Halvparten av pelsdyrfarmene sertifisert

Norges Pelsdyralslag har innført en obligatorisk sertifiseringsordning. I løpet av 2011 skal samtlige norske pelsdyrfarmer sertifiseres.

Sertifiseringa skal sikre at velferden for det enkelte dyr ivaretas systematisk hver eneste dag, og at regelverket følges i hele næringa.

Ordninga er obligatorisk for alle i Norge som driver med pelsdyr, og som vil omsette skinn gjennom kanalene til Norges Pelsdyralslag. Sertifisering er også en forutsetning for medlemskap i Norges Pelsdyralslag.

- Et godt og tydelig regelverk er viktig for næringa vår. Og vi har ingenting å skjule. Alle som ønsker det kan få komme på besøk på farmen min, sier Arne O. Sæter, som driver Øyasetra Pelsdyrgård i Surnadal på Nordmøre.

Bestandig åpent hus

Sæter har aldri fått noen negative tilbakemeldinger på pelsdyrholdet fra sambygdinger; heller tvert imot.

- Jeg har bestandig hatt åpent hus for folk og for media, slik at de kan få et skikkelig innblikk i driftsformen og hvordan dyra har det her, framholder Arne O. Sæter.

Det ligger en campingplass like ved pelsdyrfarmen, og hver sommer er det turister som ønsker å se farmen.

- Det er svært viktig å la folk få se pelsdyrfarmen og synliggjøre det man holder på med. Da reiser de hjem igjen med god informasjon om hva dette går ut på. Mange drar herfra med en helt annen holdning enn da de kom, sier Sæter.

Bruket hans i Øvre Surnadal er for lite til å satse på andre husdyr enn pelsdyr. Derfor begynte Sæter med revehold i 1985. Han startet i det små, og driver i dag blårevproduksjon basert på 216 tisper. Dette utgjør ca to årsverk.

I år har tispene fått om lag 1650 valper som skal slaktes og pelses i siste halvdel av november.

Medregnet hanner har Sæter 245 voksne dyr på farmen.

Gode priser på blårev

Arne O. Sæter gjør alt arbeidet på farmen sjøl, men har god hjelp av familie og en annen pelsdyroppdretter i distriktet under avløsning. Han har også en kar med seg i pelsinga.

Sæter er veldig godt fornøyd med blårevprisene for tida, men de har svingt en del i åras løp. I år ser det ut til å bli en snittpris på omkring 1000 kroner per skinn.

Arne O. Sæter jobber i tillegg som linjerydder, og de siste ti åra har han også jobbet for Norsk institutt for naturforskning. Han teller gytefisk og driver undersøkelser på ungfiskbestand og smoltproduksjon i elva Surna, som er et nasjonalt laksevassdrag som renner rett forbi farmen til Sæter.

Han har drevet med jakt og fiske i alle år, og ble fasinert av pelsen på rødreven. Slik begynte interessen for pelsdyr.

- I det hele tatt er jeg fasinert av det håndverket som det blir av pelsproduksjon, for dette ér virkelig skikkelig håndverk, slår Sæter fast.

Pelsdyrmiljøet er lite på Nordmøre. Det er to farmere i Surnadal, og én i nabokommunen Rindal - men det er ikke langt til Sør-Trøndelag, som har et solid pelsdyrmiljø. Arne O. Sæter er for øvrig nestleder i Midt-Norsk Fôr.

Investert

Arne O. Sæter har investert 2,5 millioner kroner de siste tre åra i nye bygg og restaurering av de eldre bygga, i tråd med de nye forskriftene for hold av pelsdyr. I tillegg har han bygd fôrlager og insemineringsrom.

Sæter fikk rentestøtte på et lån på 1,6 millioner kroner og støtte på 20 prosent av kostnadsoverslaget fra Innovasjon Norge.

Sæter driver 100 prosent inseminasjon, og sæden tappes fra egne hanner. Det er Sjur G. Skuggevik som foretar inseminasjonen.

Når tispene er ferdig inseminert, så plasseres de ut i husa som de skal valpe i - og kasse settes ut i naborommet med åpning mellom, slik at tispene skal bli godt kjent med valpekassen.

Den gamle løa er omgjort til flåing og pelsing. Her er også pelslageret.

Avliving av dyr blir utført med strøm og spesielt utstyr som er utviklet for dette. Avliving skal skje ute av syne for andre dyr, og det utføres i mørke med hodelykt.

Dyra blir lagt til avkjøling på spesialvogn før slakteprosessen. Skrottene lagres i container tildekket med presenning, og hentes av godkjent transportør.

- Svært god dyrevelferd

- Pelsdyrholdet ligger ikke tilbake for andre husdyrproduksjoner her i landet når det gjelder dyrevelferd.

Dette sier John Folde Engdal, som er revisor i KSL-systemet og ansatt som produksjonsrådgiver i Tine. Han er en av sju revisorer som er utdannet til å foreta sertifiseringsrevisjoner av pelsdyrfarmer.

- Jeg er glad for at revisorene er tilknyttet andre husdyrproduksjoner. Dermed er det ikke «bukken som passer havresekken», slår Arne O. Sæter fast.

TILLITSFULLE: Revisor John Folde Engdal (t.h.) sier at dyra hos Arne O. Sæter er svært rolige og tillitsfulle. 

John Folde Engdal har til nå gjennomført ca 30 sertifiseringsrevisjoner i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge, og han forteller at systemet er godt mottatt av alle han har vært hos.

Hittil er om lag halvparten av landets farmer sertifisert.

Systemet er slik at oppdretteren i forkant fyller ut skjema med informasjon om alt som vedrører farmen og dyra. Dette er en såkalt egenrevisjon. Melding om utført egenrevisjon sendes NPA som legger ut revisjonsoppdraget til en av revisorene. Denne tar så kontakt med oppdretteren og avtaler tid for revisjonsbesøk.

Intervju og befaring

Revisor John Folde Engdal starter med en kort gjennomgang om hvordan revisjonen skal foregå. Dette følges opp av et intervju med oppdretteren hvor både historikk og dagens drift blir gjort rede for. Etterpå er det oppdretterens utfylte egenrevisjon som står i fokus. Denne er svært detaljert med til sammen 53 kravpunkter som omhandler alle områder av drifta.

Engdal sjekker blant annet om det er samsvar mellom det som er registrert i egenrevisjonen og de forhold som faktisk råder i farmen. Dette gjøres blant annet ved befaring i farmen, med fokus på dyrevelferd og oppstalling. Revisjonen avsluttes med et sluttmøte med oppsummering, framlegging av avvik og observasjoner /forbedringspunkter.

Dette sammenfattes i en revisjonsrapport som sendes til oppdretter og  Norges Pelsdyralslags sertifiseringsgruppe. For at sertifikat kan utstedes må eventuelle avvik gitt under revisjonen være lukket innen gitte frister, samtidig som det er gitt tilbakemelding om dette, sier Engdal.

God plass å ha pelsdyrfarm på

Farmen til Arne O. Sæter ligger på flat og selvdrenerende tomt, som ifølge Engdal er en god plass å ha pelsdyrfarm på. Det er skog rundt, som gjør at området er lunt.

Farmen har yttergjerde med låsbar port. Det er også lås på samtlige hus.

Vannforsyningen kommer fra privat brønn. - Revene får det samme vannet som jeg drikker, forteller Sæter.

Dyra har tilgang til vann via et automatisk flottøranlegg. Dersom strømmen skulle gå, noe som nesten ikke skjer, så er det skåler i hvert bur.

De isolerte fôrtankene er plassert i eget fôrrom i den nybygde isolerte driftsbygningen som i tillegg inneholder oppholdsrom og insemineringsrom. Siloer og fôringsutstyr vaskes mellom hver leveranse.

Fôringa foregår manuelt til valpinga er over, for kontaktens skyld. Ellers fôres det med maskin.

På farmen er også avløp i hus med en slamkumme. Denne tømmes av en som driver med husdyrgjødsel.

Omfattende utbygging 

Dyra er oppstallet i 12 hus med en snittlengde på 50 meter. Pelsdyrgården har gjennomgått en omfattende utbygging og restaurering de siste åra. Således holder både pelsdyrhusene, burinnredninger og driftsbygning høy standard. De aller fleste bura inngår i et fleksibelt system med innbyrdes luker.

Trygge og harmoniske dyr

Bura er utstyrt med liggehyller, slik at dyra kan ligge høyt og observere. Dette gjør dem tryggere og mer harmoniske, sier Sæter.

Han benytter aktivitetsobjekter av tre og av bein av storvilt, som fornyes etter behov.

I valpingsperioden får tispene en bit hjortekjøtt for å bli mer tillitsfulle, i tillegg til at Sæter får sjekket forholdene i valpekassene.

Eventuelle dyr som trenger behandling, settes i en egen sykeavdeling.

John Folde Engdal finner at dyra hos Sæter er svært rolige og tillitsfulle. Sæter går regelmessige velferdsrunder i tillegg til selve fôringsrundene. Alle dyr får tilsyn minst to ganger per dag.

Det føres for øvrig lister over daglig tilsyn.

- Alle dyr som skal brukes i avl skal ha god helse og et godt lynne. Valpene som rekrutteres i avl er derfor etter mødre som har gode morsegenskaper og store, jevne kull. Avlshannene skal også være friske og rolige.

Ved avvenning får valpene gå sammen, bortsett fra at store kull deles i to grupper i fleksible bursystem. Avlstispene fôres godt for å komme i normalt hold.

Dyr som kjøpes av andre oppdrettere blir journalført, og behandles mot øremidd og innvollsnyltere. Sæter driver også forebyggende behandling av alle avlsdyr i januar/februar hvert år med Ivomec.

- Ryddig og ordentlig

- Pelsdyrgården til Arne O. Sæter gir et ryddig og ordentlig inntrykk. Vegetasjonen mellom pelsdyrhusa holdes rutinemessig lav. Bur og pelsdyrhus rengjøres og desinfiseres ved behov. Oppdretten kan også dokumentere å ha deltatt på kompetansegivende kurs innen dyrevelferd. Befaringen og Sæters beskrivelse av egne rutiner viser at han har stort fokus på orden og ryddighet, samt på å ivareta både dyrevelferd og arbeidsmiljø, og skulle således ligge svært godt an til å bli sertifisert, sier John Folde Engdal.

Besøk av veterinær og Mattilsynet

Pelsdyrnæringa er også i ferd med å etablere en ny helsetjenesteordning for pelsdyr, hvor farmene vil få fire årlige besøk fra veterinærer som er spesialister på pelsdyr.

Arne O. Sæter synes dette er veldig viktig i forhold til å dokumentere dyrevelferden. Anders Moen har vært fast dyrlege hos Sæter siden 1990.

I tillegg kommer Mattilsynet på uanmeldte besøk. De har vært hos Sæter, og hadde ingenting å sette fingeren på.

Mattilsynet konkluderer i sin rapport med at farmen til Arne O. Sæter er svært veldrevet, med godt vedlikeholdte og delvis nye bur. Dyra er rolige og tillitsfulle, og eieren er svært bevisst på god dyrevelferd gjennom gode driftsrutiner.

- Mattilsynet kan svært gjerne gjennomføre hyppigere tilsyn, og komme oftere uanmeldt. Det er av stor betydning at allmennheten kan ha tillit til at myndighetene håndhever regelverket, sier Arne O. Sæter.