På sporet av norskættede kyr i Canada

Da Mari Bjørke nylig besøkte Canada, tok hun turen innom tre melkeprodusenter som driver bevisst krysningsavl. Hun er blant annet leder for organisasjons- og kommunikasjonsarbeidet i Geno.

Bondebladet ble med, for å finne ut hvordan det går med de norskættede kyrne.

Geno Globals samarbeidspartner i Canada, ABS Global, tok oss med på gardsbesøk. To melkeprodusenter fortalte om sine erfaringer med å krysse Holstein med blant annet Norsk Rødt Fe (NRF). Den tredje har drevet krysningsavl med andre liknende raser i flere år, og vurderer nå NRF.

Etterspurte egenskaper

Bønder ute i verden har fått øynene opp for NRF-kyrnes spesielle egenskaper. De norske kyrne er bevisst avlet på et bredt spekter av egenskaper, men til syvende og sist er det de egenskapene som er nærmest knyttet til produksjon som teller.

- Bøndene ønsker først og fremst økt fruktbarhet og økt levealder for kyrne, forklarte Direct Sales Manager hos ABS, Doug Helm på veien ut.

En viktig grunn er at canadierne får hele sin inntekt fra melkeprisen. Volum er dermed avgjørende. Spørsmålet enkelte stiller seg, er nå om Holsteinkyrne er avlet så ensidig på nettopp dette, at det går ut over den samlede lønnsomheten.

- De krysser inn med NRF for å få de egenskapene Holstein en gang hadde, sier han.

Denne kalven har en Holstein-mor og en NRF-far.

Prater ku og avl

Vi gransket stamtavler sammen med de tre bøndene som tok imot oss.

- Hvordan er erfaringene så langt?

Bøndene dro litt på det. Alt er ikke like målbart, men de ser endringer.

- Alt er bedre. I det store og hele vil jeg si at krysningene er mindre og at jeg har mindre problemer. De bruker mindre fôr, har mindre mastitt og det kreves mindre klauvskjæring. De varer lengre også. Med Holstein regner jeg med at jeg ville fått omkring 2,5 kalver per ku. Med krysningene håper jeg å få mellom tre og fire, sier Harry van der Nieuwelaar

Han flyttet fra Nederland til Canada for 15 år siden og kjøpte gard. Han begynte med Holstein, men har krysset inn med flere andre raser. Først krysset han med MRI (Meuse Rhine Issel), og etter hvert NRF (Norsk Rødt Fe) og SRB (Svensk röd og hvit bodskap).

Nieuwelaar mener NRF har mange av de samme egenskapene som de andre rasene han har brukt.

Bedre økonomi

- Hvordan er melkeytelsen?

- Den har gått noe ned, men samtidig er fettinnholdet høyere, sier Nieuwelaar.

Fettet i melka er viktig, for det gir tillegg i prisen.

Han mener mange forhold spiller inn når det gjelder avl. I det store og hele er han opptatt av genetisk variasjon. Det er nettopp det han mener er noe av problemet i moderne husdyravl, og det er derfor han velger å kryss inn forskjellige raser.

Om han vil råde andre til å gjøre det samme? Svaret er ikke entydig.

- Det som virker for meg, virker ikke nødvendigvis for andre, sier han.

Harry van der Nieuwelaar er melkeprodusent i Ontario, Canada. Han krysser Holstein med NRF og andre liknende rase

Produksjonssykdommer

Nederlenderen Roelf Hovig driver gården Worklust Holstein i Ontario. Da han flyttet dit for 12 år siden, var det verken dyr eller maskiner på garden.

I begynnelsen hadde han en del oppstartsproblemer, med mastitt, melkefeber og ketose. Han var svært overrasket, siden han ikke hadde hatt slike problemer i Nederland. Hovig kom til at Holsteinkyrne er avlet for ensidig på ytelse og begynte etter hvert å krysse inn andre raser. Da forsvant problemene.

Nå har han 50 melkekyr, driver 45 hektar sammen med kona og er svært fornøyd med resultatene i produksjonen.

- Jeg er en heldig mann. Jeg har en gard og ei flott kone, sier Hovig.

Hovig viser fram ei ku med 25 prosent Holstein, 50 prosent SRB og 25 prosent MRI. Norsk rødt fe har han ennå ikke prøvd, men det kan absolutt være aktuelt..Utfordringen er å finne den rette oksen, som gir gode produksjonsdyr. Det gjelder i all avl. Kanskje, tror han, kunne problemene vært løst med å finne en god Holstein-okse også, men det fikk han ikke til.

Bedre melkepris

Ytelsen har gått ned fra rundt 10 000 til 9 000 kg etter at han begynte med kryssavl. Samtidig kan han også fortelle om økt fettinnhold og høyere proteininnhold.

Også han har fått høyere literpris for melka. Gjennom året får han nå en snittpris på 87 cent per liter melk.

- Dette er 10 cent over det som er vanlig i området, sier han.

I tillegg forteller han at fôrkostnadene har gått ned, og når regnskapet skal gjøres opp mener han økonomien er mye bedre enn om han hadde holdt fast ved rene Holsteindyr.

Nederlenderen Roelf Hovig er melkeprodusent gården Worklust Holstein i Ontario.

Storfamiliebedrift

Vår siste bonde er Jason Buchner som driver melkeproduksjon sammen med en hel storfamilie. Faren, onkelen, broren, søsteren og en fetter deltar alle i drifta.

Da bondebladet var innom, melket de daglig 193 kyr, tre ganger daglig..

Ytelsen ligger på rundt 12 000 kg, med en fettprosent på mellom 3,4 og 3,6. Melkeprisen ligger vanligvis på 74 cent per liter.

Inseminerer selv

De gjør all inseminering selv, og her spiller Jason en viktig rolle.

I første runde inseminerte de ti kyr med NRF-okser, og nå er det både første og andre generasjons NRF-dyr i fjøset. Omkring halvparten har de krysset tilbake med Holstein i andre generasjon.

Jason synes foreløpig ikke han har funnet de store forskjellene mellom krysningskyrne og de rene Holsteinkyrne, men også han snakker om at ytelsen ligger litt lavere og at fettprosenten er høyere. Det er færre problemer med klauvene.

Fruktbarheten har også gått opp, og de trenger færre forsøk på insemineringer for hver kalv. Vanligvis regner de med å bruke 3,5 doser sæd for hver Holsteinkalv de får. Dette regnes som veldig bra etter canadiske forhold.

Genos Mari Bjørke smiler og skynder seg her å føye til at hun er vant til lavere tall fra Norge, hvor gjennomsnittet for NRF ligger på 1,62.

Jason Buchner river melkeproduksjon sammen med faren, onkelen, broren, søsteren og fetteren.