelaget

Ros og ris

- Er Bondelaget tilstrekkelig engasjert i dere som produserer nisjeprodukter?

- Tja, vi har ingenting å klage på. I Østfold Bondelag er de i alle fall flink til å promotere lokalmaten slik vi kan forvente. Og vi må også gratulere Norges

Bondelag med valget av Østfold-kokken Knut Øraas som regjerende bondelags-kokk! Han er fantastisk til å fremme lokale råvarer, erklærer paret.
Noe mer forbeholdne er de om Bondelagets generelle innsats for fjørfe:

- Der er Bondelaget ikke spesielt god. Når kyllingen ikke er med i målprissystemet, er det ikke så mye konkret organisasjonen gjør for den, sier Tord.
Han ønsker seg et større bidrag til å få ned fôrkostnadene i form av økt prisnedskrivingstilskudd på kraftfôret enn hva som er tilfelle i dag. Det ville komme bonden direkte til gode i form av økonomi.

- Lite å tjene på å gå ut

Fra denne frustrasjonen og til utmelding, er det imidlertid et langt steg for Trøgstad-paret.

Tord har alltid vært organisasjonsbevisst, og sto i LO også da han var lønnstaker i ungdomsåra. Både han og Trude har vært bondelagsmedlemmer siden de overtok korndrifta på Løken etter hennes far i 1997.  

- Det har nok hendt at vi har vurdert å hoppe av etter skuffende jordbruksoppgjør. Men hva har vi å tjene på det, ut over å spare kronene til kontingenten på kort sikt? På lang sikt vil det jo bare svekke organisasjonen og gi enda mindre forhandlingsstyrke - noe som går ut over oss sjøl.

Bondelaget forhandler med Regjeringa om våre vilkår, og uten flest mulig medlemmer i ryggen vil krava uten tvil stå svakere. Dette gjelder for både

Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget. Det er viktig å stå sammen. Da er det tyngre å knekke oss enn om vi står der én og én, sier paret.

- Har ikke fallhøyden en tendens til å bli vel stor i oppgjørene?

- Jo, det blir jo gjerne fremmet krav fra faglaga som Staten besvarer med et tilbud på halvparten - for så å møtes på midten. Men da kan en jo se det slik at det er viktig å starte høyt. Og krava er jo begrunnet. De ligger på det faglaga mener vi trenger.

Hvem betaler?

- Noen kolleger velger likevel å være uorganisert?

- Det må være opp til hver enkelt. Men det kan jo diskuteres om de burde nøye seg med Statens tilbud.

- Det høres sikkert hardt ut å si det, men det som framforhandles ut over dette, er det jo vår forhandlingsapparat som sørger for. Og det er de vi som betaler gjennom kontingenten, svarer Tord.  

Les også: Klar tale fra indre Agder

Sosialt fellesskap

Jordbruksavtalen er ikke ekte-paret Svennebys eneste motiv for å spandere bondelagskon-tingenten. Trude framhever også medlemsfordeler som forsikringsordningene og ikke minst det sosiale fellesskapet - både i gode og onde dager.

Et eksempel på det siste var mange telefonsamtaler med fylkesbondelaget som holdt kampmotet oppe under fugleinfluensaen i 2008. Da havnet garden innenfor Mattilsynets tiltakssone og et helt innsett med friske og sunne kyllinger til millionverdi måtte destrueres - uten annen kompensasjon enn egen forsikring.

 Begge har for øvrig sjøl tatt sin tørn med verv - Trude som fast møtende i fylkesstyret; Tord i lokallaget, der han også har vært leder et år.

- Sats på omdømmet

Trøgstad Bondelag er kjent for høy aktivitet med bondekafé og pubkvelder der bønder som jobber mye alene kan treffe kolleger. Store årlige Åpen gård-arrangementer på bygdemuseet trekker også opptil 1200 besøkende

- Det er mye dugnadsarbeid som er et slit mens det står på, men moro etterpå; ikke minst fordi lokallaget vårt får mange gode tilbakemeldinger fra det lokale publikum, sier Tord.

Og omdømmebygging er noe paret er enige om at også Norges Bondelag bør satse mer på også på landsbasis:

- Vi får høre at vi får masse tilskudd og er en belastning for samfunnet. Og så er vi «bare hjemme» attpåtil. Vi savner mer respekt for yrket vi driver!