God framtid i avløseryrket

- Jeg har alltid vært veldig interessert i bondeyrket. Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene gjennom året, og derfor trives jeg svært godt i avløseryrket, sier landbruksavløser Lars Erling Spydevold fra Varteig i Østfold, som har vært i denne jobben siden begynnelsen av 90-tallet.

Lars Erling Spydevold (39) jobber som avløser på fem forskjellige gårdsbruk som alle ligger i Fredrikstad kommune. På disse gårdene er det både melke- og storfekjøttproduksjon, svinehold og korn.

Bondebladet møter avløseren når han jobber hos Jens Martin Stenrød, som driver svine- og kornproduksjon i Borge. På denne gården jobber Lars Erling tolv-tretten uker i året.

Landbrukstjenester Østfold

Spydevold er ansatt i Landbrukstjenester Østfold, mens avløserringen heter Borge. I denne ringen begynte Spydevold i 1995. Før dette var han avløser på frilandsbasis.

- Jeg har bestandig vært veldig interessert i bondeyrket. Det å dyrke jorda og arbeide med dyr er både meningsfylt og trivelig arbeid. Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene gjennom året, og derfor trives jeg svært godt i avløseryrket, sier Lars Erling Spydevold.

Han kommer fra gård, men er yngst i søskenflokken.

Spydevold legger ikke skjul på at det har mye å si for trivselen og motivasjonen som avløser, hvor flink bonden som arbeidsgiver er til å legge til rette for meningsfylte arbeidsoppgaver. I så måte er Spydevold heldig som jobber i nettopp Borge avløserring.

Være en ressurs på gården

- Ja, skyter Jens Martin Stenrød inn, - man vernes i kraft av sin kompetanse på mange områder. Lars Erling er for eksempel en veldig dugelig snekker og han er teknisk interessert. Han er nyfiken og oppdatert på det som skjer i landbruket. Da kan han komme på gården og være en ressurs i kraft av dette. Samtidig får han en et variert arbeid.

Lars Erling tar også naturlig del i prosjekter i forhold til maskiner og vedlikehold av bygninger.

Stenrød holder fram at avløsere med slik kompetanse ikke skal ha feiing eller vasking av grisehus som hovedjobb. Da blir det for ensformig - sjøl om man på gårdsbruk skal kunne gjøre alt som skal gjøres.

- I den grad avløseren er rustet med diverse kapasitet og ressurser, kan han eller hun verne seg mot en traurig arbeidsdag, slår Stenrød fast.

Han understreker at dette absolutt ikke er et lavstatusyrke. Ansvaret er langt større enn som så:

- Lars Erling er en som tar «hele butikken» om det skjer noe. Han er klar til å ta over alt arbeidet på en gård hvis det virkelig smeller. Derfor er beredskapsdelen en viktig del av avløseryrket, men det er en utfordring å finne avløsere av et slikt kaliber, framholder Jens Martin Stenrød.

Nettopp dette er også tryggheten ved å være med i avløserring.

Ikke bare «drittjobbene»

- Nå utover høsten, når kornet er i hus, tenker vi på å gjøre noe med bygningene, og vi har også en del grøftingsarbeider på gang. For å si det sånn: Lars Erling er mye bedre med gravemaskinen enn jeg er! Da tar jeg heller spaden, sier Stenrød.

Med dette mener han å si at det er feil av mange bønder å ta de mest attraktive arbeidsoppgavene sjøl, og la avløseren ta «drittjobbene». Igjen; som avløser med allsidighet er du vernet mot enkle og ensformige arbeidsoppgaver.

- Det påhviler landbruket et ansvar når det gjelder å gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver, slår Stenrød fast.

For få avløsere i Norge

- Vi må ha i bakhodet at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte avløsere i Norge. Det kritiske punkt er derfor hvordan vi skal få fylt stillingene rundt om i landet, framholder Stenrød.

- Det ligger et viktig ansvar på Norske Landbrukstenester i å kunne formidle kvalifisert arbeidskraft over hele landet.

Stenrød peker i den forbindelse på at mange ungdommer kommer i kontakt med avløseryrket gjennom interesse for dyr. De liker å stelle ku, gris og sau, men de er gjerne mindre gode til andre oppgaver. Dermed blir anvendeligheten lavere. Samtidig må en som arbeidsgiver være innstilt på å gi avløseren mulighet og tid til å heve ferdighetsnivået på områder som avløseren i utgangspunktet ikke har særlig kjennskap til. Det må være rom for å «prøve seg».

Stenrød mener også at det er viktig å få dyktige utlendinger inn som avløsere, men det er av stor betydning at de innlemmes i systemet innenfor Norske Landbrukstenester og blir betalt etter tariff.

Kontinuitet

Lars Erling Spydevold har ingen planer om å se seg om etter noe annet å gjøre. Det eneste som kan påvirke noe sånt, er rett og slett landbrukets framtid. Han klager heller ikke på lønna.

Avløserne i Østfold og Akershus møtes for øvrig hver vår til faglig påfyll og sosialt samvær.

- Det er også fint, fortsetter Spydevold, - at dette er sju og en halv timers arbeidsdag, med fri hver helg. Jeg jobber likevel i helgene når det er behov det.

- Når man som Lars Erling er gift og har to barn, er det viktig å tenke på at avløseren skal ha plass til disse. Ellers oppnår vi ikke kontinuitet i yrket. Det må være rom for samme livsløp som andre arbeidstakere har. Arbeidstiden er med andre ord en viktig sak i forhold til rekrutteringen, sier Jens Martin Stenrød.

Kraftig redusert

Tal på dagar/timar ferie og fritid ein bonde får for tilskotet er kraftig redusert då utviklinga på tilskot ikkje følgjer kostnadsutviklinga, seier nestleiar i Norske Landbrukstenester, Liv-Julie Wågan.

Sjølv om løna til avløysarane er låg i forhold til mange andre yrkesgrupper, er timeprisen bonden må betala for kvalifisert arbeidskraft i 2011 kroner 213,20, inklusive sosiale utgifter, forsikringar og administrasjon, held Wågan fram.

Ein bonde med maks tilskot på 66.600 kroner vil då kunna få ferie- og fritidsavløysing i ca 312 timar - eller ca 41,5 dagar.

I 1999 kosta arbeidskrafta kroner 137,70 per time, og maks tilskot var 48.000 kroner. Same bonden fekk då ca 348,5 timar, eller ca 46 dagar ferie- og fritidsavløysing for tilskotet.

- For å følgja kostnadsutviklinga burde maks tilskot ved ferie og fritid minimum vore 74.300 kroner i 2011, slår Liv-Julie Wågan fast.

Når det gjeld avløysing under sjukdom, er den reelle kostnaden i 2011 på 1599 kroner, mens tilskotet frå 1.januar 2011 er på 1250 kroner per dag. Dette medfører ein eigendel per dag på 349 kroner. Ved langvarig sjukdom er dette ei stor økonomisk belastning i tillegg til sjukdomen. I verste fall økonomisk ruin, seier Wågan.

For å følgja kostnadsutviklinga burde maks tilskot per dag under sjukdom vore minimum 1600 kroner i 2011, meiner Liv-Julie Wågan.

LES HELE SAKEN I BONDEBLADET.